Bærekraft og kulturlivet i Norden

Danmark lanserte sin handlingsplan for bærekraft i 2017 og Sverige gjorde det samme i 2018. Våren 2021 fikk Norge sin nasjonale handlingsplan for å nå bærekraftmålene med stortingsmeldingen Mål med mening, Norges handlingsplan for å nå bærekraftmålene innen 2030 (Meld. St. 40, 2020-2021).

Norden

De nordiske statsministerne har deklarert en felles agenda om å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. Visjonen innebærer at alle aktiviteter innenfor rammen av det nordiske samarbeidet i perioden fram til 2024 skal fokusere på tre strategiske prioriteringer knyttet til de globale målene for bærekraftig utvikling: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden.  

Kulturen er en drivkraft for alt dette. Kulturelt samarbeid trekkes fram som grunnleggende for det nordiske samarbeidet, og det vektlegges at samarbeid i seg selv skaper en kultur for bærekraft. I 2021 godkjente de nordiske kulturministrene deklarasjonen «Kunst og kultur som fremmere av bærekraftig utvikling». Nordisk Ministerråd støtter i tillegg en rekke prosjekter med bærekraft i fokus, blant annet «Bæredygtige livsstiler i Norden», der kultur har et eget delprosjekt og barn og unge utgjør et tverrgående fokus. 

Rapporten «Kultur og bærekraft: En kartlegging av kunnskapsstatus og praksiser i kultursektoren» (Telemarksforsking 2021) viser hvordan mange offentlig virksomheter i Norden benytter FNs bærekraftsmål til å posisjonere og legitimere egen virksomhet. Mange vektlegger dog hvordan de allerede jobber bærekraftig, framfor å peke på nye strategier for hvordan virksomheten kan jobbe med bærekraftmålene. På innovasjonssiden ser man at aktører utenfor den offentlige kulturforvaltningen generelt er lenger fremme enn dem som arbeider innenfor disse rammene. Mange kulturfestivaler, for eksempel norske Øya, Vinjerock og Riddu Riddu har hatt miljø og bærekraft på agendaen i en årrekke. 

Her følger noen andre utvalgte eksempler:

• Intercult er et frittstående svensk ressurs- og produksjonssenter for kultur med fokus på europeiske og transnasjonale samarbeid. Intercult synliggjør kulturens rolle som en kraft til endring i menneskelig og samfunnsmessig utvikling og har som ambisjon å være et nav for internasjonal ekspertise blant svenske kulturaktører på dette feltet.  
• I Danmark jobber Kulturprinsen med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og Agenda 2030, og er opptatt av å sikre alle barns rett til å møte kunst og kultur i deres hverdag. Senteret samarbeider med dagtilbud og skoler, profesjonelle kulturformidlere, kunstnere, kunst- og kulturaktører samt forsknings- og utdanningsinstitusjoner. De innlemmer profesjonell fasilitert kunst og kultur inn i skolens metodeutvikling og bidrar til fokus på deltakelse, medansvar og rettigheter.  
• I Danmark finner man også Bæredygtigt Kulturliv NU, som arbeider for å gjøre den danske scenekunstbransjen mer bærekraftig. Kompetansesenteret er, sammen med norske Klimakultur, de eneste av sitt slag i Norden, og samarbeidet nylig med Statens kunstfond i Danmark om lanseringen av en CO2-kalkulator spesielt tilpasser kulturlivet. 

Norge

Eksempler på nasjonale initiativer og institusjoner som retter fokuset mot kulturproduksjon : 

• «Grønt veikart for kunst og kultursektoren» (2021) er en veileder for grønn omstilling utviklet av Virke som en oppfølging av en rapport for grønn konkurransekraft, lagt fram av regjeringen i 2016. Grønt veikart for kultursektoren er det 17. bransjeveikartet som er laget. Veikartet gir både retningslinjer og verktøy som kultursektoren kan ta i bruk for en mer bærekraftig drift.
• Kulturrom, tidligere Musikkutstyrsordningen, er et godt eksempel på en aktør som har fulgt opp Grønt veikart for kultursektoren på en konkret måte. Kulturrom dekker alle musikksjangre, teater og dans. På nettsidene viser de hvordan de blant annet jobber med kompetanseheving, nye ordninger for reparasjon og vedlikehold samt ordninger for gjenbruk og bruktmarked.
• CREO – forbundet for kunst og kultur har vedtatt en handlingsplan for miljø og bærekraft (pdf). Denne består av tre deler og tar for seg hvordan CREO skal jobbe med tematikken innenfor egen organisasjon, inn mot arbeidslivet og inn mot samarbeidspartnerne sine. Planen systematiserer hvordan man kan jobbe med bærekraft som en del av den interne driften, gjennom krav og forventninger til samarbeidspartnere og tilskuddsmottakere, gjennom kunnskapsspredning og eksternt kommunikasjonsarbeid og i innholdsproduksjon.
• Spillerommet er et nettverk av artister og kunstnere med et særlig miljøengasjement. Organisasjonen skaper kreative rom for dialog, læring og samarbeid rundt sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft i musikkbransjen. 
• Innenfor den offentlige kulturforvaltningen i Norge, lanserte Riksantikvaren i 2021 en klimastrategi frem mot 2031 (pdf), som beskriver kulturmiljøforvaltning som en del av løsningen for et bærekraftig samfunn. 
• Music Norway har laget en guide for grønnere turneer (pdf) med 11 tips for å redusere klimautslippene i forbindelse med konsertvirksomhet. Music Norway driver dessuten målrettet arbeid med sosial bærekraft, blant annet gjennom Endringsagentene, et råd sammensatt av aktører med flerkulturell bakgrunn i norsk musikkbransje. Publikasjonen Døråpneren (pdf) bidrar også til bevisstgjøring rundt problemstillinger knyttet til mangfold og inkludering i norsk musikkbransje.

Agenda 2030 har også et tydelig stempel på Kulturtankens arbeid og strategi. Med forankring i etatens ansvarsområde for kunst og kultur til barn og unge, jobber Kulturtanken både for klima og sosial bærekraft. Like muligheter til kultur og kulturell deltagelse er en forutsetning for å realisere den samfunnsbyggende kraften i barne- og ungdomskulturfeltet. Kulturtanken har et bredt spekter av samarbeidspartnere i bærekraftsarbeidet, blant annet NOKU og KS, og representerer også Norge i det nordiske prosjektet «Bæredygtig livsstil i Norden». 

Felles for flere av de gode initiativene for kultur og bærekraft i Norge og Norden er at de evner å tenke helhetlige forbindelser mellom fortid, nåtid og fremtid; at de adresserer skjevheter i samfunnet, samt at de fremmer nye typer samarbeid som bidrar til å løfte kulturens rolle i samfunnet som helhet.