Tottori!: Virkelighetens magi
En liten familie fra Stavanger lar skolebarn få se alle triksene bak filmsløret. Det har blitt til en formidlingsopplevelse med originalitet og dybde.
Når Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen tok med seg familien på kino, virket det som barn var mest opptatt av snacks de fikk fra kiosken, mens de voksne satt og scrollet på mobilen – eller sovnet.
– Vi tok oss selv i å krangle om hvem som skulle få slippe å dra dit med ungene. Vi elsker jo både film og kino, så det slo oss som en kjip utvikling, sier Salomonsen.
Løsningen ble å lage noe eget. En barnefilm som kunne vare lenger enn selve kinoturen, og lede til refleksjon, lek og gode samtaler for både voksne og barn. Resultatet ble «Tottori! – sommeren vi var alene», en av de største publikums- og kritikersuksessene på norsk kino i 2020. Kanskje ikke så rart når mamma og pappa er blant Norges fremste filmskapere.
Gode barnehoder
Vega er åtte år og er storesøsteren til Billie som er fire. De to er ganske forskjellige. Mens Vega tenker nøye gjennom hva hun bør gjøre og ser ting for det de er, lar Billie seg rive med av følelser og påfunn. Hun kler seg i alle regnbuens farger og forvandler seg ofte til superhelten Tottori. Da Billie pakker til sommerens store fjelltur, er hun ikke like praktisk som søsteren. «Hun pakker magisk», som Vega kaller det.
Turen blir veldig annerledes enn de hadde trodd. Plutselig faller faren deres ned i en mørk, dyp fjellsprekk og skader seg. Jentene må finne veien tilbake for å hjelpe ham, helt på egen hånd.
Salomonsen presenterte arbeidet med filmen på Arena Film før jul. Hun og Ommundsen har fungert som både manusforfattere og regissører, mens hovedrolleinnehaverne blir spilt av deres egne barn. De bruker sine egne navn i filmen, er med i hver eneste scene og har preget både innspillingen og selve historien.
– Vi forsøkte å la jentene løse situasjonen selv i flere tilfeller, med utgangspunkt i handlingen. For eksempel det å krysse en elv. Det førte ofte til at de løste det annerledes enn vi voksne hadde planlagt, forklarer Salomonsen. Hun kan også fortelle at tittelen kom fra minstemanns egen munn.
– Hun skulle stave «pappa», men kunne jo ikke stave. Så i én scene, som også ble brukt i den ferdige filmen, roper hun «Tottori!» i stedet. Det navnet hang med oss og utviklet seg inn i og sammen med historien. Vi har hatt mange morsomme samtaler med de som lurer på hva det kan bety.
Vi forsøkte å la jentene løse situasjonen selv. Det førte ofte til at de løste det annerledes enn vi voksne hadde planlagt.
Regissør Silje Salomonsen
Pedagogisk gullgruve på stramt budsjett
«Tottori!» har vært utgangspunktet for en workshop i regi av DKS Sandnes, og har også blitt vist i Osloskolen. Silje Salomonsen har møtt skolebarn fra 1. til 6. klasse, og har erfart at både filmen og innspillingen er pedagogisk gull for den nye læreplanen.
– Vi har blant annet snakket om demokrati i lys av et filmsett, og hvordan et gruppearbeid kan sammenlignes med en innspilling, sier Salomonsen.
Gjennom å se nærmere på friluftsliv og hva man kan dra nytte av i naturen, dekker formidlingen aspekter ved folkehelse og livsmestring. Selve innspillingen har blitt gjennomført på et begrenset budsjett med hjelp av det lille, men gode filmmiljøet i Stavanger. Dette er ifølge Salomonsen i seg selv et eksempel på bærekraft.
– Filmen er skutt i vår natur, der vi bor. Jeg tør påstå dette er den mest miljøvennlige innspillingen i norsk barnefilm fordi vi har brukt så få ressurser, få folk og fått alt og alle inn i en bil!
Psykisk helse er også et tema i formidlingen. Det er ingen voksne som kan redde jentene; de møter ulike mennesker på veien som kanskje vil hjelpe, men som sliter med sine egne problemer. Den endelige løsningen på hvordan de skal redde pappa opp fra det dype hullet, er det søstrene som finner på og utfører selv gjennom å forene sine forskjellige evner.
I filmformidlingen blir skoleklassene også invitert til å bruke filmen som et utgangspunkt til å selv dra ut i fjellet og prøve seg på noen av utfordringene i fortellingen. Hvordan skal man for eksempel få noen opp fra et dypt hull?
– Klatresele, tau og trinser er alt som skal til, så kan elevene løfte seg selv eller læreren opp. Realfag og fysikk i praksis! Andre praktiske ting er for eksempel å lære seg å bruke kart og kompass, hvordan bygge en gapahuk og hvordan tenne bål, forklarer Salomonsen.
Magisk oppbrytning av illusjoner
Regissørene er ikke redd for å være åpen og ærlig med barna om det å lage film, og avslører alle filmtriks og juks som skjer underveis. De får se råmaterialet med alle dets skavanker og ustabile lydbilder.
– De får dermed et innblikk i hvor mye virkemidler har å bety for resultatet og for følelsene våre når vi ser en film, påpeker Salomonsen.
Hun mener at selv om illusjonene om at jentene er helt alene forsvinner, har det vært en gøy å se aha-opplevelsene i klassene: Til og med de litt eldre elevene og lærerne skjønner plutselig hvordan de har blitt «lurt» inn i fiksjonens verden med overraskende enkle grep.
– De fleste elevene foreslår at i scenen der Vega er alene med en elg, så må elgen være laget på data, sier Salomonsen. – Da er det ekstra gøy å vise råklippet som viser at elgen er helt ekte, og at det sitter en dyrepasser rett utenfor bildet.
«Tottori!» er nemlig magisk helt uten digitale virkemidler. Ifølge regissøren gir dette filmen en ekstra dimensjon i dagens kinotilbud for de yngste.
– Barna i dag vet veldig mye om avansert teknologi om redigeringsprogrammer gjennom storfilmer og Marvel-univers. Men det er mange hull i den grunnleggende forståelsen av de enkle ting når det gjelder film og historiefortelling: kamera, lys, lyd, musikk og skuespill. Det å leve seg inn i historier gjennom virkemidler. At alt starter med en enkel idé og hvordan jobbe med den ideen til den blir noe større.
Vi viser at man ikke trenger så mye for å lage noe selv.
Gleden i prosessen
For Silje Salomonsen har det vært en glede å ha skolevisninger.
– Det har gått over all forventning og ungene har så mange gode spørsmål at det er en fryd! De spør om alt fra tekniske ting til tematikk og tolking. Det at vi ofte lar ting stå åpne uten definitive svar fører til gode samtaler og bruk av egen fantasi, og ved å avsløre sammen med dem at dette er fiksjon, dikting, lek og mye filmtriks opplever jeg at skaperglede oppstår – de dikter med og kommer med egne teorier og opplevelser rundt tematikken, noe som har vært helt supert å se.
Hun mener det aller viktigste er å lære ungene å bli glad i prosessen.
– «Tottori!» er laget av en familie. Den er spilt inn for svært lite penger og med forholdsvis enkle filmtriks og filmatiske løsninger. Vi viser at man ikke trenger så mye for å lage noe selv, og veien dit kan dermed virke kortere enn når de bare ser milliardprosjekter fra Hollywood.
– Det å finne gleden i å gjøre noe og ikke bare hige etter resultater, målsettinger og poeng – det er jo absolutt tanker som behøves i skolen for tiden, og i oss mennesker generelt.
Silje Salomonsen
Regissør, skuespiller og manusforfatter.
Debuterte som filmskuespiller i kultklassikeren "Mongoland" fra 2001.
Hun og ektemann Arild Østin Ommundsen har samarbeidet på flere filmprosjekter, blant annet "Eventyrland", "Now it's Dark" og "Monstertorsdag".
Foto: Anne Lise Norheim
