BAFTA-prisvinner til Spilltanken

Se Spilltankens program og meld deg på konferansen her!

At dataspill har en sterk posisjon i barne- og ungdomskulturen er noe som er kjent for mange. Gjennom Spilltanken ønsker vi å se nærmere på hvordan mediet kan se ut i DKS, og her vil Bøhler være blant innleggsholderne.

– Opplevelsesrike spill

Hun startet Sarepta Studio i 2010 sammen med andre studenter etter at hun hadde fullført spillstudiet ved Høgskolen i Hedmark samme år. Selskapet fra Hamar produserer visualiseringsprodukter og ikke minst tankevekkende dataspill i en særegen stil.

– Vårt hovedfokus er å skape noe tankevekkende som har høy kvalitet. Det skal være opplevelsesrike spill og digitale medier brukeren ikke glemmer med det første, har Bøhler tidligere uttalt til Hamarregionen. BAFTA-prisen de vant med My Child: Lebensborn, i samarbeid med Teknopilot, kom nettopp i kategorien Games Beyond Entertainment, altså spill som er laget for mer enn bare underholdning.

Internasjonal suksess

Spillet, som ble lansert på frigjøringsdagen 8. mai i fjor, har en handling som er lagt til 1951. Her adopterer man et såkalt tyskerbarn, et barn av en tysk soldat og en norsk kvinne. Målet er å sørge for at barnet får en trygg oppvekst, slik at det takler hverdagen og utfordringene som venter for barn som dette i det norske samfunnet etter andre verdenskrig. Selve handlingen er delvis basert på en sann historie, i tillegg har utviklerne intervjuet flere krigsbarn som fortalte om egne opplevelser.

Tilbakemeldingene på spillet har vært mange, både nasjonalt og internasjonalt. I mai holdt Bøhler et TEDx-foredrag i Mannheim, der hun gikk inn på dette.

– En amerikansk kvinne fortalte at hun gjenkjente smerten og forvirringen ved å bli adoptert, en kroatserber følte seg revet mellom to stammer, mens en mann fra Kina aldri trodde han kom til å kjenne på følelsen av å være far, sa hun til forsamlingen (se TEDx-foredraget under) , noe som bekrefter det sterke inntrykket som spillet gir, på tvers av landegrensene.

Et levende medium

Bøhler peker nettopp på mediets påvirkningskraft da Kulturtanken spør henne om hva som er det aller mest givende med å utvikle dataspill.

– Drivkraften er å ha en visjon om hva man ønsker å skape og hvordan man ønsker at folk skal reagere, samt å se at visjonen kommer til live. Det er viktig at vi klarer å underholde og påvirke andre følelsesmessig, sier hun, og legger til at de har et veldig godt arbeidsmiljø.

Der eksempelvis film er et passivt medium, er man i dataspill aktiv og utfører handlingene selv – og det er nettopp kombinasjonen av medier hun synes er de fremste sidene ved dataspill som kunst.

– Det at lyd, grafikk, narrasjon og spillerens innflytelse går sammen for å skape et levende verk som endrer seg, gjør at det skiller seg ut fra andre medier. Selv om spillet mange ganger er likt fra spiller til spiller, så er det hva spilleren legger merke til og hvordan man tolker det, forskjellig. Det åpner opp for mye kreativitet blant utviklerne, sier hun.

Stort engasjement

På bakgrunn av dette er hun tydelig på at dataspill burde bli en del av Den kulturelle skolesekken.

– Jeg mener også at dataspill som kunst- og kulturuttrykk er med på å fronte de andre uttrykkene i DKS, da en god spillutvikler bør ta lærdom fra og la seg inspirere av dem, sier hun, og legger til at barn og unge har vært veldig involverte, nysgjerrige og ivrige de gangene hun har vært på skoleturné med dataspill. Hun har opplevd stor innsikt og drøfting blant elevene, og håper nå at mediet blir satset enda mer på i ordningen.

Alt dette vil hun snakke mer om på spillkonferansen 17. september. Ikke meldt deg på enda? Trykk her for å registrere deg. Du kan også komme med innspill og ideer på hvilken plass dataspill kan ha i DKS.