En DKS-produksjon det slår gnister av

– Dette er også DKS! utbryter Barb Lamprecht Wang fra Den kulturelle skolesekken Agder, ved synet som møter henne utenfor Kvadraturen videregående skole i Kristiansand sentrum.

Halve fortauet er avsperret. Forbipasserende stopper opp for å se hva som skjer, og nysgjerrige øyne titter ut gjennom vinduene på bussene som kjører forbi.

På fortauet står åtte elever over hver sin feltesse. Steinkull ligger klar på toppen, på sitt varmeste kan det bli nærmere 2500 grader, så vernebriller og klær som tåler en støyt er et must i denne produksjonen.

Elevene går første året på Teknologi- og industrifag (TIP) og er vant til en timeplan med praktiske oppgaver. Men i dag tas de tilbake i tid. Til den gangen da hver ei lita bygd hadde sin egen smed. Hvis noe var ødelagt eller du trengte noe, var smeden han du gjerne stakk innom.

– Dere som går på TIP blir nåtidens smeder! En smed kan fikse alt, slik dere også lærer å lage deler og reparere ting, sier Terje Granås entusiastisk til forsamlingen.

Skaper ildraker

Granås har turnert med «Smi mens jernet er varmt!» i flere år. Nå er han i Agder etter å ha vært innom skoler i Rogaland og Innlandet. Han har stålkontroll (he-he) på det som utenfra ser ut til å være et krevende og intenst opplegg. I løpet av to og en halv time skal elevene lage hver sin ildrake, samt lære om smedfaget.

– Det er viktig å ikke veive med stanga! formaner smeden.

Han viser hvordan å få fyr på kullet og det første steget i prosessen med å omdanne ei smijern-stang til en ildrake med vridde detaljer. Mange av dem ender opp som gaver, mens andre elever ser sitt snitt til å tjene en slant eller to ved å selge sin.

Et døende håndverk

I Kristiansand hamres det varme smijernet rytmisk mot ambolter. «Det er varmt og slitsomt», bemerker en av tenåringene og hamrer videre for å forme enden på ildraken til samme fasong som en fiskehale.

Granås har jobbet som smed i mer enn 25 år, og er én av rundt 10-15 personer som jobber fulltid med håndverket. Nå forklarer han elevene at neste steg er å vri jernet så ildrakene får de karakteristiske detaljene.

– Det ser j**vlig vanskelig ut! utbryter en elev.

– Det er lett! Jernet er mykt når du tar det ut av glørne. Og så bruker du dette svingjernet og holderen for å holde stanga i ro, beroliger Granås og viser fremgangsmetoden.

Mestringsfølelse

– I DKS Agder prøver vi å ha en del produksjoner som inneholder håndverkstradisjoner. Dette er et godt eksempel på et slikt tilbud. Vi tenker det er bra dersom vi kan bidra til at elever som for eksempel skal bli mekanikere, får den kulturhistoriske bakgrunnen for faget sitt, sier Wang.

Hun poengterer verdien det også er å delta i en felles opplevelse gjennom Den kulturelle skolesekken.

– Dersom elevene bare får et godt og positivt avbrekk av et DKS-besøk, så er det også fint.

– Det jeg håper mest, er at elevene opplever mestring og en følelse av at de får til noe ved å delta i dette opplegget, bemerker smeden.

Mens elevene hamrer og bærer rødglødende stål fra essene til amboltene, stopper en eldre mann i rullestol på sin ferd. Han forteller at han selv gikk på Kvadraturen videregående skole – den gang den var et gymnas.

– Det er godt å se at de har begynt med litt fornuftig undervisning! sier han fornøyd og fortsetter sin ferd nedover Kronprinsens gate.

Flere bilder fra produksjonen

Les mer

Mie olen mie – Jeg er meg

Alle sanser tas i bruk i en nyproduksjon som gir elever en smak av kvensk og norsk-finsk kunst og kultur.

Satser stort på kulturverter

1700 elever ble i høst invitert til å delta på DKS Vikens nye kulturvertkurs. Kurset vektlegger læring gjennom praktiske oppgaver. Vi ble med på kurs i Rælingen kommune.

Ut av komfortsonen

Et trepartssamarbeid mellom elever, DKS-produsenter og forfattere har gjennom året gjort et skikkelig krafttak for litteraturen i Den kulturelle skolesekken.