Kulturens rolle i FNs bærekraftsagenda

Bærekraft består av tre dimensjoner: en økonomisk, en økonomisk og en sosial. De siste årene har stadig flere hevdet at bærekraft også innebærer en kulturell dimensjon. Brundtland-rapporten Our common future (pdf) fra 1987 inneholder også argumenter for dette. 

Men hva er egentlig denne «kulturelle dimensjonen»?

Kultur som ressurs

«Kultur» er sannsynligvis et av de mest kompliserte ordene å definere. Grovt sett skilles det mellom et «bredt, livsstilsbasert konsept som refererer til alle domener og interaksjoner i menneskelivet» og en sektoriell forståelse av kultur, en begrenset samfunnssektor for kunstnerisk kreativitet, dens produkter og tilsvarende institusjoner. På tvers av disse viser blant annet denne modellen hvordan kultur være en ressurs for bærekraft på flere måter:

Kultur som bærekraft

Til grunn for denne forståelsen ligger ideen om kulturens egenverdi, og hvordan den grunnleggende beriker menneskets liv og arbeid. Kultur er grunnleggende for eksistensen av menneskelige samfunn; som en motor for å skape utvikling og fremgang. Det stimulerer essensielle egenskaper på individ- og gruppenivå, som kreativitet, kritisk tenkning, empati, tillit og gjensidig respekt. På sitt mest effektive kan det være en demokratisk øyeåpner som påvirker menneskers mulighet til å delta i samfunnet.

Kultur for bærekraft

I denne modellen fungerer kultur som et nyttig verktøy for å belyse sentrale utfordringer på det økologiske, økonomiske og sosiale området.

Kunstneriske uttrykk hjelper oss potensielt til å se sammenhengen mellom disse områdene på nye måter. I tillegg til denne opplysende funksjonen kan kultur også betraktes som limet som binder de andre områdene sammen.

Kultur i bærekraft

Kultur her tolkes i sin videste forstand; som en overordnet sirkel som favner alle samfunnssektorer.

Forståelsen er nærmest synonymt med menneskelig handling og interaksjon. Det argumenteres her for at alle aspekter ved menneskelivet har en sentral kulturell komponent: Uten kultur, intet liv.

Behov for kunnskap

Å nå bærekraftsmålene krever radikal omstilling i hvordan vi tenker, handler og samhandler. Kunst og kultur – ved å snakke ikke bare til intellektet vårt, men også til sansene og vårt emosjonelle register – har et sterkt potensial til å bidra til dette skiftet i tenkning, i væren og i handling. 

En systematisk forskningsgjennomgang (pdf) av sammenhengen mellom kultur og bærekraftmålene fra 2021 viser at kultur har innflytelse på måloppnåelsen i 79 prosent av målene (Zheng et al. 2021). 

Forskning på dette er likevel bare i sin spede begynnelse. En rapport fra Telemarksforsking (TF) fremhever store kunnskapshull knyttet til temaet kultur og bærekraft. Rapporten synliggjør hvordan vi kan lære om bærekraft gjennom deltakelse og eksponering for ulike kunstuttrykk; hvordan kulturen kan gi bærekraften en annen – mer sanselig – drakt; og også hvordan det jobbes med grønn omstilling og klimavennlige produksjons- og turnekjeder innenfor kulturlivet (se eksempler under inspirasjon og verktøy). Men, til tross for det fremhevede potensialet, er det veldig mye vi ikke vet.  

Selv om stadig flere kulturaktører og institusjoner bruker FNs bærekraftsmål til å posisjonere og legitimere egen virksomhet, så mangler vi systematisert kunnskap og overordnet samarbeid rundt hvilke erfaringer som er gjort så langt, og hva slags virkning dette har på institusjonene og feltet.