Ruster fremtidens lærere

En tidlig januarmorgen er alle fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn på OsloMet samlet i Pilestredet 32, et steinkast fra Slottsparken. Utenfor hutrer iskalde folk av sted i sludd og hålke. Men inne i auditoriet er det varme, latter og glede, for i dette øyeblikk opplever 170 blivende lærere noe av det ypperste DKS kan tilby. Bandet Mikrokosmos, med produksjonen «Perfekt – en helt uperfekt konsert», er rett og slett et fyrverkeri av sang, dans og musikk.

«Nå må dere late som om dere er barneskoleelever», sier vokalist Shana Mathai til forsamlingen idet hun og de andre i Mikrokosmos setter i gang med «Bestemorbein», en sang om en dansegal bestemor. Etter litt nøling blir studentene med, og snart hermer de etter bevegelsene fra sangene.  Armer går opp. Armer går ned. Det klappes og smiles.

LK20 som innsalg

Inger-Johanne Molven er fagkonsulent og produsent i DKS Oslo. Hun var ikke i tvil da hun skulle plukke ut en produksjon som egnet seg for OsloMet sin første DKS-pilot for lærerstudenter. Det måtte bli «Perfekt – en helt uperfekt konsert» med Mikrokosmos. Hun visste at produksjonen holder høy kvalitet, at utøverne er erfarne og dyktige, og at selve innholdet kunne gi mange innganger til temaer som enkelt kan kobles til LK20 for å lage et didaktisk opplegg knyttet til opplevelsen.

Thomas Eri er emneansvarlig for «Pedagogikk og elevkunnskap» ved grunnskolelærerutdanningen. Piloten, som strekker seg over to dager for studentene, er et samarbeidsprosjekt mellom OsloMet ved Eri, DKS Oslo ved Molven og Kulturtanken ved Charlotte Blanche Myrvold.

Eri forteller at det er to grunner til hvorfor han ønsket å igangsette piloten: for det første å bevisstgjøre studentene om DKS-ordningen og alle ressursene som er tilgjengelige for for- og etterarbeid knyttet til produksjoner. Og for det andre å utvide deres forståelse av skolens mandat knyttet til danning, og hvordan kunst kan bidra inn i dette.

– Estetikk og estetiske læringsprosesser har kommet sterkere inn med LK20 og er dermed en ytterligere begrunnelse for å tematiskere det som pedagogisk virkemiddel. Vi vet at kunst kan trigge sider hos eleven som åpner opp for å diskutere overordnede temaer som har med danning å gjøre: som kropp, hva det vil si å være menneske, seksualitet. Kunst kan gjøre dette på en mer levende og engasjerende måte enn hvis man bare bruker en lærebok, konstaterer førsteamanuensisen.

Sparer tid og ressurser

Inger-Johanne Molven har jobbet lenge med å realisere dette initiativet. Også hun er tydelig på at innføringen av LK20 ga det hele større slagkraft. Molven er overbevist om viktigheten av piloten:

– Å undervise lærerstudenter om DKS er tids- og ressursbesparende i alle ledd: for skoleledelsen, DKS-administrasjonen, fremtidens lærere og elevene. Ikke minst vet vi at jo bedre forberedt læreren er, desto bedre opplevelse får elevene. Og vi i administrasjonen bruker mindre tid på brannslukking og detaljstyring. I neste ledd betyr det at vi kan bruke ressursene mer på det overordnede nivået, som i sin tur gjør at produksjonene vi sender på turné kan treffe elevene bedre.

Kunst som ledd i identitetsutvikling

– Deres viktigste oppgave er å være med på opplevelsen og å forberede elevene litt i forkant, forklarer Mathai under spørsmål-og-svar-runden med utøverne i etterkant av konserten.

Det poengteres at lærere som bruker tiden på å hysje, bare forstyrrer. «Sett deg sammen med elevene og vær en god rollemodell for hvordan man oppfører seg på konsert. Det gir en bedre opplevelse for alle», er tipset. Utøverne forteller at de ofte kan forutsi hvordan dagen blir, ved måten de møtes på når de kommer til en skole.

– Ha som mål å være kickass i møte med kulturarbeidere! oppfordrer Mathai.

To dager senere er den første seminargruppen i gang. Studentene er delt i fire grupper fordelt på to dager, som alle får samme totimers-opplegg.

Eri håper at studentene etter denne uka forstår at kunstens rolle også er å være stygg, provoserende og skape følelser som sinne eller irritasjon.

– Hvordan kan vanskelig, provoserende og uforståelig kunst ha pedagogisk verdi? innleder Charlotte Blanche Myrvold fra Kulturtanken.

Hun forteller om de voldsomme reaksjonene fra noen foreldre – med tilhørende medieoppslag - da Ilu Susurajas fotografier ble vist for barneskoleelever i Agder i 2020. Susuraja iscenesetter egen kropp med husholdningsobjekter for å tematisere blant annet kjønnsrollemønster, begjær og normer.

– Det spennende er at vi alle opplever kunst ulikt. En lærer kjenner egne elever best og dermed hvordan dere kan bearbeide kunsten i fellesskap, sier hun og understreker viktigheten av å lage felles rom for å diskutere subjektive opplevelser, og lærerens viktige rolle som brobygger.

Myrvold påpeker også for lærerstudentene at det ikke er viktig å like noe for å utvikle evnen til kritisk refleksjon.

– Siden kunst tar utgangspunkt i det subjektive, gir det et kjemperom for eleven å vokse som person. Kunst har ingen fasit. Vær i opplevelsen, undringen og det litt forskende sammen med elevene deres. Vær en medierende hjelper og gi elevene deres mulighet til å vokse gjennom kunsten!

Bruker andres erfaringer

Det er ikke tilfeldig at piloten kjøres for fjerdeårstudenter. På dette tidspunktet i sin utdanning har de flere praksisperioder bak seg og har, ifølge Eri, en helt annen modenhet og kunnskap om rollen de går inn i.

– Jeg håper piloten bidrar til at studentene får en utvidet forståelse for den pedagogiske rollen, og at det å skape engasjement og opplevelser hos elever kan bidra til motivasjon i det faglige arbeidet, altså kunstens pedagogiske verdi, forklarer han.

Inger-Johanne Molven poengterer betydningen av at andre DKS-administrasjoner har bidratt til lignende piloter og/eller har igangsatt det som nå er faste opplegg på andre lærerutdanninger:

– Jeg vil rette en særlig takk til arbeidet til tidligere DKS Østfold ved Johannes Hafnor. Det at noen gikk veien før oss, var til god hjelp i utformingen av denne piloten. Eksempelvis ga deres erfaringer oss bevissthet om at vi ikke skulle holde et slikt opplegg for førsteårsstudenter, sier hun.

Veien videre

Piloten i Oslo har allerede satt spor.
- Jeg ønsker helt klart at OsloMet fortsetter med dette. En pilot skaper åpninger og muligheter, og så kan vi videreutvikle opplegget. Målet er å forankre dette sterkere i emneplanen med arbeidskrav. Jeg har selv hatt en reise gjennom denne erfaringen, blant annet har jeg fått større bevissthet om hvilken utrolig ressurs DKS er for skolen og lærere, oppsummerer Thomas Eri.

Førsteamanuensisen forteller at han allerede har notert at det vil være gunstig å øke timeantallet slik at det blir mer tid til rent didaktiske arbeidsmetodikk– som at studentene får i oppgave å lage et opplegg rundt produksjonen de opplever og har mer tid til å reflektere over og diskutere hvordan de kan forberede et DKS-besøk dersom tematikken kan skape kritikk eller motstand hos pårørende.

– Det beste som kan skje er at disse studentene husker på DKS når de begynner å jobbe som lærere, bruker tilbudet aktivt og ikke lar seg skremme av ulike kunstuttrykk – men har verktøy og språk for å tilgjengeliggjøre DKS for elevene. Og så håper jeg selvfølgelig at dette blir en varig ordning på OsloMet. Målet er et bærekraftig tilbud som ikke er personavhengig, avslutter Molven.

Oppsummering av erfaringer fra piloten på OsloMet

Dette fungerte godt:

• At kontaktpersonen ved universitetet er emneansvarlig og dermed kan bestemme det faglige innholdet og arbeidsmetodikk.
• Å vise en produksjon av høy kvalitet som ga muligheter for å ta opp ulike temaer
• Samtalen med utøverne i etterkant
• Seminardelen hvor representanter for DKS og Kulturtanken deltok
• En struktur som gjorde gjennomføringen enkel i alle ledd, selv med en stor studentgruppe. Det var verken mye organisering eller høye kostnader både med tanke på ressursbruk og friske midler. Utgiftsposten var honorar til utøverne, samt at én representant fra DKS Oslo og én fra Kulturtanken satte av tid til gjennomføringen av piloten

Mulige justeringer i neste runde:

• Økt timeantall slik at en kan jobbe ytterligere med konkret bruk av DKS i didaktisk arbeid: som hvordan bygge et opplegg rundt produksjonen
• Ha som mål at DKS som estetisk læringsform blir et obligatorisk praksisemne i faget – med tilhørende arbeidskrav

Kilder: Thomas Eri og Inger-Johanne Molven

Se bilder fra piloten på OsloMet

Mikrokosmos består av Shana Mathai – vokal, Åge Reite – tangenter og vokal, Jo Berger Myhre – bass og vokal, Pål Hausken – trommer og vokal

– Dere vil møte DKS-produksjoner. Rollen som lærer er helt avgjørende for hvor vellykket det blir, sier Inger-Johanne Molven til studentene.

Mikrokosmos består av Shana Mathai – vokal, Åge Reite – tangenter og vokal, Jo Berger Myhre – bass og vokal, Pål Hausken – trommer og vokal

– De nasjonale retningslinjene for lærerutdanningen vektlegger estetiske læringsformer. Jeg er opptatt av at studentene opplever hva det kan innebære, ikke bare leser om det, sier Eri.

Åge Reite, som synger og spiller tangenter i Mikrokosmos, håper studentene har lært litt om hvordan være en god vert. – Og så håper jeg at piloten kan sette fokus på hvor viktig kunsten er. Kunst gir glede og mening i livet!

Alle bilder: Marte Glanville/Kulturtanken

Relaterte artikler

DKS-forum

Kulturtanken, KS og Udir arrangerer i fellesskap DKS-forum. Målet er dialog om og utvikling av Den kulturelle skolesekken, og å synliggjøre og løfte frem kunstens og kulturens verdi i grunnopplæringen.  

Med DKS på timeplanen

Endres lærarstudentars syn på Den kulturelle skulesekken dersom tilbodet er ein del av studiet? Dette skuleåret kjem fire DKS-produksjonar på besøk til USN Campus Notodden.

Den kulturelle skolesekken inn i lærerutdanningen

Lærere trenger kunnskap og kompetanse om hvordan å møte kunst og kultur i skolehverdagen. Fire utdanningsinstitusjoner går i bresjen for å gi fremtidens lærere nettopp dette.