Hva er (god) medvirkning?

Av Anna Thoresen Skarboe , rådgiver i Kulturtanken.

Medvirkning er et vidt begrep, og det finnes mange ulike definisjoner, meninger og forståelser av hva det er. Det finnes nødvendigvis ikke en fasit på en riktig definisjon, men en veldig grei definisjon som forklarer hva medvirkning er, er:

«Medvirkning er muligheten til å si sin mening om noe, og at den meningen blir lyttet til.»

Det er mange grunner til hvorfor medvirkning er bra og hvorfor man burde åpne opp for medvirkning.

God medvirkning kan bidra til:

• Aktive samfunnsborgere som engasjerer seg
• Innovasjon ved at nye perspektiver og løsninger kommer på bordet
• Eierskap til utvikling
• Mer tilpassede tilbud eller opplevelser for den enkelte bruker og gruppe

Det er ikke bare fornuftig å høre barn og unges mening, i mange tilfeller er det lovpålagt å inkludere barn og ungdom i beslutningsprosesser.

I Barnekonvensjonen, artikkel 12 står det : «Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor». I 2014 ble barn og unges rett til medvirkning tatt inn i Grunnloven.

I takt med at medvirkning har blitt lovpålagt har det også blitt et buzz-word. Vi ser medvirkning over alt, i ulik grad og kvalitet. Og i noen situasjoner putter man medvirkning på toppen, fordi det ser fint ut og for at man kan krysse av på at man har det med. Dette kan være problematisk, da det kan skape forvirring og ulik forståelse av hva medvirkning er og hvilke muligheter man har når man blir involvert i en medvirkningsprosess.

Felles forståelse er med andre ord en nøkkel til god medvirkning. Det er ofte sånn at barn og unge, og voksne har ulik forståelse eller tanker om hva medvirkning er. Det er derfor helt avgjørende for et vellykket resultat/vellykket opplevelse å bli enige om felles forståelse.

Felles forståelse er en nøkkel til god medvirkning.

Tre prinsipper for å oppnå god medvirkning

Følgende tre prinsipper er viktige for å oppnå god medvirkning: forventningsavklaring, tidlig involvering og myndighet.

Forventningsavklaring: sett rammer og vær tydelig på hva deltakerne kan medvirke i og hvordan innspillene i prosessen vil bli behandlet. Hvis dette er uklart, kan det skape konflikter og frustrasjon i stedet for tillit og forståelse.

Tidlig involvering: jo tidligere man blir involvert i en prosess, desto bedre blir medvirkningen

Myndighet: man må ha mulighet til å gjennomføre de endringene eller forslagene som kommer frem. Her er det også viktig å nevne at det ikke alltid er slik at en medvirkningsprosess skal føre til en endring eller handling, men hvis det skal det, må man ha den myndigheten man trenger til å gjennomføre det man har blitt enig om at skal skje.

Folk har større forventning om å få delta i dag – og man gjør det også i mye større grad, i stor og liten skala. Og det er derfor viktig at vi gir rom for medvirkning. Mye kan være hinder for at man oppnår vellykket medvirkning. For eksempel valg av feil metode, eller deltakere.

Seks steg til planlegging av en medvirkningsaktivitet eller medvirkningsprosess

Når man skal planlegge en medvirkningsprosess er det noen steg man må gjennom for å oppnå god medvirkning.

1. Avklare saksområdet
2. Avklare hvor stor mulighet for medvirkning du ønsker
3. Avklare målgruppe
4. Finne riktig metode
5. Rekruttere deltakere
6. Ta innspillene videre

1. Avklar saksområdet og hva du ønsker å la noen medvirke i

Er det en spesifikk sak, forestilling, kartlegging eller et større prosjekt? Dette målet bør man ha klart før man fortsetter planleggingen av medvirkningsprosessen. På den måten sørger hvert steg i medvirkningsprosessen for at man oppnår målet.

2. Avklar hvor stor mulighet for medvirkning du ønsker

Medvirkningsstigen illustrerer at det finnes ulik grad av medvirkning.

Stigen er delt inn i åtte trinn, hvor hvert trinn representerer økende grad av deltakelse. Medvirkningsstigen sier ikke noe om kvaliteten på prosjektet eller medvirkningsaktiviteten – og det er ikke slik at man alltid vil være på det øverste trinnet i stigen.

Men den kan være et nyttig verktøy og en god påminnelse om hvilken form og grad av medvirkning prosjektet eller aktiviteten faktisk har.  ​

Når man involverer deltakere, må man være ærlig på hvor man vil. Det er viktig at deltakerne forstår hva de er med på og hva de har mulighet til å være med på å medvirke i.

3) Finn så ut hvem som skal høres

Er det spesifikke ønsker for aldersgruppe, bosted, bakgrunn og så videre? I denne fasen er det viktig å tenke gjennom om det finnes begrensninger for antall deltakere, og hvordan sørge for god representativitet. Det er typisk at medvirkningsprosesser er tilpasset en helt særlig type mottakere, slik at medvirkningen blir ensidig og ekskluderende. Et mål er ofte å finne de usynlige stemmene.

4) Når du har avklart saksområde og målgruppe, er det klart for å finne frem til selve medvirkningsopplegget

Ulike saker og målgrupper trenger ulike medvirkningsmetoder. Du kan gjerne kombinere ulike typer metoder. Av erfaring synes jeg fysiske møter gjør veldig mye medvirkningsarbeid, særlig med barn og unge, enda bedre.

5) Når du har fått på plass hvem du vil nå og hvordan du vil involvere deltakerne, er det på tide å rekruttere

Finn først ut hvilke rekrutteringsarenaer du ønsker å bruke. Skal du involvere en bredt representativ ungdomsgruppe kan det være lurt å kontakte skoler og/eller fritidsklubber. Er det snakk om et mer spesifikt tema, kan det hende en interesseorganisasjon allerede organiserer ungdom som arbeider med dette temaet, er riktig sted å henvende seg.

6) Finn ut hvordan innspillene du henter inn skal tas videre

Her er det viktig å finne ut hvor og i hvilken form innspillene skal leveres i (f.eks. som en rapport, en liste med anbefalinger eller liknende). Deltakerne i medvirkningsprosessen er ofte også interessert i å vite hvordan de kan finne igjen sine innspill senere. Skal dere oppsummere medvirkningen i en rapport, bør denne også sendes til deltakerne.