Tester ut DKS på skolens digitale plattformer

Det er tidlig morgen på Rosenborg skole i Trondheim, og klasse 8C er på vei inn i auditoriet for en annerledes opplevelse i skolehverdagen. De fremste, morgentrøtte elevene skvetter til da de ser en mann som vinker til dem fra videovinduet på veggen. Det blir litt fnising og hvisking, men etter hvert får alle satt seg ned og vendt ansiktet mot skjermen. Der får de se de blide fjesene til filmprodusent Jon Vatne og regissør Martin Walther, innrammet av logoer for Den kulturelle skolesekken (DKS) og Elevkanalen.

– Hei, dere! Velkommen til visning av filmen «Togrøvere»!

Klassen deltar på pilotering av prosjektet «DKS på skolens digitale plattformer», og denne dagen får de oppleve en digital versjon av DKS-produksjonen «Togrøvere», hvor utøverne er med via videolink på Elevkanalen. Tidligere samme uke fikk klasse 8B også oppleve produksjonen, men da uten utøvere som deltok fra hvert sitt hjemmekontor, kun med selve filmen og forhåndsinnspilt materiale.

Mens filmvisning og samtale mellom utøvere og elever pågår, sitter Bente Aasheim fra Kulturtanken bakerst i auditoriet og noterer flittig. Hun jobber med konseptutvikling i prosjektet og har hatt hovedansvaret for utvikling, planlegging og gjennomføring av piloteringen. Piloten er en viktig anledning til å observere hvordan formidling via en læringsplattform fungerer.

– Vi valgte «Togrøvere» fordi det allerede var laget en heldigital formidling rundt filmen. Den ble utviklet i samarbeid mellom utøverne og DKS Trondheim under koronapandemien. Ved å vise den heldigitale versjonen, hvor alt er forhåndsinnspilt, for én klasse, og så vise en versjon hvor utøverne formidler og interagerer med elevene i sanntid for en annen klasse, kan vi sammenligne elevenes opplevelse, forteller Aasheim.

Synliggjør DKS der elever og lærere allerede er

Men spol litt tilbake. Digital formidling i seg selv er vel ikke så nyskapende, særlig ikke etter koronapandemien, men hva har DKS med Elevkanalen å gjøre?

Elevkanalen er en læremiddelportal med nettbaserte nyheter og aktuelle læremidler for skolen. Den benyttes for å finne læringsressurser til undervisning på skoler over hele landet, i likhet med blant annet NDLA (Nasjonal digital læringsarena). Så hvorfor befinner en DKS-produksjon seg på en slik læringsplattform?

– Prosjektet «DKS på skolens digitale plattformer» går i hovedsak ut på å bedre synligheten av DKS for de som er mottakerne av tilbudet, forklarer Aasheim, og utdyper:

– Elever og lærere er ikke nødvendigvis så ofte innom DKS-portalen. Ved å være til stede på digitale plattformer som allerede brukes av mottakerne, legger vi bedre til rette for at elever og lærere får informasjon både fra og om DKS. Det kan også bedre tilgjengeligheten til ulike ressurser som er nyttige hvis man vil bruke DKS-opplevelsen som et supplement i opplæringen. Vi håper den økte synligheten kan bidra til å skape interesse og nysgjerrighet, og at det blir enklere å se relevansen DKS har for skolens dannings- og utdanningsoppdrag.

Hun forteller at Kulturtanken er i dialog med flere læringsplattformer i forbindelse med prosjektet.

– Enklere å få en ramme rundt opplevelsen

Tilbake til auditoriet på Rosenborg skole. Selv om utøverne befinner seg på skjermen, er det ikke alt som er digitalt ved denne DKS-opplevelsen. Litt til siden for skjermen sitter kontaktlærer Øystein Gjerde Nilsen og sørger for at formidlingen fungerer så knirkefritt som mulig. Han justerer volumet, bytter mellom visningsvinduer for film og utøvere, og snur på laptopen så utøverne får se klassen. Lærerens rolle endrer seg naturlig nok en god del når DKS-opplevelsen er digital i stedet for fysisk.

– Jo, jeg brukte vel 15-20 minutter på forberedelse. Måtte bare finne en pc som jeg kunne bruke til opplegget. Jeg har ikke noen fobi mot sånt som dette, men det hadde kanskje vært mer problematisk for andre. Så man må forsikre seg om at den som skal ha opplegget er trygg på det tekniske og ikke friker ut når noe skjer, for eksempel hvis man mister bildet, sier Nilsen stoisk etter at visningen er fullført.

Men hva synes kontaktlæreren egentlig om å få DKS tilgjengelig på Elevkanalen?

– Jeg har veldig tro på å la elevene bli utsatt for kultur, det liker jeg veldig godt. Og det er en stor fordel at det er tilgjengelig på et sted som elevene har tilgang til fra før, som vi bruker i undervisningen. Elevkanalen er kjent for dem. Når det er i et system som allerede brukes, er det enda en ting du slipper å tenke på, og det er veldig takknemlig.

Nilsen er også veldig fornøyd med læringsressursene som er gjort tilgjengelig på Elevkanalen i forbindelse med «Togrøvere».

– Det gjør det definitivt enklere å få en ramme rundt opplevelsen. Det opplegget vi har fått tilgang til nå, med forslag til diskusjonsspørsmål, opplegg og samtaler om temaer som berøres i filmen, det er kjempenyttig. Det gjør det lettere å involvere seg som lærer, da det alltid er tusen ting som konkurrerer om tida di. Selv om vi er mange som setter veldig pris på at det skjer noe annerledes i skolehverdagen, så stjeler det tid. Nå kunne vi holde en samtale hvor basisen allerede var lagt, på grunn av innrammingen på Elevkanalen, forteller han.

Digitalt mulighetsrom

8.-klassingene Max og Milla er også fornøyd med dagens DKS-opplevelse.

– Det var gøy! Bra film, sier Milla.
– Det var veldig gøy å gjøre noe annet. Vi ser ikke så ofte film på skolen. Jeg synes det var en bra film, veldig interessant. Jeg likte at det var basert på en sann historie, sier Max.

Max forteller at han var inne på Elevkanalen og leste litt om «Togrøvere» da han fikk høre at de skulle se film, så han var forberedt og stilte flere spørsmål til utøverne. Men hvordan synes elevene det gikk å snakke med dem via skjermen?

– Det var bra å kunne stille spørsmål og få svar av dem. Hvis man hadde spørsmål uten at de var her, kunne man ikke fått svar på om ting var ekte og sånt, sier Milla.

– Jeg synes det hadde vært litt artig om de faktisk hadde kommet hit, da. Men han Martin bor jo i Oslo, og de har sikkert ikke tid til det. Vet ikke helt jeg, sier Max.

At utøverne møter elevene digitalt, gir åpenbart en annerledes samtale enn hvis de hadde vært fysisk i samme rom. I dagens pilot foregikk dialogen ved at en laptop ble sendt rundt til de elevene som hadde spørsmål eller kommentarer, og det opplevdes kanskje litt tungvint for noen. Samtidig gir det digitale rommet flere muligheter for interaksjon.

– Jeg er sikker på at det hadde kommet inn flere spørsmål og observasjoner hvis det hadde vært mulig å delta anonymt. Det kan godt hende at noen av de mer reserverte elevene satt og lurte på ting eller hadde noe de ønsket å si, og de kunne kommet til orde hvis det hadde vært digitalt eller anonymt, sier kontaktlæreren.

Elevene fikk snakke direkte med utøverne ved at en laptop ble sendt rundt i auditoriet.

Regissør Martin Walther (t.v.) og produsent Jon Vatne fortalte engasjert om filmprosjektet sitt.

"Togrøvere" er en dokumentarfilm, men benytter skuespillere for å gjenskape hendelser, og dette ble et tema i samtalen mellom utøvere og elever.

Elevene fikk se en bakomfilm om filmproduksjonen, hvor de også fikk møte de ekte togrøverne.

Det var tydelig at elevene ble fenget av filmen.

Bente Aasheim påpeker at «DKS på skolens digitale plattformer» innbefatter å vurdere de ulike mulighetene som ligger i digital formidling, blant annet hvilke metoder for interaksjon og involvering av elevene som egner seg i avviklinger via læringsplattformer.

– Det viktigste med denne piloteringen var å gjennomføre en test for å se om det tekniske fungerte. Gjennomføringen har både bekreftet, og gjort oss mer bevisste på, mulighetsrommet som ligger i digital formidling. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Elevkanalen gjennom hele piloteringsperioden. De har lagt ned mye arbeid i prosjektet, og de har vært rause med både tid og kompetanse, sier hun.

Enkelt å koble til relevante ressurser

Anne Cathrine Gotaas er redaksjonssjef for TV 2 Skole/Elevkanalen, og hun synes det er positivt at DKS kan være tilgjengelig på deres plattform, særlig med tanke på lærerne og elevene.

– Det er positivt at lærere kan finne innhold som passer til et DKS-tilbud, i forkant eller etterkant av «visningen». Elevkanalen kan bidra med å finne frem til aktuelt innhold. DKS-besøk trenger ikke føles som noe man ikke har tid til, når det er så mye annet man skal gjennom. Ved å ha DKS-produksjoner på Elevkanalen, vil det være enkelt å koble til relevante læringsressurser som treffer samme tematikk, går i dybden eller viser noe fra et annet perspektiv. Dette vil være med på å berike opplevelsen, mener hun.

Gotaas trekker også fram at DKS-opplevelser som tidligere ikke kunne oppleves av så mange, nå kan gjøres digitalt tilgjengelig for flere.

– Elever som av ulike grunner ikke har anledning til å være på skolen kan også oppleve noe felles med klassen sin ved å delta hjemmefra eller fra sykehus. I Elevkanalen kan vi i tillegg knytte DKS-tilbudet til kalender, slik at lærere ser hvilke forestillinger som er i vente og når, forteller hun.

Kan bli viktig for å nå overordnede mål

Piloten på Rosenborg skole er gjennomført, og det har blitt utført dybdeintervjuer med både elever og lærere. I tillegg har de nærmere 100 elevene som fikk oppleve «Togrøvere» via Elevkanalen svart på en spørreundersøkelse.

– Nå skal vi studere resultatene, og forhåpentligvis vil de gi oss både bekreftelser, viktig informasjon og noen pekepinner som kan komme til god bruk fremover, sier Aasheim.

Hva som er neste trinn i prosjektet kan hun ikke svare på før evalueringen er klar, men Aasheim påpeker at «DKS på skolens digitale plattformer» er et utviklingsprosjekt som over tid kan bli viktig i arbeidet med de overordnede målene for DKS-ordningen.

– Digital tilgjengelighet, via de ulike læringsplattformene som allerede brukes i skolen, er både demokratiserende og legger til rette for at tilbudet kan oppleves som relevant og mangfoldig. Økt tilgjengelighet kan gjøre det enklere for skolen å planlegge og tilrettelegge for relevante læringsaktiviteter rundt kunst- og kulturopplevelsene. Kunst og kultur har en stor verdi i læreplanverket, og DKS skal bidra til danninga og utdanninga til barn og unge. Dette prosjektet legger til rette for at potensialet som ligger i DKS-opplevelsene kan utnyttes enda bedre, sier Aasheim.

Avdelingsdirektør Ståle Stenslie i Kulturtanken mener prosjektet er et viktig tiltak for å øke tilgjengelighet og tilgang til DKS-produksjoner.

– Både elever og lærere får bedre informasjon før og etter DKS-opplegg, og det gjelder også for fysiske DKS-besøk i skolen. Den digitale flaten gir utfyllende informasjon og er en flott mulighet til å utvide DKS-opplevelser med for- og etterarbeid. Det vet vi bidrar til  bedre opplevelser. Fremover blir det spennende å se hvordan prosjektet kan bidra til blant annet mer medvirkning, sier Stenslie.

Relaterte artikler

Innovasjonsmidler til kunstlab, digitalt kulturhus og satsing på digital bærekraft

Møre og Romsdal/Kristiansund, DKS Agder/Cultiva og Gaia Vesterålen/Nordland får midler for å utvikle nyskapende kunst- og kulturopplevelser for barn og unge. Samtidig etableres ressurssentrene som et nasjonalt nettverk.

Med DKS på timeplanen

Endres lærarstudentars syn på Den kulturelle skulesekken dersom tilbodet er ein del av studiet? Dette skuleåret kjem fire DKS-produksjonar på besøk til USN Campus Notodden.

«Chatbot» samler inn elevenes meninger om DKS-tilbudet

Elever over hele landet får dette skoleåret mulighet til å dele synspunkter om sine DKS-opplevelser med den sjarmerende «roboten» Undre.

Kunstmøters betydning for livsmestring

Gir dybdelæring, estetiske læreprosesser og tverrfaglige temaer nye, fruktbare muligheter for samspill mellom DKS og skolen? En ny forskningsrapport tar for seg SKUP (Skolenes eget utviklingsprosjekt) og overgangen til nytt læreplanverk.