Kunsten og kulturens verdi i læreplanverket

Av Bente Aasheim, seniorrådgiver i Kulturtanken.

Medvirkning fra barn og unge skal vektlegges i alle deler av arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS). Det er også et mål at ordningen skal være et samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren på alle nivåer.

Medvirkningstiltak fra DKS egner seg godt i skolen, og kan i så måte være et bidrag til økt samarbeid mellom sektorene til elevens beste.  

Medvirkning er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf. Der står det om elevene at «Dei skal ha medansvar og rett til medverknad». Medvirkningen er godt forankret og begrunnet i både overordnet del av læreplanverket og i læreplaner i fag. Medvirkning beskrives der som en viktig del av danningsoppdraget, og lærere plikter å legge til rette for medvirkning på alle trinn og i alle fag.

Dette skaper rom for medvirkningstiltak fra DKS. Både som et supplement til opplæringen i en læringskontekst, men også i kraft av betydningen kunst- og kulturopplevelser tillegges som en del av opplæringen. Medvirkningstiltak fra DKS kan knyttes opp mot både overordnet del i læreplanverket (LK20S), læreplaner i fag og til ulike læringsaktiviteter og tema i og på tvers av fag.

Medvirkning, slik det beskrives i ordningens mål og føringer, samspiller godt med læreplanverkets beskrivelser av medvirkning som en del av dannings- og utdanningsoppdraget i skolen.

Et eksempel som kan trekkes frem er DKS-ordningens sentrale prinsipp som sier at «elever skal oppleve tilbudet som relevant og kan ha en aktiv rolle i planleggingen, utformingen og gjennomføringen.»  Dette er i samsvar med opplæringens verdigrunnlag som sier at: «Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem.»

Medvirkning kan oppfylle mål og føringer

DKS angår elevene. Alle barn og unge i grunnskolen og videregående opplæring har kunst- og kulturtilbud fra DKS. Å legge til rette for mer medvirkning er derfor både riktig og viktig for både DKS-ordningen og skoleverket.

Et innblikk i læreplanverkets beskrivelser av hvilken verdi kunst, kultur og medvirkning har, dets omfang og læringspotensial, er derfor relevant for alle aktører i DKS som ønsker å gjennomføre medvirkningstiltak i skolen.

I prinsippene for skolens praksis står det at «elevmedvirkning må prege skolens praksis». Elevene skal både medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet. I tillegg er det verdt å nevne at det oppmuntres til at lærere bruker et bredt repertoar av læringsaktiviteter og ressurser for å skape motivasjon og læringsglede.

Læringsverdi i gjennomføringen

Medvirkningsaktiviteter vi kjenner til i DKS består gjerne av konkrete aktiviteter med utgangspunkt i ulike kunst- og kulturproduksjoner. Aktivitetene kan skje, og skjer, i alle faser av tilbudet: i planleggings-, programmerings- eller produksjonsfasen, i møte med produksjonen og utøverne eller i ulike former for etterarbeid eller evaluering.

Medvirkningen har ulikt mål og verdi for de involverte. For produsenter og utøvere gir det kunnskap om målgruppen og opplevelsen av tilbudet. Dette kan igjen bidra til å styrke dets aktualitet, relevans og kvalitet.

Elevene deltar som en del av opplæringen. Den umiddelbare verdien for dem ligger i tiltakets innhold og gjennomføring, og hvordan det eventuelt styrker ulike tematikker og mål i opplæringen.

Et eksempel: Elevers evaluering og tilbakemeldinger på produksjoner kan bidra til å styrke kvaliteten i ordningen eller for en spesifikk produksjon. Mest sannsynlig vil elevene aldri se den samme produksjonen igjen. Opplevelsen av reell medvirkning blir fraværende dersom eleven ikke får tilgang til det konkrete resultatet av sin medvirkning. Deres innspill og tilbakemeldinger kommer fremtidige elever til gode.

Denne formen for medvirkning har derimot stor verdi for DKS i et langsiktig perspektiv, gitt at tilbakemeldingene behandles i etterkant. Det kan gi viktige læringspunkter for både de som produserer og programmerer tilbudet, samt for utøvere som ønsker å videreutvikle og kvalitetssikre egen formidling.

Danningen og utdanningen for elevene ligger i selve aktiviteten. Den ligger i opplevelsene, refleksjonene, argumentene, dialogene, utfordringene, provokasjonene, vurderingene, med mer.

Å sette ord på hva man gjør, hvorfor det gjøres og hvilke opplæringsmål aktiviteten inneholder, kan være et viktig bidrag til at eleven opplever deltakelsen som nyttig og relevant. Læreplanverket er ikke et hemmelig dokument for elevene, de skal vite hvilke mål de arbeider mot og hva som forventes av dem underveis i opplæringen.

For at skolen skal åpne opp for ulike medvirkningstiltak som kommer utenfra, eksempelvis fra aktører i DKS, er det formålstjenlig å vise til både kunnskap om, og anerkjennelse av, medvirkningens verdi og læringspotensial.  

Ved å tydeliggjøre målet for medvirkningen, samt hvordan gjennomføring og tilrettelegging av tiltaket bidrar til barn og unges danning- og utdanning, konkretiseres tiltakets relevans for både lærere og elever.

Læring i en annen innpakning

«Medvirkning handler om å si sin mening, kunne uttrykke seg, lytte, fortelle og samtale. Det handler om å fremme meninger og gi respons, stille oppklarende og utdypende spørsmål, ta ulike perspektiv og grunngi sin argumentasjon. I tillegg handler det om å sette ord på og reflektere over opplevelser».

Verbene i beskrivelsen over er hentet fra læreplanverket og stammer fra beskrivelser av grunnleggende muntlige ferdigheter i norsk, samfunnsfag og kunst og håndverk.

Ferdighetene skal utvikles gjennom hele opplæringen, i alle fag og på alle trinn.  I læreplanverket beskrives de grunnleggende ferdighetene som «… viktige for utvikling av elevens identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv».

Slik beskrives grunnleggende muntlige ferdigheter som skal utvikles i samfunnsfag: «Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne lytte til, tolke, formulere og fremje meiningar, gi respons og diskutere med andre. Å få tak i andre sine meiningar og stille oppklarande og utdjupande spørsmål inngår òg.»

Medvirkningstiltak i DKS kan altså være læring. Læring som kommer i en annen innpakning, i en form som kanskje skiller seg fra skolens tradisjonelle læringsaktiviteter.

I DKS kan eleven møte nye ord og begreper fra kunst- og kulturverdenen, de gis mulighet til å møte og reflektere over kanskje ukjente tematikker, de får ta del i estetiske prosesser og nye opplevelser, og det sammen med mennesker med profesjonsfaglig kompetanse i kunst- og kulturuttrykkene som er gjenstand for medvirkningen.

Svaret ligger i læreplanverket

Et av de nasjonale overordnede målene for ordningen er følgende:«Den kulturelle skolesekken skal bidra til barn og unges danning og utdanning, slik dette er formulert i overordnet del og læreplaner i fag».

Men hva betyr det egentlig? Hvordan bidrar formidling av seks ulike kunst- og kulturuttrykk i form av cirka 3000 ulike kunst- og kulturaktiviteter til danning og utdanning?

Hvordan kan kunst og kultur ha en verdi for danning og utdanning så lenge det formidles på kunstens premisser? Svaret ligger i læreplanverket.

Ikke som et konkret svar eller en fasit for hvordan kunsten skal være et bidrag til opplæringen, men heller som beskrivelser av verdien kunsten og kulturen har i det store oppdraget.

Beskrivelsene er varierte, men presise. Spesielt i overordnet del av læreplanverket. Overordnet del gjelder for både grunnskolen og videregående opplæring og består av en utdypning av verdigrunnlaget og prinsippene for opplæringen. Overordnet del utdyper skolens danningsoppdrag.

DKS gir elevene kulturell innsikt, erfaringsrikdom og estetiske uttrykksformer. Ordningen legger til rette for sansing, tenkning og praktiske aktiviteter. DKS er også møter med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, mangfoldige variasjoner i å uttrykke seg på, skaperglede, engasjement og utforskning. DKS gir elever muligheter for å undre seg, til å stille spørsmål og for å utvikle sin egen skaperkraft. 

Avsnittet ovenfor beskriver DKS-ordningen på en måte som få, kanskje ingen, aktører i ordningen ville bestridt. I realiteten er innholdet hentet fra overordnet del, nærmere bestemt fra Formålet med opplæringen, Opplæringens verdigrunnlag og Prinsipper for læring, utvikling og danning.

DKS er ikke nevnt som ressurs for å realisere formålet med opplæringen, men kunsten og kulturens verdi og rolle er eksplisitt formulert.

Prinsippene for læring, utvikling og danning slår fast at kunnskap og innsikt i kunst og kultur er viktig for danningen, og at dette kan skje gjennom opplevelser, praktiske utfordringer og estetisk utfoldelse.  Det er dette DKS består av. Det er dette kunstbesøkene handler om.

Bidrar til danning og utdanning

Kunst- og kulturformidlingen fra DKS behøver ikke å ha tydelige koplinger til tverrfaglige tema eller kompetansemål i fag for å være relevant. Men, det skader heller ikke at den har det, der det oppleves som relevant.

Om innholdet kan brukes som et supplement til undervisningen i arbeid med fag, er det et ekstra pluss. Det kan gi elevene variasjon, og det kan utdype og forsterke læringsarbeidet. I tillegg kan det styrke opplevelsen av relevans for både lærere og elever.

Men er det vanskelig å se direkte koplinger til fag, så husk verdien opplevelsene har for danningsoppdraget. Overordnet del og læreplaner i fag henger sammen, de er gjensidig avhengig av hverandre og må brukes sammen. Opplevelsene trenger ikke å knyttes opp mot et spesifikt fag, en tematikk eller et kompetansemål for å ha verdi.  

Alt som formidles av kunst og kultur fra DKS kan altså bidra til barn og unges danning og utdanning.

Selv den utfordrende og provoserende kunsten, den som ikke lar seg forklare eller forstå, har sin plass i skolen. Læreplanverket har en setning for det også: «De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet».

Kilder

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Den kulturelle skolesekken- fordeling av spillemidler for skoleåret 2022- 2023

Kulturdepartementets tildelingsbrev til Kulturtanken 2022