Nyproduksjoner i DKS

Her kan du lese om produksjonene En sprekk i veggen, Frac, Høre hjemme, Kit Trio, Mie olen mie, Ninjana, Reveries - musikk for dagdrømmer og Tegneplaneten.

En sprekk i veggen

En sprekk i veggen er et lekent og utforskende verksted der omgivelsene kommer til syne på nye måter, hvor kroppen og sanseapparatet aktiveres; og blikket skal på skattejakt! 

Billedkunstneren Anja Bjørshol tar elevene med på en reise der de får mulighet til å se rommet de sitter i på en helt ny måte. De får teste ut ulike materialer og får et lekent og aktivt møte med abstrakt kunst. Sammen skal de skape nye kunstverk ved bruk av rommet, omgivelsene og materialene. Anja har alltid med seg et lite utvalg materialer, og noen overraskelseselementer som kan trigge sansene enda mer. Kanskje skapes det ny mening, nye opplevelser, følelser og tanker.

Frac

Forteller og forfatter Lise Grimnes og gamer Ingeborg Egge tar elevene med til Paris og Frankrike i revolusjonens dager på slutten av 1700-tallet. Det blir dramatikk og spenning, levende fortalt og visualisert med hjelp av grafikken fra Assassin's Creed Unity.   

I 1789 hadde det franske folket fått nok. Det gjorde opprør mot kongen og alle som hadde makt. Opprøret førte til store endringer, ikke bare for Frankrike, men hele den vestlige verden. Hvorfor gjorde de opprør, hvordan forløp revolusjonen, og hvilke konsekvenser fikk den?  

De historiske hendelsene blir dramatisk fortalt, ispedd menneskers enkeltskjebner og historiske fakta. Ingeborg spiller Assassin's Creed live og bruker spillkarakteren til å ta oss med gjennom gatene i Paris. Vi møter et univers som skal være slående likt datidens Paris.

Høre hjemme

Konserten Høre hjemme handler om tilhørighet og identitetsproblematikk ut ifra en norsk virkelighet. Mugisho og Willy er brødre og artister. Sommeren 2020 lagde de musikkvideoen LEVE, inspirert av Black Lives Matter-hendelsene i USA. Men hva ligger bak engasjementet deres, i en norsk setting?

I Norge bor det mennesker fra over 200 land. Mange av disse er unge og føler seg norske, men ikke helt hjemme. Det kan være fordi de er andre- eller tredjegenerasjons innvandrere, eller fordi de er adoptert. Dette er historien om to unge brødre som sliter med å høre hjemme.

Når folk ser de to brødrene og artistene Mugisho og Willy Nhonzi ser de to afrikanere. Problemet er at de ikke husker å ha vært i Afrika. De føler seg norske, men ikke helt. For de vet at de også er noe annet.

Kit Trio

Kit Trio gir elevene et møte med tradisjonsrik klassisk operamusikk i ny drakt. De tre musikerne Kaja Fjellberg Pettersen, Therése Thylin Lindmark og Isa Caroline Holmesland spiller egne nedstrippede arrangementer av operaarier skrevet for store ensembler. Kajas cello og Isas fiolin/bratsj er de eneste instrumentene i tillegg til Theréses mezzosopran.

Det kan oppleves intimt og nært, men også overraskende stort. Kanskje det perfekte første møtet med operamusikk, med stor variasjon i det musikalske uttrykket.

Produksjonen er svært dynamisk og inviterer lytteren inn i et spennende univers, hvor musikken står i fokus. Musikkens kraft som politisk virkemiddel, og hvordan den gjenspeiler sin samtid i tillegg til å beskrive allmennmenneskelige følelser, blir tematisert. Ved å trekke linjer til vår tid og musikk, vil elevene få sjansen til å reflektere over musikkens betydning i et samfunn og for enkeltmennesker.

Mie olen Mie - Jeg er meg

Sammen med to kvenske kunstnere blir elevene kjent med kvensk og norsk-finsk kultur. De får prøve ut materialer og verktøy, ta språket i sin munn, og reflektere over egen identitet gjennom selv å skape kunst.

Hva vil det si å være kvensk eller norsk-finsk? Hva former den enkeltes identitet? Hva er kvensk håndverk? Hva kan kvensk kunst som lages i dag være? Gjennom samtaler og praktiske oppgaver er dette spørsmål elevene får leke seg med. De får tilgang til ulike typer materialer. De veiledes til å skape sine egne kunstverk, og skal selv definere hva kvensk kunst kan være. De kan arbeide performativt, skape bilder eller skulpturer. Skolebesøket avsluttes med en felles kunstutstilling av elevenes arbeider.

Mie olen mie har to konsepter. Kunstnerne kan komme til skolen, eller elevene kan dra til Vadsø museum - Ruija kvenmuseum. Formidlingen ledes av kunstnerne Kristina Junttila Valkoinen, Liv Bangsund og Siri Mari Vitalis Larsen som alternerer skolebesøkene. Lisbeth R. Dragnes formidler i tillegg ved museumsbesøket.  

Ninjana

Vi har superhelter som Supermann, Ironman og Spiderman. Men, Ninjana fra Setesdal, hun har ingen møtt! Vi trenger superhelter i dagens samfunn, og forfatter Karin Moe Hennie er overbevist om at vi trenger en ninja fra Setesdal.

Ninjana er en underfundig teater-/figur-/ og danseforestilling om Setesdalens egen ninja. Forestillingen har fokus på action, humor, fantasi, lek, musikk, dans, elementer fra japanske tradisjoner og tradisjoner fra Setesdal. Besøket avsluttes med en ekte ninjacamp der elevene får prøve seg på ulike ninjagrener.

Ninjana tar utgangspunkt i barnebokserien med samme navn, skrevet av Karin Moe Hennie. I bokserien møter vi skolejenta Nina som forvandles til superhelten Ninjana i det hun ikler seg superheltdrakten setedalsbunaden. Ninjana redder bygda fra ulike farer og utfordringer med sine godt innøvde ninjatriks.

Reveries – Musikk for dagdrømmer

Reveries - Musikk for dagdrømmer er en liveopptreden med musikk og film tett vevd i hverandre. Elevene får møte musikerne Nicholas Sillitoe på piano og Sebastian Grüchot på fiolin. Filmskaper Ola Røyseland har skapt levende bilder til musikken, i en film med unge skuespillere.

Med egenkomponert musikk og levende bilder skaper Reveries rom for egen dagdrømming, og et melankolsk stemningsunivers med undertoner av håp. Hva skjer med oss når vi opplever dette universet? Hvordan er lyd og levende bilder med på å forsterke hverandre og et budskap?  

Utøverne vil også ha dialog med elevene, både rundt prosessen som ligger til grunn for prosjektet, og rundt tematikk og tolkning av musikk og film.

Tegneplaneten

Tegneplaneten starter med en tegneworkshop hvor barna tegner på papir med tusj, fargeblyanter eller kritt. Alle barna får tegne hver sin planet, samtidig som de utforsker farger, former og visuelle fortellergrep.

Etter tegneworkshopen skannes alle barnas tegninger i Tegneplanetens egen skanner. De todimensjonale tegningene blir til tredimensjonale kloder som roterer rundt i et solsystem på en skjerm eller projektorvegg. Det blir en reise gjennom det nye solsystemet som barna har laget. Barna som vil, kan fortelle hva de har laget – hvorfor og hvordan.

Tegneplaneten kombinerer digital formidling med analog gjenkjennbar lek, uten fokus på teknologien i seg selv. Barnas kreative uttrykk står i sentrum, og de digitale verktøyene og virkemidlene gir mulighet til å presentere barnas kreasjoner på en ny, overraskende og uventet måte.

Meld deg på vårt nyhetsbrev, og hold deg oppdatert om Den kulturelle skolesekken og kunst og kultur for barn og unge.