DKS + skole = sant!

Det treårige prosjektet, som startet opp i februar i fjor, fokuserer på de tre delprosjektene elevmedvirkning, kulturkontakter og skoleledere. Disse henger tett sammen da samarbeid med skolen involverer både skoleledere, lærere, kulturkontakter og elever. 19 fylkeskommuner og kommuner deltar i arbeidet, og to ganger i året møtes disse for å dele erfaringer på hvordan man ligger an med pilotprosjektene per dags dato.

– Målet er at prosjektet skal resultere i noen modeller, ressurser og/eller verktøy for elevmedvirkning og samarbeid mellom DKS og skole, som skal tilgjengeliggjøres for hele feltet, sier prosjektleder Linda Wahlmann Olsen.

Gir innsikt og inspirasjon

Wahlmann Olsen er tydelig på hvorfor disse fellessamlingene er viktige.

– Det er for å vise frem mangfoldet av alt det som gjøres i feltet for å sikre en god forankring av DKS i skolen. Tilskuddsmottakerne får mulighet til å presentere og diskutere egne pilotprosjekter, samtidig som de får høre om hvordan andre DKS-administrasjoner arbeider med tilsvarende tematikk og arbeidsoppgaver. Det å høre hvordan andre gjør det gir både innsikt og inspirasjon, og evalueringene fra samarbeidspartnerne i prosjektet tyder på at dette oppleves som relevant, sier hun, og legger til at det også gis muligheter for å knytte samarbeid på tvers av fylkeskommuner og kommuner.

På dette erfaringsdelingsmøtet, som var det tredje i rekken, var det altså DKS Nordland, DKS Møre og Romsdal og DKS Lørenskog som fikk lagt frem en statusrapport på sine pilotprosjekter i Kulturtankens lokaler i Oslo.

Effektive filmer

Vi starter med førstnevnte, nemlig DKS Nordland. De ville styrke kulturkontaktens anerkjennelse og posisjon i skolen gjennom å utvikle korte informasjonsvideoer om DKS. Produsent i fylkeskommunen, Mette Jordahl-Broback, påpeker at ordningen er avhengig av et kompetent og operativt mottaksapparat for å sikre gode kunstmøter, og det er her kulturkontaktene kommer inn i bildet.

– I et langstrakt fylke med over 200 kulturkontakter som har ulik praksis og opplæring, så vi et behov for å sikre oss at de vet hva som er forventet av dem og samtidig hjelpe dem med verktøy og gode tips for å løse jobben best mulig. Gjennom en spørreundersøkelse fikk vi også deres status på hvordan DKS fungerer ute i skolene og hva kan vi gjøre for å styrke deres posisjon, noe som blant annet har resultert i en årshjulsmal, sier hun, som på samlingen presenterte sitt arbeid sammen med Liza Utheim, som er kulturkontakt ved Rognan ungdomsskole.

Man fant raskt ut at film var det best egnede formatet, da planen var å sikre en felles opplæring.

– Filmene ligger ute på vår hjemmeside, så vi tror det kan bidra til en bedre overføring mellom avtroppende kulturkontakter og nye, samt være en støtte når oppgaver skal gjøres. For oss er det også veldig effektivt å vise til filmlenker når vi får diverse spørsmål, sier hun, og legger til at de endte opp med fire ulike filmer som også er delt inn i kapitler. For øvrig var det to produsenter som jobbet med prosjektet, én med ansvar for det tekniske i form av opptak og redigering, mens den andre sto for manus og innlesing.

Stort løft for kulturkontaktene

Snuttene ble publisert i april, men skal tilpasses til den nye portalen etter hvert. Årshjulsmalen ligger også ute på hjemmesiden, og kan tilpasses lokale forhold. Mye godt arbeid har altså blitt gjort, noe kulturkontaktene har satt stor pris på.

– Vi har fått et puff til å forbedre rutinene, i tillegg har fokuset på DKS økt. Nå er det også flere lærere på eget initiativ som går inn på nettsiden og finner informasjon, sa Utheim foran de andre deltakerne på samlingen.

Dette er tilbakemeldinger som gleder Jordahl-Broback, som understreker at også hun har fått utbytte av å jobbe med dette prosjektet.

– Det har vært berikende både i form av å kunne tilby kulturkontakter gode arbeidsverktøy, men også at de blir anerkjent som en viktig ressurs og at vi ønsker å utvikle rollen sammen med dem, slår hun fast.

Sammensatt innovasjonsprosjekt

DKS Møre og Romsdal har derimot satt i gang et arbeid innenfor delprosjektet skoleledere. De er i gang med en pilot som handler om å styrke samarbeidsstrukturene mellom skole og DKS på bakgrunn av en grundig evaluering. Under paraplyen «Ung kunst og kultur» blir det en ny arena for kulturkontakter, lærere og skoleledere, samt tettere samarbeid med skoleeier og skoleledelse i grunnskole og videregående skole.

Samtidig ser man på en DKS-modell med langvarige kunstmøter for videregående skole, og et tettere samarbeid med skoleeier og skoleledelse.

Elin Kanck Lorentzen, som er prosjektleder i DKS Møre og Romsdal, forteller at de har gått løs på en stor oppgave.

– Pilotprosjektet om skoleledere er for oss en del av et større innovasjonsprosjekt for å løfte kunst og kultur for, av og med barn og unge. Da utlysningen av pilot for skoleledere kom fra Kulturtanken i fjor, så vi raskt at dette var midt i blinken for oss, ettersom vi ønsket å forbedre oss på dette området. Vi ønsker jo at DKS-kunstmøtene skal samspille bedre med læreplanene, sier hun.

Planene er mange, og det jobbes nå blant annet med strategi og politikkutforming. Selv trives hun godt med å ha mange baller i luften.

– Arbeidet så langt har vært spennende og utfordrende, men også morsommere enn hva jeg trodde på forhånd. Man kan jo si at vi har kastet mange ballonger over hodet, og så skal vi prøve å sjonglere dem slik at vi ikke får noen i hodet, sier hun, og ser frem til fortsettelsen av arbeidet.

Lyttet til barn og unge

DKS Lørenskog presenterte på sin side et pilotprosjekt som omhandlet elevmedvirkning. I vår fikk flere elever fra Solheim skole være medprodusenter til en videreutvikling av den samiske forestillingen «Magiske hamskiftere», som tidligere har turnert i kommunen.

Med stor entusiasme kom elevene med innspill til selve fortellingen, samt valg av musikk, lys, scenografi osv. Det tok ikke lang tid før fortellerkunstner Marianne Sundal, som har turnert i ordningen siden 2003, ble overbevist etter å ha vært skeptisk i begynnelsen.

– Vi skjønte fort at dette kom til å fungere utmerket. Barn er jo eksperter på sin målgruppe! De vet akkurat hva barn i sin alder liker og hva som fanger oppmerksomheten, poengterer hun.

Les mer om det vellykkede pilotprosjektet om elevmedvirkning her.

Foregår mye aktivitet

Wahlmann Olsen var godt fornøyd med samlingen, og kan konstatere at tilskuddsmottakerne er i gode prosesser i egne pilotprosjekter, og at det er stor velvilje blant samarbeidspartnerne til å dele sine erfaringer med hverandre. Hun påpeker at det foregår mye aktivitet rundt prosjektet.

– Tilskuddsmottakerne bidrar i fellesskap til en utvikling av feltet, og i skoleprosjektet er det igangsatt pilotprosjekter på elever som medprodusenter, elever i programmering, ressursgrupper med elever og lærere samt pilotering om evaluering og tilbakemeldinger gjennom kvalitative samtaler. I tillegg jobbes det med utvikling av ressurser for kulturkontakter og lærere, videreutvikling av arenaer for kulturkontakter, lærere og skoleledere, og det skal prøves ut en mer skoletilpasset DKS-modell i videregående skole, sier hun, og avslutter med at pilotprosjektene vil gjøres ferdig i løpet av 2020, der resultatene vil samles i en sluttrapport etter treårig løp som ledd i arbeidet med en bedre implementering av DKS i skolen.