Å leke et forfatterskap

2021: Det er juni på Hamarøy. Det lukter salt, tang og sommer. Femteklassinger sitter spredt utover det storslåtte landskapet hvor Knut Hamsun vokste opp. Tre utøvere beveger seg blant dem. Lener seg ned, snakker litt med elevene, skuer utover små gårder som tar form og blir en del av landskapet, skapt av ivrige barnehender.

Ei lita jente rekker opp hånda: «Finnes boka på ordentlig?» Formidlingslederen for Hamsunsenteret får tårer i øynene av glede.

For visst eksisterer Markens grøde, utgangspunktet for DKS-produksjonen Her sår æ mine frø. Ida Hevrøy, leder for DKS Nordland, kaller produksjonen et bestillingsverk hvis mål er å gjøre Hamsun relevant for yngre barn.

– Vi koblet på noen av de kuleste og dyktigste utøverne vi kjenner og ga dem en utfordring, forteller kollega Mette Jordahl-Broback.

Anna Holand, Kamilla Sajetz Mathisen og Ingvild Austgulen har alle lang fartstid som utøvere i Den kulturelle skolesekken (DKS). Produksjonen de skapte på oppfordring fra Hamsunsenteret og DKS Nordland kombinerer fortellerkunst med slampoesi og musikk, etterfulgt av et verksted hvor lek er et mål i seg selv. Elevene får hvert sitt lille lafte-byggesett og beskjed om å bygge en gård slik som Isak gjør i romanen. Så sant værforholdene tillater det, skjer alt utendørs.

Her sår æ mine frø kan knyttes til temaer som bærekraft, ressursbruk og respekt for naturen.

– Det dukker stadig opp dagsaktuelle saker som er kjemperelevante for produksjonen. For hvem skal bestemme hva naturen skal brukes til? Skal man prioritere hyttefelt eller sauebeite? Reindrift eller vindkraft? bemerker Hevrøy.

Lærerens rolle i DKS

I dag er det det første- og andreårs grunnskolelærerstudenter ved Nord universitet (GLU Nord) som skal få oppleve Her sår æ mine frø. Hver fredag inviterer universitetet inn eksterne aktører som studentene vil møte i sitt profesjonelle liv. Dagens opplegg er et ledd i DKS Nordlands og Kulturtankens målsetting om å få DKS inn som fast del av lærerutdanningen.

– Med innføringen av LK20 har det blitt lettere å begrunne DKS inn i lærerplanene. Målet i dag er å inspirere til hvordan dere kan bruke DKS inn i undervisningen. Dere er en nøkkelfaktor – for læreren er den som kan være døråpner til kunsten for elevene, innleder Hevrøy.

Ruta Zabityte Andreassen, universitetslektor og praksisleder for grunnskolelærerutdanningen ved Nord universitet, bemerker at læreren er både rollemodell og moderator.

– Bare det at en lærer er til stede under en forestilling har mye å si, forklarer hun.

– De lærerne som er gode, klarer å bruke disse opplevelsene i alle fag. Si for eksempel at dere skal jobbe med areal i matten. Da kan du hekte det på som er en felles referanseramme: «Husker du den gården vi lagde av små tømmerstokker…». Hvis du som lærer ikke er åpen for mulighetene DKS gir, går du glipp av uendelig mye! sier Ida Hevrøy engasjert.

Verksted i skogen

I lang rekke følger studenter de tre utøverne ut av campus og inn på en skogssti. Det mumles om dårlig fottøy og ønske om å ha fått beskjed om at de faktisk skulle på tur. Sko surkler i bløt jord. Dette er DKS tett på. For slik er det også i skolen: informasjon elevene ikke får, påvirker opplevelsen.

I en helling under tett granskog fordeler studentene seg utover for å lage sine egne Sellanrå–gårder med byggesettene. Granbar, gress og mose brukes som tak. To studenter viser stolt fram konglene som forestiller dem: en stor og en liten kongle står i giv akt ved inngangsdøra. Utenfor en annen gård vaier en flaggstang laget av en pinne og et blad.

Dagens verksted er bevisst forkortet siden voksne erfaringsmessig har mindre lek i kroppen enn en gjennomsnittlig femteklassing. Men de kommende lærerne får uansett en smakebit av hva elever møter i produksjonen.

– Det er viktig både for oss utøvere og for elevene at DKS kommer inn i lærerutdanningen, bemerker Kamilla Sajetz Mathisen.

Hun pakker sammen de små byggesettene mens deltakerne setter kursen tilbake mot universitetetsbyggene.

Skolekultur og holdninger

Panelsamtalen i etterkant gir ulik optikk på Den kulturelle skolesekken. Panelet representerer utøvere, lærere, lærerutdannere og studenter. Det understrekes hvor viktig kulturen på en skole er. For holdningen skolen som helhet har til besøk fra DKS, vil farge opplevelsen for alle.

– DKS må tas inn som ressurs og berikelse. Overordnet er det skoleleders ansvar. Husk at hva en lærer sier - eller ikke sier - til sine elever skaper kultur. Det samme gjelder skoleledere, kommenterer praksislederen.

Anna Holand bemerker hvor viktig det er for henne som utøver at skolen er klar over rollefordelingen. - Vi leverer konserten, mens skolen er arrangøren. Det å lære hvordan man tar imot folk er en hel læringssituasjon, kommenterer hun.

Audun Mathisen Anvik nikker. Han er kulturkontakt og lektor på Alstad ungdomsskole og poengterer at rollen som lærer innebærer å lære bort verdier, inkludert verdien av å skape en hyggelig og inkluderende skole hvor besøkende føler seg velkomne.

– Jeg tror den største sårbarheten for DKS sett fra et skoleperspektiv, er at det kan bli litt personavhengig, kommenterer han.

Praksisleder Andreassen understreker mulighetene som ligger i ordningen – og hvilken inspirasjon tilbudet også kan være for lærere.

– Her sår æ mine frø var et fantastisk eksempel på både uteskole, litteratur og kunst- og håndverk, som var inkorporert i en fin, estetisk opplevelse. Den er et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid. Det er en luksus å få en kulturell opplevelse som dette på en helt vanlig fredag, og er både inspirerende og berikende. Det håper jeg dere også synes, sier hun, henvendt til studentene.

Ruster lærerstudentene

I etterkant er Andreassen positiv til piloten.

– Det er fint for studentene å få innblikk i hva DKS er som konsept og som samarbeidspartner. I tillegg til dannelsesaspektet, kom det veldig godt fram at slike besøk også kan inspirere lærere. Å få kjennskap til ordningen gjør at studentene kanskje er bedre rustet når de skal ut i jobb, fordi de får en forståelse for at det er forventninger til både forarbeid og oppfølging. Ikke minst vil de ha en forståelse for hvordan de kan bruke DKS som en ressurs.

Kulturtanken og DKS Nordland fortsetter samarbeidet med Nord universitet campus Bodø om å utvikle et undervisningsopplegg om DKS for grunnskolelærere neste skoleår.

Tilbakemelding fra en av lærerstudentene som deltok på piloten

Eivind Johansen

Hva tenker du om at Nord universitet hadde en slik pilot?
– Jeg liker at vi blir introdusert til forskjellige eksterne aktører som vi mest sannsynlig kommer til å møte på i læreryrket. Det gjør at vi er bedre forberedt og at vi får et bedre syn/meninger om de som besøker skolen, og vet i tillegg hva vi selv kan bidra med for å gjøre opplegget enda bedre.

Hvordan ser du for deg at du kan bruke besøk fra DKS inn i egen undervisning?
– Det kan brukes i diverse tverrfaglige temaer og hjelper kanskje de elevene som trenger en litt annerledes skoledag. Jeg ville introdusert opplegget til elevene og laget et større prosjekt hvor de får være kreative og utfolde seg på en litt annen måte.

– En bør være åpen for eksterne aktører, og se på dem som ressurser. De åpner opp for muligheten til å gjøre ting litt annerledes.

Hvilken verdi tenker du det har for egen profesjonsutøving – og lærerstudenter generelt – å få mer kunnskap om DKS?
– Det er viktig for meg å vite om muligheten til å få hjelp til å være kreativ, for elevenes del. Ofte har man noen personlige interesser som man brenner for, men det er ikke alltid like lett å være kreativ med ting man vet lite om eller ikke har de største interessene for, eksempelvis musikk, dans og drama eller lignende. Da er det greit å få hjelp av eksterne aktører som er profesjonelle og jobber med dette daglig.

Har piloten endret ditt syn på DKS – i så fall på hvilken måte?
– Jeg hadde lite kunnskap om DKS fra tidligere, så jeg hadde egentlig ikke noe syn på ordningen. Men piloten hadde en positiv påvirkning på meg, og jeg ser nå på DKS som en god ressurs.

Se flere bilder fra piloten nederst i artikkelen.

De tre utøverne: Anna Holand, Kamilla Sajetz Mathisen og Ingvild Austgulen (utøver).

– Det er viktig for oss utøvere og for elever at DKS kommer inn i lærerutdanningen, sier utøver Kamilla Sajetz Mathisen.

– I møte med kunst og kultur kan en utvikle sin praksis som lærer, sier Ruta Zabityte Andreassen, som er universitetslektor og praksisleder for grunnskolelærerutdanningen ved Nord universitet.

– Jeg håper studentene etter dette føler et større ansvar og eierskap til det å få DSK på besøk, at den rollen de har betyr noe og at de ser mulighetene som ligger i tilbudet. Det hadde vært skikkelig fint om de opplevde det som et samarbeid mellom dem og oss, sier utøver Anna Holand.