Kunstmøters betydning for livsmestring
Gir dybdelæring, estetiske læreprosesser og tverrfaglige temaer nye, fruktbare muligheter for samspill mellom DKS og skolen? En ny forskningsrapport tar for seg SKUP (Skolenes eget utviklingsprosjekt) og overgangen til nytt læreplanverk.
SKUP er et skoleutviklingstilbud fra DKS Oslo og har eksistert siden 2006. Forskningsrapporten Tverrfaglighet, dybdelæring, metodemangfold – estetiske læringsprosesser. Kan SKUP bidra til innføring av LK20? undersøker hvordan et utvalg skoler har brukt SKUP i møte med det nye læreplanverket.
Osloskoler kan søke om å være med på SKUP. Skolen søker SKUP-prosjekt for ett år av gangen, men kan få tilbudet tre år på rad. Det spesielle med tilbudet er at den enkelte skolen formulerer et behov eller en utfordring som samarbeidet med profesjonelle kunstnere skal ta utgangspunkt i.
– Det at skolene selv søker om midler til prosjekter de definerer, gir en slags indre motivasjon både hos skolen selv og hos lærere for at det skal bli bra, bemerket Synne Sagstad Irmeland, universitetslektor ved OsloMet, da rapporten ble lansert på USN Notodden.
Veiledernes viktige rolle
Et særtrekk ved SKUP er samarbeidet mellom DKS Oslo, den enkelte skole, kunstnere og OsloMet. Sistnevnte fyller rollen som veiledere i hvert enkelt SKUP-prosjekt. Ved å ha dobbeltkompetanse innen kunst og pedagogikk bidrar de til dialog, godt samarbeid og læring for og mellom kunstnere og lærere.
– Vår jobb er å prøve å være brobygger, en tolk, mellom skolen og utøverne. Det er utfordrende, men en veldig viktig rolle. Det er to helt ulike diskurser, språkbruk og systemer som møtes, samtidig utfyller de hverandre, påpeker Sara Birgitte Øfsti Nesje, førstelektor ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet, som har vært veileder for flere SKUP-prosjekter.
Siden innføringen av LK20 i skolen, har det nye læreplanverket dannet utgangspunktet for SKUP-prosjektene. DKS Oslo og Kulturtanken så behovet for forskning på hvordan SKUP har blitt gjennomført i skolene i overgangen til nytt læreplanverk.
Vi i DKS Oslo opplever LK20 som en gavepakke.
Inger-Johanne Molven
– Har skolen nye kompetansebehov etter innføringen av LK20? Er det områder i den nye læreplanen der skolene opplever samarbeid med profesjonelle kunstnere som særlig relevant? Det var noen av spørsmålene vi hadde, forteller Charlotte Blanche Myrvold, seniorrådgiver i Kulturtanken.
Inger-Johanne Molven er prosjektleder for SKUP i DKS Oslo.
– Vi i DKS Oslo opplever LK20 som en gavepakke. Den medfører en del endringer for skolen og vektlegger tverrfaglig arbeid, sier hun.
Målet med SKUP er å øke skolens og elevenes tilhørighet. Utvikle skolens identitet og fremme trivsel og mestring ved å løfte elevene. Skape motivasjon og håp som gir mer rom for læring.
Livsmestring er en rød tråd
Et sentralt funn i rapporten er at SKUP er særlig relevant i skolens arbeid med livsmestring. Livsmestring og folkehelse utgjør et av de tre nye tverrfaglige temaene som innføres i skolen med LK20.
Det har vært debatt i kjølvannet av at livsmestring kom på timeplanen – for hvordan skal man undervise i det? Debatten har særlig dreid seg om hvorvidt skolen skal formidle mestringsstrategier til elevene, og kanskje bidra til mer individualisering og ansvarliggjøring av den enkelte. Eller om veien å gå er å bruke tid på aktiviteter som er fellesskapsbyggende og positive, og som indirekte fører til livsmestring gjennom gode opplevelser.
Når informantene i rapporten peker på relevansen av SKUP i forhold til livsmestring, er det utvilsomt som eksempel på sistnevnte tilnærming til det tverrfaglige temaet.
En skole i undersøkelsen formulerer målet med deltagelse i SKUP slik: «Gjennom en kunstprosess ønsker vi at elevene […] får uttrykke følelser om hvem de er – at de er del av noe større.»
Skolene i undersøkelsen knytter først og fremst utviklingsbehov til sosiale og psykososiale utfordringer og kobler dette til livsmestring i LK20.
Rapporten løfter frem erfaringer med SKUP som at det er en god måte å bygge klassemiljø og relasjoner mellom lærer og elever. Det fortelles at elevene blir sett og hørt, og jobber i felleskap mot et felles mål, og at deltakelse i SKUP-prosjekter bidrar til å bygge selvtillit.
Sagt om SKUP under lanseringen:
SKUP har det DKS mangler, nemlig tid.
Synne Sagstad Imeland, universitetslektor ved OsloMet
Firepartsmodellen i SKUP er helt avgjørende, for det er ulik kompetanse i skolene om estetiske læringsprosesser.
Irene Brodshaug
Gjennom en kunstprosess ønsker vi at elevene […] får uttrykke følelser om hvem de er – at de er del av noe større.
– For enkeltelever har opplevelsen nesten vært livsendrende, det emosjonelle i et prosjekt er det sterkeste for dem. At det også innebærer hardt arbeid og mye læring legger de nesten ikke merke til, bemerker Øfsti Nesje.
Gry Uhlin-Engstu, en av to forskere bak rapporten, istemmer:
– SKUP-prosjekter har hatt veldig stor betydning for enkeltelever. Jeg husker et eksempel: En elev hadde mye fravær, men fortsatte å møte til ett fag ut videregående – norsk. For det faget var forbundet med positive opplevelser takket være et SKUP-prosjekt. Vi hørte mange slike gullhistorier under arbeidet med rapporten.
SKUP-prosjekter har hatt veldig stor betydning for enkeltelever.
Gry Uhlin-Engstu
Rapporten peker også på at arbeidet med kunstneriske uttrykksformer og virkemidler bidrar til elevenes personlige identitetsutvikling. Sammenhengene mellom læringsmiljø og faglig utvikling understrekes, og at arbeid med kunstneriske prosesser er betydningsfullt for elevenes motivasjon.
– Vi vet at læringsmiljø er helt vesentlig for god læring, poengterer Inger-Johanne Molven.
Begreper må begripes og brukes
Et tydelig funn i rapporten er at begrepet estetiske læringsprosesser er lite innarbeidet i skolen, og at både lærere og kunstnere bruker det i liten grad. Studien avdekker dermed en mangel på språk og begreper for å uttrykke sammenhenger mellom deltagelse i kunstneriske prosesser og læring. Det er altså et behov for å styrke forståelsen av begrepet og operasjonalisere det.
– Det er interessant at så få lærere har et forhold til begrepet «estetiske læringsprosesser». Samtidig er alle enige om at metodikken er viktig og at den fungerer, bemerker universitetslektor Synne Sagstad Imeland.
Rapporten peker på at SKUP-prosjektene kan bidra til å knytte erfaringer til begrepet estetiske læringsprosesser slik at det over tid kan få en naturlig plass i skolen.
Det kommer tydelig frem at den kunstpedagogiske veiledningstjenesten hos OsloMet spiller en avgjørende rolle i å knytte estetiske læringsprosesser til faglig utvikling.
Videre løfter rapporten opp den viktige rollen lærerutdanningene har i å gi nyutdannete lærere opplæring i estetiske læringsprosesser, samt behovet for forskning på dette feltet.
Rapportens anbefalinger
- SKUP representerer en modell for samarbeid mellom kunstfeltet, det kunstpedagogiske feltet og skolefeltet. Denne modellen for et trepartssamarbeid og arbeidsfellesskap bør bevares, videreføres og utvides som et generelt tilbud i DKS. SKUP bør styrkes og videreutvikles som tiltak i forbindelse med innføringen av LK20.
- DKS bør knytte et tett samarbeid med lærerutdanningene for å bidra til kunnskap om hvordan kunst og kultur kan inngå i opplæringen. Dette vil kunne bidra til videreutvikling av forståelsen av koblingen mellom kunstfeltet og det pedagogiske feltet i skolen.
- For at estetiske læringsprosesser skal bli en del av metodemangfoldet, bør den kunstpedagogiske veiledningsfunksjonen styrkes og videreutvikles i SKUP. Veilederne i SKUP kan bidra til kunnskap om hvordan lærere kan bruke estetiske læringsprosesser og knytte disse til kompetansemål i fag.
- Osloskolene knytter utviklingsbehov først og fremst til sosiale og/eller psykososiale utfordringer og kobler dette til livsmestring i LK20. Det er relevant å videreutvikle SKUP som tiltak for å følge opp arbeidet med dette temaet.
- Kulturtanken bør ta initiativ til at beskrivelsen av estetiske læringsprosesser utvikles og formuleres tydeligere i overordnede plan- og styringsdokumenter.
- Kulturtanken bør ta initiativ til ytterligere forskningssamarbeid med lærerutdanningene om forholdet mellom kunst, estetikk og pedagogikk.
Fakta om rapporten
Se bilder fra lanseringen på USN Notodden:
Hva er estetiske læringsprosesser?
Estetiske læringsprosesser representerer et komplekst læringssyn, hvor kropp, sanser, følelser, aktiveres som en forutsetning for læring. Gjennom de ulike estetiske fagenes uttrykksformer, tekster og virkemidler skapes læreprosesser der dyp, flertydig og flerfaglig læring skjer.
De estetiske læringsprosessene er sammensatte prosesser som ikke gir entydige svar, men der individets og fellesskapets forståelser utforskes, utfordres og utvikles.
De estetiske læringsprosessene representerer et utvidet kunnskapssyn med vekt på relasjonelle, emosjonelle, affektive, praktiske, skapende og refleksive momenter på en gang.
Kilde: USN
Tips: hør på PODEST - en podkast om estetiske læreprosser.
Les om noen SKUP-prosjekter
Det du (ikke) ser
Ville du turt å vise hvem du er inni deg? SKUP 2021 på H20 vgs. er kanskje årets modigste kunstprosjekt.
En generalprøve til livet
SKUP 2021 på Ulsrud videregående skole ble nedskalert, oppdelt og forskjøvet. Likevel ble det en sjeldent god øvelse i livsmestring og medborgerskap.
Når kunst åpner følelsene dine
Helia (16) var skeptisk da hun skjønte hva Ahmed Umars workshop innebar. Å utforske egne følelser gjennom kunst, var mer enn hun maktet. Men så fant hun sin indre drage.