Ellos Eatnu! – Nullpunkt

Visste du at unge samer sultestreiket fordi de ikke så andre muligheter forå bli hørt av myndighetene? Har du noen gang lest eller blitt fortalt at samiske ledere og aktivister ble overvåket? Hva med at daværende forsvarsminister Thorvald Stoltenberg nektet å etterkomme regjeringens forslag om å styrke politistyrkene i Stilla med et av Forsvarets geværkompani?

Dette, og mere til, har elever fått kunnskap om gjennom forestillingen Ellos Eatnu! Nullpunkt av og med Beaivváš, det samiske nasjonalteatret.

Stykket er basert på intervjuer med tre samiske aktivister, og kobles til tre nøkkelhendelser: sultestreiken i Oslo i 1979, politiaksjonen i Stilla i 1981 og brosprengingen i anleggsområdet i 1982, hvor en demonstrant mistet et øye og en arm.

Produksjonen kombinerer dialog, monolog, sang og joik, samt dokumentarisk materiale.

Samiske spørsmål på dagsordenen

Da det ble fattet vedtak om utbygging av Alta- og Kautokeinovassdraget, gikk samiske interesser og miljøverninteresser sammen for å prøve å stanse planene. «Ellos Eatnu!», «La elva leve!» gjallet det taktfast langs elvebanken.

Mange hundre demonstranter deltok, og de klarte i flere år å stanse vannkraftutbyggingen. Men i ettertid ble flere av demonstrantene dømt etter oppviglerparagrafen og fikk store bøter.

Torsdag 14. januar 1981 skjedde det som ble norgeshistoriens største politiaksjon i fredstid. Ti prosent av landets samlede politistyrke ble sendt til det såkalte nullpunktet i Stilla i Alta for å slå ned på de som kalte seg «elvereddere».

Motstanden mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget var det som for alvor satte samisk kultur- og rettighetsspørsmål på dagsordenen i Norge. Både blant politikere og folk flest.

Ung aktivist fra et usynlig folk

– Jeg tenkte at dette er det viktigste jeg gjør i livet mitt, og at jeg nå er med på å endre historien, forteller Jorunn Eikjok.

Hun var en av sju unge samer som sultestreiket foran Stortinget. Fra 8. til 15. oktober 1979 brukte de kroppen sin som våpen i kampen for samiske rettigheter. Eikjok er en av de tre aktivistene hvis intervjuer danner forestillingens ramme.

Hun har i mange år vært bekymret, fordi hun erfarte at den viktige historiske hendelsen ble kostet under teppet.

– Jeg opplevde at barn og unge ikke visste om Alta-aksjonen. Det var ganske opprørende!

Selv ble hun samisk aktivist som 17-åring.

Det startet med at hun skrev en særoppgave om samisk historie. Hun kommer fra et område hvor det har vært samisk bosetning i 10 000 år, samtidig ble samisk kultur, historie og tilstedeværelse aldri nevnt i klasserommet.

– Samisk var fullstendig usynliggjort, vi var et usynlig folk. Jeg brøt den tausheten da jeg gikk i tredje klasse på videregående. Særoppgaven var en protest fra min side.

Hun var 25 år da hun og seks andre fant ut at det som måtte til for å bli hørt i Altakampen, var å sultestreike foran maktens høyborg, Stortinget. Fra en lavvo-leir på Eidsvolls plass, opplyste aktivistene samtidig forbipasserende og media om hvor ille det stod til med samiske rettigheter.

Eikjok forteller at veldig mange ble opprørte da de fikk høre at det samiske språket var forbudt i skolen og hvordan et helt folk ble systematisk undertrykt.

– De ble opprørte og sinte, for det rokket ved rettferdighetssansen deres, erindrer hun.Jeg tenkte at dette er det viktigste jeg gjør i livet mitt, og at jeg nå er med på å endre historien.

Sultestreiken førte til en foreløpig stopp i utbyggingen og en avgjørelse om utredning av samiske rettigheter. Altasaken var spiren til opprettelsen av Sametinget i 1989.

– Altakampen ga resultater. Den førte til at samer sluttet å skamme seg. Etter aksjonen begynte folk å ta tilbake sin identitet og være stolte av å være same. Den var et vendepunkt av dimensjoner.

Demonstrerende skuespiller

Blant demonstrantene som kjempet mot utbyggingen i selve Stilla, var Ingor Antte Ailu Gaup, den gang 21 år.

Gaup er en av grunnleggerne av Beaivváš og har en sentral rolle i Ellos Eatnu! – Nullpunkt.

Skuespilleren omtaler det som en stor seier at det som startet som en friteatergruppe, med tiden fikk status som samisk nasjonalteater.

Han føler seg privilegert over å ha vært med på reisen.

Gaup kaller Ellos Eatnu! – Nullpunkt et viktig teaterstykke.

– Det er første forestilling som viser et konkret eksempel på hvordan myndighetene behandler det samiske folket. Mange tror vi bare kjemper for samiske rettigheter. Det er feil. Vi kjemper for alle som bor og jobber i samiske områder, utdyper han.

Hvordan har det vært å stå på scenen og fortelle denne historien, som også er din egen?

– Jeg har fått masse flashbacks. Vi var 25 ungdommer mot flere hundre politifolk under det siste slaget ved Tverrelva. I ettertid har jeg tenkt på hvor dramatisk det egentlig var! Politiet brukte metoder som får meg til å tenke på helt andre lands bruk av makt.

I likhet med Folkeaksjonen holdt de samiske ungdommene seg til en ikke-voldslinje, men klarte likevel å gjøre motstand da de ble hentet med makt opp av elva. En fyr ved navn Tore Bongo, som Gaup med glimt i øyet omtaler som «robust», hadde puttet stein i kofta.

– Så han var tung. Han tok tak i noen politifolk og fikk dratt dem med seg ut i elva.

Et ørlite smil. Gaup blir fremdeles opprørt når han snakker om den ikoniske kampen mot utbyggingen.

Anleggsarbeidet i Alto-Kautokeinovassdraget ble gjenopptatt i september 1981, og kraftverket med demningen var i drift fra 1987.

Jakten på profitt

Beaivváš -skuespilleren håper at elevene som så teatrets forestilling gjennom Den kulturelle skolesekken denne våren, både fikk et innblikk i det samiske, og en forståelse for at det samiske folket fremdeles neglisjeres i mange sammenhenger.

– Våre rettigheter er ikke så mye verdt når det gjelder profittjag, sier han.

Han påpeker at det samme skjer urfolk mange steder i verden. Og eksemplifiserer det med gruvedrift i Amazonas.

– Det går først og fremst ut over Moder jord, som skal fø oss alle. Jeg håper også at ungdommer ser at de kan engasjere seg og vise motstand. Og da først og fremst med lovlige midler.

Engasjement gjør deg modig

Jorunn Eikjok har jobbet med samiske rettigheter, og samisk kultur og samfunnspørsmål, hele livet. Også hun er opptatt av at barn og unge skal skjønne at det nytter å kjempe og engasjere seg.

Det går an å forandre samfunnet til det bedre. Det gir en veldig stor kraft å tilhøre et fellesskap som kjemper sammen. I tillegg gir det mestringsfølelse.

Må man være modig for å gjøre det dere gjorde?

– Nei. Jeg var selv et sjenert barn. Men når du engasjerer deg, kommer motet av seg selv! Vi har det alle i oss. Det er veldig spennende å oppleve motet i en selv, når det begynner å piple ­­– eller fosse ­­– frem!