Steng ikke de unge ute
Forslaget til nye fraværsregler i skolen legger opp til at ungdom skal bruke fritiden sin på å engasjere seg politisk. Det skaper fort et skille mellom de som kan delta og de som ikke kan.
Kronikk i Dagsavisen 6. januar 2024, av Emilie Schei, rådgiver i Kulturtanken.
Utdanningsdirektoratet (Udir) foreslår å øke fraværsgrensen i skolen fra 10 til 15 prosent, samtidig som fravær grunnet politisk engasjement likestilles med fravær grunnet sykdom. Flere løfter fram utfordringene med dette forslaget.
Det er svært viktig at elevene deltar i undervisningen og er til stede på skolen på grunn av sosial og faglig utvikling. Samtidig må det være mulig for de unge å engasjere seg politisk og medvirke i saker som angår dem. Når det foreslås at politisk fravær likestilles med annet fravær, står vi i fare for å svekke barn og unges reelle muligheter til det.
Når det foreslås at politisk fravær likestilles med annet fravær, står vi i fare for å svekke barn og unges reelle muligheter til det.
Kulturtanken deler bekymringen som LNU og Tromsø Ungdomsråd fremmet i Dagsavisen 5. desember, og ønsker å fremheve hvordan dette vil påvirke vårt eget arbeid med medvirkning.
Kulturtanken er en nasjonal etat for kunst og kultur til barn og unge. Vi er underlagt både Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS).
En av våre viktigste oppgaver er å løfte barn og unges stemmer inn i arbeidet vi gjør.
Jeg ønsker å trekke frem to eksempler på det; Kulturtankens innspillsmøte for barn og unge om deltakelse i fritidsaktiviteter, samt Kulturtankens Ungdomsråd.
Mandag 8. januar arrangerer Kulturtanken et innspillsmøte for barn og unge på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet, for å løfte barn og unges stemmer inn i regjeringens arbeid med handlingsplan for deltakelse i fritidsaktiviteter. Denne dagen samles over 30 ungdommer fra alle fylkeskommunale ungdomsråd, samt noen ungdomsorganisasjoner, for å diskutere hvordan alle barn og unge kan få like muligheter til å delta i kultur, - idretts- og friluftslivsaktiviteter.
Vi mener det er essensielt at barn og unge får ytre sin mening om problemstillinger
som denne, fordi det omhandler dem direkte. Det er barn og unge selv som vet hvordan det føles å stå på utsiden av fritidsaktiviteter, og de kan peke på muligheter og utfordringer som voksne ikke er bevisste på.
Med de foreslåtte endringene i fraværsgrensen ville ikke dette vært praktisk
mulig å gjennomføre. Et innspillsmøte som dette krever mye ressurser, og slik skal det være, for rammene må være gode når ungdom skal ytre meninger om et så personlig tema som det å være inkludert i, og ekskludert fra, fritidsaktiviteter.
Om møtet skulle avholdes en helgedag hadde vi ikke hatt tilgjengelige ressurser til å avvikle det. Det hadde heller ikke vært mulig å gjennomføre møtet en kveld, ettersom ungdommene reiser fra alle landets fylkeskommuner for å delta. For noen er reiseveien så lang at det krever overnatting. Med de foreslåtte fraværsreglene hadde det altså ikke vært praktisk mulig for ungdommene å gi innspill uten å få fravær fra skole.
En annen måte Kulturtanken jobber med medvirkning på, er via vårt Ungdomsråd.
Rådet består av representanter fra Elevorganisasjonen, Ungdom og Fritid og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Ungdomsrådets mandat er å bistå Kulturtanken med råd om kunst og kultur til barn og unge, og Den kulturelle skolesekken på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
Ungdomskultur, trender og teknologi, og samarbeid mellom skole, elever og DKS er viktige felt hvor rådet skal kunne komme med innspill. Rådet har også mandat til å ta opp saker innenfor sitt virkeområde på eget initiativ.
Av hensyn til ungdommenes travle hverdag, holder vi rådsmøter både i helger og ukedager. Vi ser imidlertid at det er av stor betydning at rådet møter Kulturtankens ansatte for at de skal kunne forankres godt i organisasjonen. Dette er helt vesentlig for både ungdomsrådet og Kulturtankens ansatte.
De unge må være kjent med prosjekter og oppgaver som de kan medvirke i, og ansatte må ha muligheten til å møte ungdommene fysisk for å finne muligheter til medvirkning i hvert enkelt prosjekt. Da er det viktig at vi kan arrangere rådsmøter også i arbeidstiden. Om ungdommene
våre ikke kunne møtt de ansatte og tatt del i prosjekter der det er behov for deres innspill, ville reell medvirkning vært umulig.
Barn og unge må kunne være til stede for å tale de unges sak.
Vi er ikke de eneste som vil få utfordringer med å skape rom for reell medvirkning hvis de foreslåtte fraværsreglene trer i kraft.
Når et ungdomsråd etableres i en kommune, fylkeskommune, offentlig organ eller interesseorganisasjon, er det viktig at de integreres godt i organisasjonen de er en del av. Dette skjer i stor grad i de «voksnes» arbeidstid, og krever at det er mulig å få gyldig fravær fra skole for politisk arbeid. Det samme gjelder innspillsmøter og andre politiske fora der barn og unges stemmer er viktige: Barn og unge må kunne være til stede for å tale de unges sak.
Vår erfaring er at barn og unge som engasjerer seg allerede har en svært hektisk hverdag hvor mange ender skal møtes. Å legge opp til at de utelukkende skal bruke fritiden sin på å engasjere seg politisk, vil svekke deres reelle mulighet til å påvirke og medvirke.
Vi er bekymret for at dette vil øke forskjellene mellom de som kan delta i politisk arbeid, og de som ikke kan delta.
Det er ikke veien å gå.
