– Du får være med og bestemme – og gratis mat!

Alle som har lyst, får lov til å bli kulturvert på Færder vgs. i Tønsberg. I år har skolen tolv kulturverter.

Å være mange som deler på oppgavene, har vist seg å være en viktig nøkkel for både kulturkoordinator Sølvi Jordhøy og for elevene selv.

Ungdommene har en egen chat-gruppe hvor de koordinerer seg imellom dersom noen er syke, har en innlevering som haster eller det skjer noe annet som gjør at en avtalt kulturvert-oppgave blir mer styr enn gøy.

Se for deg en liten edderkopp som har oversikt og trekker i tråder, ofte uten at andre merker det – og som gjør det med entusiasme og godt humør. Der har du Sølvi. I tillegg til å være kulturkoordinator er hun faglærer på Kunst, design og arkitektur (KDA).

Fem prosent av stillingen hennes er viet kulturkoordinator-rollen.

– Det tar mye tid, det er sikkert ti prosent av arbeidsmengden min. Men jeg synes det er kjempegøy! sier Sølvi.

Gyldig fravær og tydelig ansvarsfordeling

Det er sjeldent at en videregående skole har kulturverter. Alle har hørt om karakterpress, fraværsgrensen og stressa elever. Hvordan får Færder vgs. det til? Og hva er verdien?

Sølvi mener det er kjempeviktig å ha kulturverter, både for enkelteleven som har rollen og for skolen som helhet.

– Ungdom liker ikke å få ting tredd ned over hodet. Når jeg snakker med både lærere og elever, fokuserer jeg veldig på at elever har vært med på å velge skolens DKS-program.

Hun poengterer at det skal være lystbetont å være kulturvert.

– Jeg prøver å skape en god ramme, gi dem ansvar og masse oppmuntrende tilbakemeldinger. Jeg ønsker at de som vil, skal få den verdifulle erfaringen det er å arrangere kulturaktiviteter. De får innblikk i ulike oppgaver og kjenne på ansvaret som følger med.

En positiv skoleleder, gyldig fravær for oppgaver knyttet til rollen og kulturvert-møter i lunsjpausen bidrar til mindre press på elevene. I tillegg til faktumet at de er mange som deler på oppgavene. Kulturvertene blir selv enige om hvem som gjør hva. Det kan være alt fra å snakke med kantina om bevertning, til å lage promo-plakater, drifte Instagram-kontoen eller introdusere utøvere.

Jeg ønsker at de som vil, skal få den verdifulle erfaringen det er å arrangere kulturaktiviteter.

Sølvi Jordhøy, kulturkoordinator

Alle involverte er innforstått med at Sølvi har hovedansvaret. Hun trår til ved behov.

– Elevenes arbeidsmengde går i rykk og napp. Når vi ikke har arrangementer, prøver jeg å trekke meg tilbake, så de ikke føler at rollen som kulturvert krever oppmerksomhet hele tiden. Det er jo en veldig balansegang, for de føler veldig press på skolen, understreker Sølvi.

– Det er en veldig fin og givende prosess. Du opplever mestrings- og ansvarsfølelse, men uten at det er stress, bemerker kulturvert Mariell (17).

Lærer mye

Da vi møter kulturvertene en tidlig vårdag, er det en talefør gjeng med en kjemi dem imellom som virkelig merkes. Flere av dem var i utgangspunktet interessert i kunst og kultur og så mulighetene rollen gir. Andre ønsket å lære mer om DKS. Eller de skjønte at det ville gjøre seg på CV-en.

– Det virket som en fin mulighet til å øve på å prate foran folk og å jobbe i team med ulike kulturarrangementer. Så jeg tenkte det ville bli en fin erfaring, forteller Helene (18).

Hun tror det at hun er i kulturvert-rollen var en viktig faktor til at hun fikk deltidsjobben som Blikkåpner på Preus museum.

– Vi er veldig heldige som får denne muligheten. Det at våre stemmer blir hørt, og at vi kan være med å påvirke hva vi skal være en del av, påpeker Mariell (17).

Rekrutterer selv

Kulturvertene er selv aktive i å rekruttere nye medlemmer. Hvert halvår går de en ververunde til alle klasser.

– De var veldig flinke til å selge inn det å være kulturvert. Man ble veldig motivert til å bli med, sier Mariell.

Bevertning er et viktig salgsargument.

– Jeg tror gratis mat kom opp minst fem ganger i løpet av to minutter av pitchen, forteller Jenny (17) smilende.

For Sølvi er det å tilby noe å spise, noe hun prioriterer. Hun vet at elevene setter stor pris på det.

– Det er ikke slik at jeg ordner noe hvis vi har et veldig kort møte. Men på lengre møter så ordner jeg mat. Det skulle bare mangle, elevene bruker jo lunsjpausen sin.

Noen ganger baker hun. Eller hun handler inn brød eller rundstykker og pålegg. Når de er på visningsarenaer, kan de av og til boltre seg i en fancy hotellbuffé.

Deltar på visningsarenaer

To av de nasjonale visningsarenaene for DKS arrangeres nemlig en kort togtur fra Tønsberg. Sånn sett har Færder vgs. en ideell plassering.

Hvert år drar Sølvi og noen av kulturvertene til visningsarenaene Markedet for scenekunst og Marked for Musikk.

– Det er veldig fint. Det gir dem et enda sterkere forhold til det de skal presentere for medelever, og gir også et godt grunnlag når vi diskuterer neste skoleårs DKS-program, sier Sølvi.

I tillegg til støtte fra kulturkoordinatoren, er DKS Vestfold med som støttespiller og tilrettelegger for kulturvertene. DKS-administrasjonen arrangerer årlige kulturvertkurs og rekrutterer også kulturverter til sitt programråd.

De bidrar økonomisk sånn at det er mulig å dra på visningsarenaer, og inviterer kulturkoordinatorer og kulturverter til programslipp.

En annen mening enn de voksne

Færders kulturverter trekker frem rollens unike mulighet til å påvirke skolens kunst- og kulturtilbud.

– Det at elever som skal se en forestilling vet at vi har vært med på å velge den ut, gjør at de blir mer interesserte, sier Alvilde (18).

– Vi har lagt merke til at vi ofte har en annen mening enn de voksne om hvilke forestillinger som treffer oss best. De kan for eksempel tenke: «Denne er perfekt!». Mens vi tenker: «Nei, den der passer ikke i det hele tatt!» poengterer Adele (18).

Noe av Sølvis mål med kulturvert-ordningen er å få DKS ned på ungdomsnivået.

– Informasjonen skal komme fra medelever, ikke fra lærere. Jeg opplever at andre elever er mer positive når det er ungdommer som presenterer en DKS-produksjon, forklarer kulturkoordinatoren.

– Jeg tror vi får bedre kvalitet på det som kommer fordi vi er ganske kresne, legger Adele til.

Gutta på yrkesfag

Majoriteten av årets kulturverter er jenter som går på Kunst, design og arkitektur. Selv om det viktigste for Sølvi er at kulturvertene virkelig har lyst på rollen, så understreker hun at det alltid er en bonus å få med elever fra ulike linjer.

Henry (17) går på Industriteknologi og er én av to gutter av årets kulturverter. Han meldte seg fordi han opplevde at mange på hans linje var lite engasjerte i Den kulturelle skolesekken.

– Jeg merket at mange var litt misfornøyde med opplegget. Så jeg ville prøve å gjøre en forskjell – kanskje bidra til at det ble litt bedre.

Selv spiller han gitar og har vært med i band.

Hva skal til for at elever på yrkesfag blir mer interesserte i DKS-tilbudet?

– Du kan ikke tenke: «Jeg skal forandre dem». Det jeg gjør, er å informere om det de skal se, og så be dem om å gjøre det beste ut av det.

Gjennom rollen har kulturvertene innsett viktigheten av å ha ulike interesser i bakholdet når de skal anbefale produksjoner. KDA-jentene har for lengst innsett at de kan ha andre preferanser enn «gutta på yrkesfag».

– Jeg tror vi på KDA kan være åpne for mye rart og sært. Men til de elevene som egentlig bare har lyst til å gå tilbake til skoleprosjektet de holder på med, må vi finne produksjoner som kanskje treffer dem mer, forklarer Trud (18).

Kunst som døråpner til vanskelig tematikk

Sølvi og kulturvertene gikk nylig gjennom neste års DKS-tilbud fra fylkeskommunen. De hadde med seg erfaringer fra visningsarenaene og programslippet, og klare tanker om temaer som de mener er viktige å ta opp via kunst og kultur. Som for eksempel psykisk helse, voldtekt og hverdagsrasisme.

Etter en intens økt landet de på sitt forslag, som noen av kulturvertene deretter presenterte for skolens ledelse.

– Jeg ser at de blir stolte og vokser på slike oppgaver. Kulturvertene ser at det er bruk for dem, og at de gjør en viktig jobb. Det er kjempebra at de føler at jeg bare er en «hjelper» på sidelinjen, og ikke nødvendigvis ser alt jeg gjør for at dette skal fungere, sier Sølvi fornøyd.

Samme dag vi møtes er Østfold Internasjonale Teater på besøk med forestillingen «In Search of Democracy 3.0». To kulturverter sørger for lunsj til utøverne og presenterer forestillingen før innslipp.  

«Husk å legge vekk mobilen», formaner de og skuer utover medelevene som står tettpakket ved døren.

Plakater som informerer om vårens DKS-besøk henger strategisk plassert rundt omkring i skolens fellesarealer. I den store trappen i atriet står et stativ med tegnede illustrasjoner. De er resultat av søsterproduksjonen «In Search of Democracy 3.0 – installasjon», som besøkte skolen for et par uker siden.

– Prosjektet handlet om at alle skulle få si meningen sin. Det er motiverende for oss kulturverter å se at mange fremdeles stopper opp og kommenterer tegningene, sier Avril (18).

– Det kom fram mange viktige ting som vi sjelden snakker om ellers. Her kan man se illustrert at mange andre har de samme tankene eller utfordringene som en selv, bemerker Jenny.

Kulturvertene poengterer viktigheten av at DKS-tilbudet tar opp temaer som er viktige og relevante for ungdom.

– DKS-produksjoner åpner på en måte for en arena der man kan være litt mer åpen. Fordi man i etterkant snakker om hva man så på forestillingen. Da kan man snakke om et tema som angst uten å måtte si «min angst» eller dele noe en selv har opplevd, poengterer Mariell.