– Elever får en bedre opplevelse og større utbytte om de føler at de blir sett

– Det handler om å finne ut hvordan vi kan bygge gode relasjoner, og hvilke virkemidler det digitale har som vi kan bruke. Hvordan forsterker vi det som er positivt og gjør det større?

I flere av produksjonene har elever møtt kunstneren i sitt atelier. Det har gitt nye dimensjoner, siden elevene kunne se og oppleve så mye. Allerede før korona hadde vi fått verdifulle digitale erfaringer gjennom pilotprosjektet Trylle på ekte. Der møttes elever og kunstnere hverandre ti ganger, ett av møtene var fysisk. Vår erfaring er at det er mye å hente i å bruke digitale løsninger som gjør at elever og kunstner har en dialog underveis i prosessen, der kunstneren kan se arbeidet til elevene.

Elever får en bedre opplevelse og større utbytte om de føler at de blir sett. I videosamtaler i plenum får kunstneren liten mulighet til å bli kjent med enkeltelever, og elevene har begrenset mulighet til dialog. Det har vist seg å være verdifullt å bruke flere skjermer i klasserommet. I pilotprosjektet var det eksempelvis en egen skjerm i klasserommet hvor elever kunne snakke direkte med utøveren. Da kunstnerne som deltok i Trylle på ekte kom til skolen, følte elevene at de allerede kjente dem.

I skoleåret 2020/21 hadde vi mange digitale produksjoner hvor klasser besøkte kunstnere. Det ga større verdi enn hvis kunstneren bare hadde kommet til klasserommet, siden kunstnerskapet kan presenteres på en annen måte. Elevene ble vist rundt i atelieret og fikk også se verk på en annen måte, siden man for eksempel kan zoome tett inntil med webkameraet og virkelig studere detaljer.

Vi har god erfaring med å bruke veldig lange ledninger og webkamera. Det gjør det lett å bevege seg for å vise både detaljer og helhet. Et statisk kamera gjør at det lett blir for «fjernt» - du får ikke kontakten som trengs. Erfaringsmessig er trådløse kameraer mindre pålitelige og mister forbindelsen oftere. Det forstyrrer kommunikasjonen.  

En kan absolutt ha digitale kunstmøter som ikke skjer over flere ganger. Men du skal være veldig bevisst på hvilke digitale grep du gjør. Det essensielle er at teknikken er på plass. Både hos kunstneren og i klasserommet må internetthastigheten være rask, og begge parter må ha et godt kamera og god lyd. De tre elementene er grunnlaget for all digital formidling.

Jeg ser ikke et problem med rene digitale kunstmøter. Men det krever litt ekstra forarbeid fra både lærer og kunstner. En må da ha en dialog i forkant for å avklare begges roller, så læreren vet hva kunstneren ønsker at han/hun skal gjøre.

Det er verdt å merke seg at digital formidling ikke var en del av forhandlingene mellom Creo og KS. Creo mente det var for prematurt og ønsket å vente. Det er en utfordring, men det skal ikke stå i veien for å få til digitale produksjoner. Det viktig er at vi får ut mest (og best?) mulig tilbud til elevene. Fjoråret viste hvor sårbare vi er. Vi er veldig glade for alt alle DKS-administrasjonene fikk til. I en periode måtte vi avlyse mye.

Tips

• Bruk et webkamera og en veldig lang ledning. 
  Det gir bevegelsesfrihet og mulighet for å ta elevene med rundt i verkstedet/rommet. Ifølge vår IT-avdeling øker det også sannsynligheten for at det går bra, enn hvis en bruker et trådløst kamera. Også lærernes pc hadde lang ledning – det gjorde at de for eksempel kunne vise kunstneren hva elevene jobbet med.
• Unngå å bruke kun ett statisk kamera som filmer klasserommet.
  Det er best om elever kobles på via kameraet på sin pc og/eller om det settes opp et ekstra statisk kamera hvor små elevgrupper kan snakke direkte med kunstneren. Et alternativ er at læreren med jevne mellomrom går nært på noen elever med sin pc.
• Zoom inn/ut på detaljer og helhet.
  Det gir en mer interaktiv dialog enn et statisk bilde.
• Rendyrk ideene som fungerer.
  Husk at ikke alt fungerer eller lar seg formidle digitalt.
• Vær bevisst på hvilke digitale grep du ønsker å ta.
  Ikke kompromiss, men gjør det fullt og helt etter digitale premisser.
• En kombinasjon av live og opptak fungerer ofte best.
• Velfungerende teknikk er alfa og omega.
  God internetthastighet og god lyd/mikrofon og kamera kreves hos både kunstner og i klasserommet.
• Inkluder (om mulig) et fysisk møte.
  Det kan skape positiv forventninger og bidra til en god helhet.  

Eksempler på produksjoner i DKS Agder

Trylle på ekte

Visuell kunst, 3.klasse og VG3-klasse.

De digitale møtene ga kunstnerne mulighet til å ta med elevene inn i sitt atelier og praksis, og elevene fikk ta del i kunstnerens kreative prosess. Det ble gjennomført ti kunstnermøter i hver klasse, hvorav ett var fysisk.

Digital ønskeliste

DKS Agder tilbyr en digital ønskeliste med syv utvalgte produksjoner innen litteratur, visuell kunst, kulturarv og film i skoleåret 2021/22.

– Det er et forsøk på å se om dette er noe skolene ønsker. Det er en måte å gi skolen frihet og tilpasse tilbudet til sine timeplaner og arbeidsflyt. Mange skoler ønsker så mye kunst og kultur som mulig, kanskje er det mulig å tilby det noen ganger gjennom en digital ønskeliste. Siden det ble utviklet mange spennende digitale produksjoner rundt om i landet i løpet av fjoråret, ville vi se om vi kunne bidra til å videreformidle noen av dem.

Se(e)me(g) 2021/22

Visuell kunst, videregående.

– Produksjonen vant Gullsekken for en del år siden og er nå delvis digital. Elever tar bilder av fire temaer: selvportrett, mat, hvor de bor og en hobby. Så settes dette sammen i en kollasj som avfotograferes. I neste kunstmøte stilles alle arbeidene ut og en samtaler om prosjektet.

Det innledende møtet er digitalt. Elevene møter kunstneren Eivind Lentz i hans atelier, han forklarer prosjektet og hva de skal gjøre. Senere sender læreren elevenes fotografier til Lentz. Det avsluttes med et fysisk møte mellom kunstner og elever.

Superwoman

Scenekunst, ungdomsskolen. Av og med: Thea Danielsen Fjørtoft

Superwoman er en enkvinnes foredragsforestilling. I krysningspunkt mellom forteller og skuespiller, film og scene, virkelighet og fiksjon møter vi stuntkvinnen Thea.

– En del var innspilt på forhånd, og så var Fjørtoft live på Teams i for- og etterkant. Det er viktig at elevene får en dialog med utøver.

Culpa! i unntakstilstand

Digitalteater for ungdom.

Culpa! i unntakstilstand tar for seg likegyldigheten i vår tid på sosiale medier, og handler om skjønnhetspress, klimakrise, rasisme og forbudt kjærlighet – om å prøve å bli hørt i en masse av historier online. Om ungdommer som bærer på noe viktig de vil si – men som forsvinner i havet av reklamer, likes og emojis.

Culpa! i unntakstilstand er en digital live forestilling. Den tar i bruk digitale verktøy som et dramaturgisk grep og integrerer det i det kunstneriske uttrykket. Forestillingen spilles rundt et 360-graders kamera, og eleven styrer derfor selv hvor han/hun til enhver tid vil se ved å bevege på telefonen/nettbrettet/musen. Etter forestillingen kan elevene chatte med skuespillerne.

Foto: Mona Hauglid (Trylle på ekte), Eivind Lentz (Se(e) me(g)), Heida Gudmundsdottir/Kilden (Culpa! i unntakstilstand)