Mie olen mie – Jeg er meg

Hva vil det si å være kvensk eller norsk-finsk? Hva former den enkeltes identitet? Hva er kvensk håndverk? Hva definerer det og hvordan kan du som elev være med på å bestemme hva det kan være?

Det er spørsmål elever skal ta stilling til når DKS-produksjonen Mie olen mie – Jeg er meg kommer på besøk. Skolebesøkene avsluttes med en utstilling. Elevenes verker tar utgangspunkt i egen identitet og hva de selv tenker kan være kvensk samtidskunst. Å ha identitet som tema gir en inngang for alle elever, uansett bakgrunn.

– Vi vil unngå avstand, en oss-dem-dikotomi, understreker Kristina Junittila Valkoinen, som er ansvarlig for produksjonens kunstfaglige innhold.

Fra et kunstfaglig ståsted er det jobbet mye med å integrere historisk kunnskap i samtidskunst som uttrykk.

– Fokuset har vært på å stille noen spørsmål om det som er i dag, ikke bare om det som har vært eller har blitt gjort. Og hvordan kunst kan brukes til det.

Åpent rammeverk gir muligheter

Mie olen mie – Jeg er meg er tverrkunstnerisk. De fire kunstnerne som skal på turné høsten 2022 tar utgangspunkt i eget kunstnerskap i møte med elevene.

– Vi ønsket å lage en DKS-produksjon om samtidskunst og kulturarv som kan utføres av flere kunstnere. Dermed ble det utviklet et ganske åpent rammeverk, forteller Valkoinen.

Foruten henne selv, som primært jobber performativt, skal billedkunstnerne Maija Liisa Björklund, Liv Bangsund og Åsne Kummeneje Mellem på skoleturné. Björklund jobber mye med lyd, Bangsund med sosialpolitisk kunst og Mellem med håndverkstradisjoner. Alle fire har kvenske eller norsk-finske røtter og erfaring fra Den kulturelle skolesekken (DKS).

I tillegg til et interaktivt verksted er det utviklet en film til støtte for formidlingen om kvensk kunst og kultur, og historie. Valkoinen påpeker at elever som får besøk denne høsten vil møte et mangfold av kunstneriske uttrykk og materialer.

– Hva særpreger kvensk og norsk-finsk kunst og kultur?

– Tradisjonelt har gjenbruk og naturmaterialer som bark, strå og garn vært viktig. Det har ikke vært klare skiller mellom kulturene i nord, og vi ønsker å få frem at det er kunstneren selv som definerer hva som er kvensk og/eller norsk-finsk. Elevene behøver dermed ikke å forholde seg til båser når de selv skal lage noe.

Sanselig opplevelse

Å finne inngangsvinkler også for elever uten kvensk eller norsk-finsk bakgrunn, har vært vesentlig i utvikling av produksjonen. Alle får en smak av norsk-finsk og kvensk kultur ved å prøve ut materialer og verktøy, ta språket i sinn munn og kanskje nyte en finsk juleterte.

– Selve opplevelsen, det sanselige og kroppslige, er viktig i denne produksjonen, for det setter i gang tanker og følelser. I tillegg tenker vi at det gjør produksjonen mer tilgjengelig for alle - uansett bakgrunn.

Betydningen av morsmål

Kvensk har status som eget språk, og under skolebesøket øver elevene på kvenske ord og setninger. Språk er som kjent en viktig identitetsskaper, og utøverne oppmuntrer derfor også elever med andre morsmål enn bare norsk til å fortelle noe på sitt andre eller tredje morsmål.

– Jeg er interessert i rikdommen som bor i familier som snakker et annet språk hjemme. Når vi snakker et annet språk, tenker vi og uttrykker oss annerledes, reflekterer Valkoinen.

Mie olen mie – Jeg er meg ble testet på ungdomsskoleelever i skoleåret 2021-22 gjennom DKS-LAB.

– Noen elever syntes det var veldig skummelt å skulle snakke sitt andre språk, å skulle ta fram den identiteten i et rom hvor de er vant til å snakke norsk eller engelsk. En kjenner seg kanskje som en helt annen person når man snakker sitt andre morsmål? Verdien av eget språk og hva det gjør med deg å bruke det, har absolutt overføringsverdi til andre minoriteter.

Tilbakemeldingene fra testlabene viste at elevene særlig syntes det var fint å lage ting selv og at det var spennende å få velge blant et mangfold av materialer.

– Under turnéen blir vår oppgave som utøvere å finne balansen: Elevene må få nok tid til å lage noe, samtidig som vi må komme gjennom det de skal få av kunnskap. Filmen vi tar med oss til skolebesøkene vil bidra med sistnevnte. Den kan gi mer kunnskap på kortere tid og vil også kunne være til støtte for lærere i arbeid med tematikken.

Kvensk fokus i DKS

Å øke antallet kvenske DKS-produksjoner er en ønsket satsing og en bestilling fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

– I DKS Troms og Finnmark har vi hatt mye fokus på det samiske og har over tid lagt inn støttemidler til utvikling av slike produksjoner. Nå går innmeldingen av gode, samiske produksjoner av seg selv. Så nå gjør vi noe av det samme med det kvenske, så det får en dytt, sier rådgiver Marianne Linløkken, som har vært fylkets kontaktperson for Mie olen mie – Jeg er meg.

Linløkken påpeker at ringvirkningene av slik innsats ses i en ny generasjon kunstnere med ulik bakgrunn, som ønsker å jobbe med DKS og som utvikler produksjoner med tematikk om ulik kulturell bakgrunn.

– Det er viktig for oss i DKS Troms og Finnmark å ha et tilbud som viser mangfoldet som finnes her i nord. Vi ønsker å løfte den kvenske og norsk-finske kulturen på samme måte som vi har gjort med den samiske.

Mie olen Mie – Jeg er meg skal på turné i skoleåret 2022/23, primært i Øst-Finnmark og Nord-Troms.

– Produksjonen har funnet en struktur som fungerer. Jeg ser for meg at den kan turnere i en god del år. Den bør også være interessant for flere DKS-administrasjoner, oppfordrer Linløkken.

– Kunnskap om det kvenske og norsk-finske har folk generelt hatt lite kunnskap om. Men vi er i en oppblomstringstid, det er på vei! avslutter Valkoinen optimistisk.

Se flere bilder fra DKS-LAB

Åsne Kummeneje Mellem Foto: Monica Milch Gebhardt/Varanger museum

Liv Bangsund Foto: Monica Milch Gebhardt/Varanger museum

Alle foto: Monica Milch Gebhardt/Varanger museum