Kobler kunstnerisk innhold med læreplanverket

Se for deg følgende: En lærer går inn på nettsiden dks.no og finner produksjonen som hen har fått med skal besøke skolen. Der ser hen en liste over foreslåtte koblinger til læreplanverket. «Aha!» tenker vedkommende, «den tematikken skal jeg jo undervise i om et par uker. Jeg kan knytte det opp til DKS-besøket!»

Det er drømmen for verdien det såkalte koblingsverktøyet vil ha for lærere. Funksjonen finnes nå i DKS-portalen, og rulles ut for fullt høsten 2023.

I ett år har Kulturtanken og samarbeidspartnere jobbet med å utvikle verktøyet. Kort fortalt betyr løsningen at DKS-administrasjonen heretter kan koble produksjoner til læreplanverket.

– Koblingsverktøyet er et svar på et behov for å synliggjøre DKS sin relevans for skolens innhold. Det vil gjøre det enkelt å lage en forståelig og kvalitetssikret kobling til læreplanverket, forteller avdelingsdirektør Ståle Stenslie.

Verktøyets oppbygging

Selv om lærere er hovedmålgruppen for informasjonen fra verktøyet, så vil alle som går inn på en produksjonsside kunne se de foreslåtte koblingene.

Koblingen har tre steg:

I steg 1 kobles produksjonens relevans opp mot overordnet del i læreplanverket, altså den som tar for seg formålet med opplæringen og opplæringens verdigrunnlag. Valgene kan være nøkkelord som «menneskeverdet» eller «kritisk tenkning og etisk bevissthet».

Steg 2 innebærer å huke av relevante ord for produksjonens innhold, eksempelvis «tilhørighet og menneskerettigheter».

Steg 3 medfører å velge relevante setninger, eksempelvis «Produksjonen kan bidra til å gi elevene kunnskap om at Barnekonvensjonen gir barn og unge et spesielt vern».

Slik vil resultatet synes på produksjonssiden:

Informasjonen ligger altså under fanen «Kobling til læreplanverket».

– Gjennom koblingsverktøyet er det mulig å si mer om innholdet i en produksjon enn den generelle beskrivelsen av det kunstneriske innholdet gir. Dette gjøres på en måte som er tilpasset skolens kontekst, sier Daniel Nørbech, som er strategisk ansvarlig for DKS-portalen.

Hjelp i en travel skolehverdag

Nørbech og seniorrådgiver Hege Posaas har ledet prosjektet.

– Koblingsverktøyet er en måte å beskrive det kunstneriske innholdet i en produksjon med skolens språk og med kjente knagger som skolen bruker, forklarer Posaas.

Som tidligere assisterende rektor har hun inngående kjennskap til hvordan ansatte i skolen tenker, og deres behov. Det har vært nyttig kunnskap i utviklingen av verktøyet.

Å vise relevans gjennom mulige læringsmål kan bidra til bedre for- og etterarbeid knyttet til DKS-produksjoner. Håpet er også å bedre nå lærere som ikke er særlig interessert i kunst eller kultur; foreslåtte koblinger til læreplanverket vil rett og slett være tidsbesparende i en hektisk skolehverdag.

– Å synliggjøre relevansen gjør det enklere for lærere å sette DKS-opplevelsen i sammenheng med temaer eller emner det undervises i, eller andre planlagte prosjekter/arrangementer. Du kan si at koblingsverktøyet setter DKS i skolefaglig kontekst, poengterer Posaas.

Det er verdt å merke seg at det som vises på en produksjonsside er foreslåtte koblinger. Formuleringen «kan bidra til» er valgt med omhu. Det er ingen sjekkliste som lærere kan huka av på for oppfylte kompetansemål.

Et pågående arbeid

Det er den enkelte DKS-administrasjon i fylket/kommunen som gjør oppkoblingen når produksjonen legges inn i DKS-portalen. Det er ikke et krav, heller en mulighet. Alle produksjoner skal kunne kobles opp mot læreplanverket.

Nørbech poengterer at i likhet DKS-portalen som helhet, så jobbes det kontinuerlig med forbedringer.

Heretter blir det altså lettere for produsenter og turnéleggere uten skolefaglig kompetanse å lage en kvalitativt god kobling til læreplanverket i portalen, som synliggjør en produksjons relevans. Men solid kjennskap til en produksjon er nødvendig.

– Det er uansett en forutsetning for å kunne programmere noe som helst inn i DKS, poengterer Nørbech.

– Og det er også en fordel å være kjent med den overordnede del av læreplanverket når man jobber med ordningen, supplerer Posaas.

Ingen fasit

En kan spørre seg om ikke det er fare for subjektive koblinger når offentlig ansatte landet rundt skal koble kunst med skole.

– Til det er svaret ja. Og det gjenspeiler hvordan det læreplanverket kan tolkes. Det er rom for lokale forskjeller, og det gjelder også overordnet del som beskriver danningsoppdraget. Det finnes få  pedagoger som tolker den overordnede delen helt likt. Det er viktig å få frem, sier Posaas.

Nørbech forteller at det ikke finnes en fasit. Koblingene vil variere fra fylke til fylke, fra kommune til kommune - selv på samme produksjon dersom denne turnerer flere steder.

– Det skal det være rom for. Det handler også om kontekst, fordi enheter tidvis vektlegger forskjellige ting med en produksjon, sier han.

Kunstnerne står fremdeles fritt

Hva er budskapet til de som eventuelt frykter for at kunsten med dette skal bli mer skolsk?

– Kunsten i DKS skal være fri og profesjonell. Verktøyet brukes heller ikke av kunstnere, men av DKS administrasjonene som legger til rette for at skolen ser kunstens relevans selv, om den ikke er laget med opplæring i tankene, sier avdelingsdirektør Ståle Stenslie.

Tilbakemeldinger om koblingsverktøyet

Aud Kristine Horseng, produsent i DKS Nordland:

– Koblingsverktøyet er veldig enkelt å sette inn koblingene, rent praktisk. Det er helt gull at det kan velges om det skal være synlig (eller ikke). Dermed tilkommer informasjon kun til de som synes det er et godt hjelpemiddel.

Kulturkontakter i vårt fylke har også sett på verktøyet. De synes det er veldig ryddig og et hjelpemiddel som kan brukes. Så oppsummert er det et ryddig, enkelt og effektivt verktøy for både produsenter og skolen.

Kristin Falck, seksjonssjef i DKS Oslo:

– Det nye verktøyet vi kan benytte, for å synliggjøre koblingene mellom en produksjon og LK20, er gull verdt! Det er superenkelt for oss, og det kan bidra til å skape trygghet for lærere i møte med kunsten. Vi tror trygghet, tillit og kunnskap om hvordan vi er ressurser for hverandre, har potensial til å styrke samspillet og kvaliteten ute på skolen der kulturmøtene finner sted. Viktig for både kunstnerne og lærerne, men aller viktigst for elevene.

Christina R. Søhol, museumspedagog på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum:

– Så flott at det er lagt til kobling til læreverket. Setningene samsvarer godt med opplegget. Nå er produksjonen synlig forankret i læreplanen.  

Relaterte artikler

Mer midler til Den kulturelle skolesekken

Regjeringen foreslår å fordele 330 millioner kroner til DKS-ordningen.

Ny rapport gir innblikk i elevers opplevelser av DKS 

Nær 400 elever ble intervjuet om Den kulturelle skolesekken. Nå lanseres rapporten «Opplevelser av Den kulturelle skolesekken (DKS) – En kvalitativ analyse av erfaringer fra elever på ungdomstrinnet».