Lydrommet

Hva er Lydrommet? 

– Lydrommet er en improvisert konsertforestilling. En abstrakt samtale mellom lyd og lys, improvisert i øyeblikket foran et publikum. Premisset for konseptet var å utvikle samspill mellom lyd og lys, som likeverdige aktører. Fordi forestillingen er improvisert er den i stadig forandring, og det musikalske og visuelle innholdet endrer seg etter hvert som vi utvikler nytt materiale, nye teknikker og nye spillemetoder. Lydrommet har fungert som en ypperlig arena for utprøving og utvikling for alle involverte. Det er nok derfor den har overlevd i så mange år. Lydrommet hadde premiere for 12 år siden i samarbeid med Ultimafestivalen. I dag er forestillingen en helt annen opplevelse enn den var da.

Dere spiller for både voksne og barn, hva er forskjellen? 

– Den er ikke så veldig stor. Vi kan ta oss større friheter, trekke ting lengre ut for voksne, men forskjellene er egentlig små. Spilletiden blir lenger med voksne, for barn holder det med en halvtime. 

Hvordan var møtet med DKS? 

– Det ble debatt i programrådet, og først ble produksjonen ikke anbefalt. Lydrommet er krevende å dokumentere ettersom vi alle, musikere og publikum, er i samme rom. Rådet godtok ikke premisset for forestillingen, de savnet gjennomgående tema og godtok ikke at vi improviserte der og da. De mente det ble for eterisk og høytsvevende for elevene.

Hvordan gikk det? 

– Vi gjorde ingen endringer utover å dokumentere med ett fast kamera. Til slutt ble forestillingen anbefalt med minst mulige margin.

Nå har dere spilt i 12 år og opp mot 1 000 ganger – hva tror du er grunnen?  

– Det som gjør at Lydrommet fungerer så godt på tvers av alder og funksjonsgrad er det abstrakte og non-figurative. Vi presenterer stemninger og følelser i øyeblikket. Enhver kan møte det med den de er og det de har. Det handler om dynamikken som oppstår mellom oss. Publikum kan være med på snu musikken, påvirke hvilken retning vi tar.

Hvordan har møte med Tilrettelagt vært? 

– Det er spesielt, vi får umiddelbare tilbakemeldinger. «Normalskolen» er mer drillet. Det at uttrykket er så abstrakt, at vi ikke prøver å si noe spesifikt, snakker veldig til tilrettelagt-gruppen. Det er ikke noe man må forstå, man kan være i opplevelsen som man er, og lese inn i den det man har evne til. Der det passer seg, pleier vi å ha en snakk om hva det handler om og om det egentlig er musikk det vi holder på med - da kommer det mye forskjellig fram: noen ser for seg store reiser, rundt påske blir det ofte mye Jesus. Barna lurer ofte på hva forestillingen egentlig handler om. Det enkle svaret er at det handler om det du selv legger i den. 

Hva påvirker arbeidet mest? 

–Konteksten er alt, det handler om timing og tilstedeværelse. Man må ha en bevissthet på den sammenhengen man befinner seg i i øyeblikket, ikke på hvor vi kommer fra og hvor vi skal. Navnet vårt Parallax betyr «forskjellen mellom perspektiver». En uttalt grunnfilosofi i bandet er at alle kan ta inn i arbeidet det man har lyst til ut fra egne erfaringer og egne preferanser. Det er spenningsfeltet mellom disse perspektivene og erfaringene - det kollektive som oppstår, både mellom oss, og mellom oss og publikum - som er kjernen i Lydrommet.

Vi presenterer stemninger og følelser i øyeblikket. Enhver kan møte det med den de er, og det de har.

Ulrik Ibsen Thorsrud

Visning av Lydrommet på Den Norske Opera og Ballett: