Australske maur på norske skoler
Det finnes 12 000 maurarter i verden. Eller kanskje er det 12 001? For kanskje kommer noen menneskestore varianter til en skole nær deg!
På Karlsrud skole i Oslo høres frydefulle hvin og latter. Første- og andreklassingene deltar på skoleårets første DKS-tilbud, og på skolens kunstgressbane skimtes tre sorte vesener som ser ut som … kan det virkelig være … kjempestore maur?
Fra en høyttaler strømmer suggererende musikk. Maurene er travelt opptatt med å flytte det som ser ut som gedigne brødsmuler, og de kommuniserer kun med klikkelyder og kroppsspråk.
«Er det mennesker?»
«Nei.»
«Jo, jeg vet det er mennesker!»
Diskusjonen går ivrig mellom elevene idet de opprømt nærmer seg. Noen holder seg i bakgrunnen, andre iler til for å hjelpe. De tilbyr maurene en smule og løper for å hente flere fra en stor haug på fotballbanen. En elevgruppe fortsetter på mønstre av brødsmuler som de sortkledde påbegynner. Andre elever blir med på små danser eller bevegelser som maurene initierer.
Og selv de mest småskeptiske elevene skjønner snart at disse gigamaurene faktisk bare er snille.
Et samarbeidsprosjekt
Maur er opprinnelig en australsk forestilling produsert av Polygot Theatre, utviklet for å spilles i offentlige rom. Den interaktive danseforestillingen setter barnas opplevelse og deltakelse i høysetet. Det er kommunikasjon uten ord. Fantasi. Samarbeid. Og gleden ved å være i bevegelse og i det å undre seg.
Marie Othilie Hundevadt, fagansvarlig for scenekunst i DKS Innlandet, klarte aldri å glemme Ants, som forestillingen opprinnelig heter, etter at hun så videoklipp og leste om den. Interessen ble ytterligere spisset etter at hun så en annen forestilling av Polygot Theatre.
En samtale med kollega Anders Gaarder Karterudseter i DKS Oslo, igangsatte et samarbeidsprosjekt mellom de to DKS-administrasjonene om å få produksjonen inn som et tilbud i Den kulturelle skolesekken.
– Å samarbeide om et slikt prosjekt har mange fordeler: den økonomiske byrden deles, men aller viktigst har vært det å ha noen å sparre med, poengterer Hundevadt.
Rom for Dans ble også koblet på prosjektet.
– Det ga Polygot Theatre trygghet i at det kunstneriske ville bli godt ivaretatt, for de har et veldig likt syn på hvordan å aktivisere barn i kunstopplevelsen. Rom for Dans har i tillegg mye erfaring fra Den kulturelle skolesekken, så det føltes trygt og godt å ha med dem på laget, sier Hundevadt.
Fra Australia til norsk skolevirkelighet
Den opprinnelige tanken var at Rom for Dans skulle finne dansere, men deres rolle ble langt større. For det å oversette forestillingen til norsk skolevirkelighet ble en reise som krevde mange grep. Kong Vinter krevde eksempelvis sitt. Ikke bare måtte brødsmulene sys om i vannavstøtende materiale, utøverne trengte både regntøy og ullundertøy.
I tillegg ble antall deltakere kraftig redusert, og det ble tatt flere koreografiske grep. Uttesting i gymsaler og andre innendørs-settinger, medførte også at forestillingen nå kun spilles utendørs.
Vi fikk tillit fra Polygot Theatre til å ta de grepene som måtte til. Det har blitt et superfint prosjekt som både barn og lærere liker.
Camilla Myhre, Rom for Dans
Camilla Myhre er faglig ansvarlig og produsent i Rom for Dans, og forteller at Maur, både faglig og kunstnerisk, har fått en annen form.
– Det at vi har så mye erfaring med å jobbe interaktivt med barn, gjorde at vi fort kunne komme opp med løsninger.
Hun forteller at cluet var å gi elevene en «kroppslig» oppgave: de balanserer hver sin smule på vei inn i rommet, sånn som maurene balanserer ting på kroppen. I tillegg har danserne en rekke koreografiske strukturer, blant annet en maurdans, som de benytter for å skape felles aktiviteter og formasjoner i rommet.
– Vi fikk tillit fra Polygot Theatre til å ta de grepene som måtte til. Det har blitt et superfint prosjekt som både barn og lærere liker, sier Myhre.
Et eget verk innenfor et rammeverk
Fire dansekunstnere deler på å spille maur og å være inspisient under forestillingen. Sistnevnte møter elevene og lærerne, forklarer reglene (som at barna må være forsiktige med maurene), og deler ut en brødsmule til hvert barn, før de på lang rekke beveger seg dit forestillingen finner sted.
Denne innledningen er altså blitt en viktig del av forestillingen, og bidrar til at produksjonen fungerer godt i en skolesetting.
– Det er stor forskjell på å plutselig komme over en forestilling som Maur sammen med foreldrene dine på et kanskje ukjent sted, og det å møte den i en kjent setting sammen med klassekameratene dine. Dynamikken i det møtet er helt forskjellig, påpeker Myhre.
Utøverne mener det har styrket dem å være med på prosessen det var å forme Maur til en DKS-produksjon.
– Vi føler nå at vi har kontroll både på det kunstneriske og hvordan vi agerer med barna, nettopp fordi vi kjenner produksjonen så godt, poengterer Chollada Phinitduang.
De fire dansekunstnerne roser Polygot Theatre for tilliten og friheten til å forme forestillingen så den fungerer som en DKS-produksjon.
– Vi har vært medskapende og har skapt et slags eget verk innenfor rammene vi fikk fra dem. Nå bruker vi for eksempel deres koreografi mer som knagger. Fordi det er det som fungerer i en skolesetting, bemerker Phinitduang.
Utøverne forteller at regissør Ian Pidd fra Polygot Theatre har uttalt følgende: «Jeg hører dere har revolusjonert Maur?».
- Og ja, det har vi, bemerker de fire med et smil.
Å oppdage noe uvant i det vante
Hver skole og hver forestilling er ulik, fordi de fysiske rammene og elevgruppene er ulike. Eksempelvis skaper dagens mer tilbakeholdne førsteklassinger en annen dynamikk enn de tryggere andreklassingene.
– Det vi ser er at selv de barna som vil yppe seg i starten, fordi de ikke helt vet hva som skjer eller fordi de er litt skeptiske, etter hvert blir samarbeidsvillige. Det skjer et skifte i kroppen deres. Det skiftet er fint å oppleve, sier utøver Emilie Østby.
Hundevadt i DKS Innlandet påpeker at Maur har noen rammer som ikke ses så ofte i DKS: det å oppdage noe uvant i vante omgivelser.
– Jeg synes også overraskelsesmomentet er kult og ser at barna responderer godt på det. Siden Maur er stedsspesifikk og tilpasses hver skole, føles forestillingen i tillegg litt lokal. I løpet av visningen er elevene med på en fin vandring; fra kanskje å synes maurene er litt skumle, til å bli litt kjent med dem og prøve å finne måter de kan hjelpe dem på, bemerker hun.
På Karlsrud skole vinker barna ivrig til maurene idet de forsvinner rundt et hushjørne etter endt forestillingen.
«Jeg vil ha mer! Jeg skal gråte ellers!», truer en førsteklassing med glimt i øyet idet han løper mot klasserommet.
Fakta om Maur
- En interaktiv danseforestilling.
- Spilles for hele småtrinnet, men fungerer aller best for 1. og 2. klassinger.
- Turnerte i DKS Innlandet våren 2023. Turnerer i DKS Oslo og DKS Møre og Romsdal skoleåret 2023/24.
- Det er utarbeidet faktaark og veiledningsmateriell til lærere - se nederst i faktaboksen.
- Forestillingen er opprinnelig produsert av det australske kompaniet Polyglot Theatre og er produsert og omarbeidet for skole og norske forhold av Rom for Dans, i samarbeid med DKS Innlandet og DKS Oslo.
Utøvere: Emilie Østby, Ida Haugen, Tora Brekke og Chollada Phinitduang.
Nedlastbar informasjon:
Se flere bilder fra besøket på Karlsrud skole:
Se video av forestillingen på besøk på en annen skole:
Ressurser til lærere
Veileder for kulturkontakten
Her finner du anbefalinger om kulturkontaktens praktiske oppgaver. Veilederen synliggjør også hvordan ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) er fordelt mellom kulturkontakten og samarbeidspartnere.
Kunsten og kulturens verdi i læreplanverket
Samspillet mellom Den kulturelle skolesekken, medvirkning i DKS og læreplanverket (LK20S).