– Kreativitet fordrer tid og ressurser
Strategiske samarbeid, solide ressurser og en god heiagjeng: Årets runde med DKS littlab viser hvor viktig det er å løfte i flokk for å styrke litteraturen i Den kulturelle skolesekken.
«Er det der dinosaurlyder?» spør en jente i døråpningen. Hun er først i køen av tredjeklassinger som venter på å få komme inn til Pia Tveterås på Skien bibliotek.
Forfatteren har satt på lydanlegget i forkant, og nysgjerrigheten er vekket fra første stund.
– Til min neste bok har jeg lyst til å skrive om noe jeg personlig er veldig interessert i, og jeg trenger deres hjelp, sier Tveterås til elevene.
Produksjonen heter «Dinosaurer – hva tror du?», og forfatteren spør om barna kan fortelle henne alt de vet om de forhistoriske dyrene.
Elevene er ikke vonde å be - hendene skyter umiddelbart i været.
Flere av dem vet nemlig mye om dinosaurer fra før. At de «døde ut for sånn 6000 år siden» og at de «egentlig er fugler», for eksempel. Noen er ganske sikre på at de var blå.
Gjennom formidlingen får elevene blant annet måle opp lengden av en Tyrannosaurus Rex og tegne sine egne dinosaurer som forfatteren samler inn til slutt. Høylydte gisp høres over hele rommet da Tveterås plutselig drar fram noe helt spesielt fra en sort plastpose: en koprolitt, en ekte (forsteinet) dinosaurbæsj!
Et raust folkeslag
Tveterås er en av fem formidlere som er tilknyttet årets utgave av DKS littlab – et pilotprosjekt og utviklingsarena for litteraturproduksjoner i Den kulturelle skolesekken. Målet er å legge til rette for bedre litteraturinnhold i DKS.
Våren 2023 fikk utøverne videreutvikle sine formidlingsopplegg sammen med elever, ressurspersoner og litteraturprodusenter i DKS, før produksjonene skulle vises for publikum på Appelsinia litteraturfestival i september.
– Jeg hadde trodd at jeg skulle være mer sliten nå når vi er ferdige, men egentlig er jeg mest gira, sier Tveterås etter lab-opplevelsen.
Jeg ble overrasket hvor fort vi alle ble kjent og trygge på hverandre. Det tror jeg slår veldig positivt ut på den kreative prosessen.
Pia Tveterås
Årets tema er «Andre formidlingsformer», og for Tveterås betyr dette aktiv medskaping med elevene hun møter, der og da. – Jeg ville snu på formidlingen, og heller samle inn ideer og materiale fra elevene selv, forklarer hun.
Formidleren beskriver det som en «skikkelig luksus» å få muligheten til tett oppfølging gjennom utviklingsperioden.
– DKS-gjengen er virkelig et raust, dyktig og gøyalt folkeslag, bemerker hun.
– Jeg ble også overrasket hvor fort vi alle ble kjent og trygge på hverandre. Det tror jeg slår veldig positivt ut på den kreative prosessen – at det er rom for å teste, feile, gi ris og ros, og av og til være uenige. Og for å tulle og tøyse litt, så klart.
Mot en felles modell
– Vi må utvikle og arrangere flere piloter før vi lander på hvordan en litteratur-lab i DKS kan se ut, sa Kristin Stoltz Thomassen, fagansvarlig for litteratur i Kulturtanken, etter den første lab-utgaven i 2021.
Nå har pilotprosjektet rukket å bli tre år gammelt. Elleve utøvere har vært innom laboratoriet, fordelt på tre ulike eksperimenter knyttet til bærekraft, medvirkning og årets fokus på utradisjonelle formidlingsformer.
Pilotene har hatt ulike formater nettopp for å finne fram til en utviklingsarena som er tilpasset litteraturfeltets forutsetninger og behov. Thomassen er positiv med tanke på fremtiden:
– Den unisone formeningen er at DKS littlab er av stor viktighet og at dette er noe vi må fortsette med!, konstaterer hun.
På Festiviteten i Skien har flere representanter fra litteraturnettverket i DKS samlet seg for å bli enige om den videre retningen for prosjektet.
– Vi har lært masse, og er etter min mening svært nær hvordan en littlab i framtiden vil se ut, sier Thomassen.
Hun ser for seg tre til fem regionale verksteder, som driftes av DKS i fylkene og en eller flere eksterne samarbeidspartnere. Appelsinia og Sølvåren Ibsen Formidlingssenter blir løftet frem som uvurderlige partnere gjennom de to siste pilotrundene: – Uten dem hadde ikke dette blitt så bra som det ble.
Et slitsomt «luksusspa»
DKS littlab setter særlig søkelys på formidlerne, og årets deltakere ble invitert til å dele sine lab-erfaringer på Festiviteten.
– Jeg var på jakt etter noe som kunne fri meg litt fra boken, forteller Irmelin Persdatter Gustavsen. I «Høytlesning uten bok» blander hun litteratur og teater når hun forteller fra spenningsromanen Hilda Humlevik og folka som forsvant. Gustavsen spiller ut karakterene i fortellingen, og den fysiske boken er helt fraværende.
Fremgangsmåten har gått rett hjem hos publikummet fra mellomtrinnet. – Du måtte jo til og med skrive autografer etterpå! skyter Thomassen inn.
For Tale Østrem var littlab som et «veldig intenst og slitsomt luksusspa».
Barnebokformidleren leker med tid, klokker og estetikk i «Tikk takk - tiden er inne!». På littlabben var hun og de andre gjennom et tettpakket program med testvisninger, gruppearbeid og forelesninger.
– Det var fantastisk å være rundt så mange folk som kunne så mye, sier Østrem.
– Nå skjønner jeg litt mer av hva jeg trenger, og vet mer om hvordan jeg vil jobbe på fremtidige prosjekter. Man har utrolig mye nytte av å bli kjent med et nettverk som man kan spørre om råd.
Kappløp mot tiden
I et loftsrom på biblioteket leter rundt tyve tenåringer febrilsk etter ledetråder, hint og koder i gamle møbler. Målet er å hjelpe den fortvilte karakteren Nora med å knekke kodelåsen til postkassen midt i rommet før ektemannen Torvald finner brevet som vil ruinere dem begge.
– Jeg skjønte underveis i utviklingsprosessen at måten Ibsen skrev sine stykker på nesten var som krimnoveller – der ting blir avslørt underveis, forteller Robin A. Eriksen om «Gåten: Et dukkehjem», som han har utviklet sammen med Helene Langseth Solberg.
De to scenekunstnerne kombinerer utdrag fra det berømte teaterstykket med fenomenet escape room; et tidsavgrenset hjernetrimspill hvor man skal løse oppgaver for å komme seg ut av et «låst» rom. Dette møtet mellom scenekunst, litteratur og konkurranse fungerer tilsynelatende som gull for målgruppen 8.-10. klasse, som allerede har Et dukkehjem på læreplanen.
– Vi må være svært tilpasningsdyktige i møte med publikum, samtidig som vi har stor tillit til produktet vårt, erfarer Eriksen.
Vi må være svært tilpasningsdyktige i møte med publikum, samtidig som vi har stor tillit til produktet vårt.
Robin A. Eriksen
Elevene på Appelsinia er både fnisete og nysgjerrige under det intense kammerspillet mellom de to scenekunstnerne, og helt oppslukt av gruppearbeidet. Hvilken av de fire gruppene klarer å knekke koden først?
Etter lab-dagene i Skien gikk DKS-administrasjonene i Oslo og Vestfold og Telemark sammen for å kunne tilby «Gåten: Et dukkehjem» flere testurneer før litteraturfestivalen i september.
– Testdagene har vært alfa og omega for å få finjustert opplegget. Vi oppdager noe nytt hver eneste gang, forteller Eriksen.
Lurt med samarbeid
Inger-Johanne Molven fra DKS Oslo ønsker seg mer samarbeid på tvers av administrasjonene, slik de fikk til med Vestfold og Telemark for «Gåten: Et dukkehjem». Ifølge henne er dette spesielt gunstig med tanke på kostnaden og koordineringen av skoletester: – Da er det lurt å være to!
- Med littlab ser vi at kreativitet fordrer tid og ressurser, utdyper Kristin Stoltz Thomassen.
– Det trygger både utøvere og de som skal programmere i DKS at en produksjon er jobbet med og kvalitetssikret via littlab og andre verksteder.
Hun planlegger å ha rammene for fremtidens DKS littlab klare i første kvartal av 2024, og mener prosjektet kommer både elever og formidlere til gode.
- Vi ser og hører hva det betyr for utøverne som får lov til å være med; hvordan de og produksjonene deres utvikler seg fra idéstadiet, via lab-arbeidet og timene de har sammen med produsentene og andre ressurspersoner i etterkant, og den selvtilliten de så står foran elevene med når produksjonen er jobbet med av dem selv og andre. De er ikke lenger alene, men har et mentalt lag med seg.
Flere bilder fra Appelsinia litteraturfestival
Meld deg på Kulturtankens nyhetsbrev for oppdateringer om utlysninger og utviklingsprosjekter i Den kulturelle skolesekken.
Les mer om DKS littlab
Utlysing til DKS littlab 2023: Andre formidlingsformer
Er du ein forfattar, formidlar eller utøver som ønskjer å utvikle eit nytt formidlingsopplegg innan litteratur i Den kulturelle skulesekken våren 2023? Då søkjer vi deg!
Ut av komfortsonen
Et trepartssamarbeid mellom elever, DKS-produsenter og forfattere har gjennom året gjort et skikkelig krafttak for litteraturen i Den kulturelle skolesekken.
Litteraturformidling for framtida
Fire forfattere går inn i et studio. Etter to dager kommer de ut med lemen mellom hendene, haistemme og hodet fullt av historier om mygg og krig. Er de klare for å redde verden OG styrke litteraturen i DKS?