Hva du bør tenke på for å lage inkluderende scenekunst
Andrew Stanfords syv råd til deg som ønsker å skape produksjoner for barn og unge med funksjonsvariasjoner.
Andrew Stanford holdt en workshop i inkluderende scenekunst under Arena for Tilrettelagt 2023. Workshopen ble arrangert i samarbeid med Kulturdirektoratet.
Stanford er direktør for inkluderende teater ved Replay Theatre, som har et eget repertoar kalt UP! for barn og unge med funksjonsvariasjoner.
– Vi har tre mål for alt arbeidet vårt: økt lykke, økt tilgjengelighet og økt tilbud av kunst til barn og unge, forteller Stanford.
Tematikken i workshopen var både tankegangen som ligger bak teatrets satsning på tilrettelagte produksjoner, og den tilhørende kreative prosessen.
– For meg handler en workshop som denne om å motivere folk til å ta det første skrittet og komme forbi eventuell usikkerhet. Men nesten viktigst er dette: å bidra til et nettverk av kunstnere som er investert og interessert i feltet.
Andrew Stanfords råd for å skape inkluderende scenekunst:
Lag spissede produksjoner
Replay skreddersyr hver produksjon til en gitt målgruppe.
– Vi kan gi en mye mer utviklet og involverende opplevelse til barn og unge når vi skaper verk som eksisterer kun for å tjene akkurat dem. Det fysiske rommet, samt stemningen en skaper der og da i møte med barnet, er kritisk og må tilpasses vedkommendes unike behov og preferanser.
– Det handler også om narrativ, hvordan noe fremføres, om sanseinntrykk og hva som gjør det interessant for akkurat det barnet. Som kunstner ønsker man å tjene ditt publikum best mulig. Du kan gjøre et "tradisjonelt" teaterstykke fysisk tilgjengelig for en målgruppe, men det gjør det ikke nødvendigvis interessant eller engasjerende. En må være bevisst at det finnes nivåer av tilgjengelighet. Vi mener det beste er å velge hvem et prosjekt eksisterer for og virkelig investere i den prosessen.
Kjenn målgruppa
– Søk kunnskap om ditt tiltenkte publikum. Du må forstå deres preferanser, samt behov for tilgjengelighet. La så kreative og praktiske valg være veiledet av den kunnskapen. Du må være villig til å tilpasse egne ideer og forventninger for å imøtekomme barnets virkelighet. Også underveis i enhver forestilling må du la deg lede av ditt publikum.
– Ved å ha tilgjengelighet og inkludering i tankene fra start, kan du være modig med elementer som lyd, lys og spenningsmomenter fordi alt skjer i en trygg ramme for den spesifikke målgruppa.
Sett av nok tid til forarbeid
– Dette punktet er knyttet til det å kjenne målgruppa. Vi tilbringer god tid med det tiltenkte publikummet slik at vi tar riktige beslutninger tidlig i prosessen. Forarbeidet handler også om å overvinne utøveres eventuelle engstelse for det som, for de fleste, er et ukjent publikum.
– Å tilbringe tid med menneskene du lager teater for er avgjørende, ellers er det vanskelig å lage et verk som har mening og innvirkning på det publikummet. Det er utfordrende å tillate deg selv nok tid til å utforske og utvikle slike prosjekter, men det er essensielt for å lykkes.
Prøv og feil
– Dette er et nytt felt med få referansepunkter, så vit at du vil gjøre feil. Husk samtidig at et overordnet prosjekt kan være en suksess, selv om det er fullt av småfeil underveis. Alt bidrar til læring og utvikling.
Vit at det er emosjonelt arbeid
– Du jobber med barn og unge som ofte lever med store utfordringer. Det kan være emosjonelt utmattende for utøvere både underveis i forestillingen og i etterkant. Vi har eksempelvis opplevd at barn har dødd bare uker etter at vi opptrådte for dem - og hvor kontakten vi fikk der og da nesten var magisk. Som kunstner føler man virkelig at det skapes et bånd med publikum fordi vi jobber så hardt for å bygge kommunikasjon og tillit.
– Mange pårørende forteller hvor viktig teateropplevelsen var for dem som familie. Siden mange av disse barna og ungdommene lever isolerte liv, påvirker det deres nærmeste. En felles teateropplevelse kan derfor ha positive ringvirkninger for alle de som står barnet nært. Det er givende å jobbe med dette. Det gjør inntrykk å se effekten det kan ha å dele en kunstopplevelse.
Meld deg på Kulturtankens nyhetsbrev for nyheter og oppdateringer om alle våre arrangementer.
Understrek barn og unges rett til kunst
– Det er dyrt å lage inkluderende teater fordi forestillingene ofte har små publikumstall. Enkelte av våre produksjoner spilles eksempelvis for ett barn om gangen. Men tilgang til kunst er en menneskerett, nedfelt i menneskerettighetserklæringen . Det er et essensielt poeng som vi bruker når vi søker om midler.
Samarbeid er nøkkelen
– Det er både viktig og motiverende at folk med interesse for feltet samles, blir kjent og deler kunnskap. Vær raus og del erfaringer. Som tips om hvor kan man søker støtte, hvem som kan kontaktes for å få råd og hvordan en selv har utviklet en produksjon.
Bli med på workshop med Andrew Stanford:
Spørsmål og svar med fortellerkunstner Nina Næsheim
Hvorfor meldte du deg på workshopen?
– Jeg meldte meg på fordi jeg, som utøver, har hatt mange sterke og gode opplevelser på DKS-turné for tilrettelagte elever, men trengte mer inspirasjon og samhold med andre som deler samme interesse.
Hva er det viktigste du tar med deg fra workshopen?
– Det er inspirasjonen fra Andrew, muligheten til å gjøre mer, lekenheten og nærværet. Viktigheten av å bruke sansene for å vurdere hvor tett man skal være på enkelte i publikum: å se, lytte og føle hvem som er i rommet. Jeg fikk også lyst til å bruke mer visuelle uttrykk i mine fortellerforestillinger.
Hvor går veien videre i å jobbe med tematikken?
– Jeg vil prøve å lage en forestilling som kan vises for tilrettelagte avdelinger på skoler. Da tenker jeg fortellerteater med musikk og visuelle effekter. Foreløpig er det kun på idéstadiet.
Næsheim har flere DKS-forestillinger på turné skoleåret 2022/23: Magia Fantasia for 1. og 2. trinn, Fortellinger over havet for mellomtrinnet, og Vaibmugiella for mellomtrinnet, sistnevnte i samarbeid med joiker Marit Olesdatter Hætta og musiker Kjell Braaten.
DKS-forestillingen hun har brukt mest for tilrettelagte avdelinger er Det magiske skrinet.
