– Det fins mange barrierer vi som samfunn er blinde for

Trastad Samlinger, Nasjonalt Senter for Outsider Art i Kvæfjord er en unik kulturinstitusjon. Siden 1996 har Paviljong 7 ved den tidligere institusjonen huset museet Trastad Samlinger. Museet formidler historien til institusjonen samt ivaretar og presenterer den store samlingen kunst laget av tidligere beboere. Deres kunstverk er en del av den rikholdige Outsider Art samling med både nasjonal og internasjonal Outsider Art.

Avdelingsleder Simone Romy Ritter fortalte om Trastad Samlinger – Nasjonalt senter for Outsider Art på den første Nasjonal arena for Tilrettelagt.

– Museumsenheten er viktig som autonomt kulturhistorisk museum, og som dokumentasjon for senterets historiske Outsider Art-arbeid, påpeker hun.

Outsider Art-begrepet

«Outsider Art» er en kunstvitenskapelig betegnelse for verk skapt av mennesker utenfor det etablerte kunstmiljøet. Dette kan blant annet være mennesker som lever utenfor den etablerte samfunnsnormen, eller mennesker med psykiske funksjonsvariasjoner .

– Outsider Art er kunst fra begavede mennesker som lever litt på randen av samfunnet, men som er genuint opptatte av å uttrykke seg kunstnerisk. Det å skape er for dem selve livskraften, forteller Ritter.

Ifølge avdelingslederen er kunstnerne ofte selvlærte og tar ikke hensyn til verken kunstneriske trender eller konvensjoner. De har vanligvis svært stor produksjon og en gjenkjennbar stil.

Synliggjør kunstnere

Trastad Samlinger, Nasjonalt senter for Outsider Art bidrar altså både til å vise mangfoldet i det norske kunstlandskapet og til å synliggjøre Outsider Art-kunstnere. Herleik Kristiansen *er en av flere anerkjente kunstnere hvis talent ble oppdaget da han bodde på Trastad gård, den gang det var en institusjon for psykisk utviklingshemmede.

I nyere tid fremhever Ritter tekstilkunstneren Wenche Nilsen. Nilsen er opprinnelig fra Alta og har ingen formell kunstutdannelse. Men via Trastad Samlinger ble hun plukket opp og fikk æren av å vise verk på Nasjonalmuseets åpningsutstilling «Jeg kaller det kunst».

– Aktiv deltakelse på lik linje med andre, det er reell inkludering, fastslår Ritter.

De usynlige barrierene

Det er mye mer enn fysiske forhold som kan være et hinder. Ritter påpeker at også andre, mer usynlige strukturer må tilrettelegges for kunstnere med spesielle behov.

Hun eksemplifiserer med at et aktivt og vellykket kunstnerliv medfører omfattende søknadsprosesser. Forståelsen og evnen til å skrive slike søknader er stort sett en forutsetning for å få stipend eller bli plukket ut til en utstilling.

– De fleste av våre kunstnere klarer ikke å skrive slike søknader. Noen har heller ikke internett eller tar ikke telefonen hvis den ringer. Det fins mange barrierer vi som samfunn er blinde for, som vi må forstå at eksisterer. Det er viktig for meg å få frem at alle mennesker har evner og kan noe. Vi som samfunn må gi alle mulighet til å uttrykke seg.

Drømmen er at det etableres en kunsthall for Outsider Art ved siden av Sør-Troms Museum i Harstad. Ritter mener det også er på tide å legge til rette for kunstneriske verksteder rundt om i landet.

– Det å tilrettelegge handler også om å skape kunstneriske arbeidsplasser og muligheter. Å være kunstner innebærer å holde utstillinger og vise fram sine verk. Internasjonalt finnes det store atelier som nettopp tilbyr kunstneriske arbeidsplasser og promoterer outsider art. Det ønsker vi oss også her i Norge.

Kunst skaper forståelse

Trastad Samlinger har i årenes løp hatt mange runder med Den kulturelle skolesekken. De har hatt elever på omvisning og eksempelvis både et dukketeater- verksted og et trykkeverksted. Sistnevnte ble også tilbudt som en tilrettelagt turnéproduksjon.

– Kunst er skapt for å formidle hva det betyr å tilrettelegge og å inkludere. Mange av våre opplegg er workshops, hvor elevene utforsker lignende materialer som for eksempel de Herleik Kristiansen har brukt i et verk. Vi ser at en forståelse dannes i elevene gjennom det praktiske og kreative i at de får prøve og utforske selv, avslutter Ritter.

* Kunstneren Herleik Kristiansen døde 16. februar 2023, 75 år gammel. Som tenåring ble han sendt fra hjemplassen sin i Nesna og til Trastad gård i Kvæfjord, med stemplet «ikke opplæringsdyktig». En håndverkslærer ved skolen, Sigvor Riksheim, la merke til at han hadde et kreativt talent, og sørget for at han fikk utvikle og uttrykke seg kunstnerisk. Kristiansen var mangeårig medlem av NBK, og kunstverka hans er innkjøpt av flere norske kunstinstitusjoner. Han jobbet profesjonelt som bildekunstner i over 40 år.

Kilde: KORO