– Vi ønsket å la den digitale formidlingen tilføre en annen type intimitet

– Vår erfaring er at det digitale stort sett gjør møtet mellom elevene og utøver og kunsten fjernere. For at et digitalt møte skal virke optimalt, bør produksjonen være skreddersydd med det digitale for øye, fra utgangspunktet.

Rene opptak av et forfattermøte med høytlesning, med utsending av lenker til skolen, fungerer dårlig. Det gir ingen mulighet til dialog og interaksjon med elevene, og i de fleste tilfeller minner oppleggene dessuten mer om et gammelt opplæringsprogram på barne-tv. Dagens barn er godt vant når det gjelder teknisk kvalitet på det de får servert via skjem. Om opptaket ikke er ekstremt godt produsert og regissert, virker det gammeldags og håpløst utdatert i sin form. Vi tror ikke det skaper opplevelse eller fremmer leselyst, snarere tvert imot.

Grunnmuren i litteraturtilbudet er møtet med forfatteren/utøveren og øyeblikkhendelsen. For litteraturproduksjonene opplevde vi at det tilsynelatende enkle, faktisk var det beste når det kom til digital formidling. Slik vi løste det under pandemien, møtte forfatteren klassen gjennom Teams eller Zoom på storskjerm i klasserommet. Da kunne vedkommende snakke direkte med elevene. Vi var i utgangspunktet usikre på effekten og om denne type formidling kom til å ha gjennomslagskraft, men det viste seg å fungere overraskende bra. Så bra at vi omgjorde alle produksjoner vi kunne til å passe innenfor dette konseptet.

– For at et digitalt møte skal virke optimalt, bør produksjonen være skreddersydd med det digitale for øye, fra utgangspunktet.

Gunnar Vilberg

Forfatterne hadde alltid en prøvevisning for oss for å luke bort forstyrende elementer som gjenskinn i brilleglass og uheldig lyssetting. Vi la særlig vekt på å jobbe fram en form der publikum/elevene fikk følelsen av å «komme hjem» til forfatteren. Vi ønsket å bevare det nære møtet og la den digitale formidlingen tilføre en annen type intimitet enn det du får i klasserommet. Elevene skulle virkelig komme inn i hjemmesfæren til forfattere. Vi ville derfor at forfatteren skulle vise arbeidsrommet de satt i. Gjerne med et rotete skrivebord med papirer og bøker, kaffekopp, familiebilder og tegninger. I enkelte tilfeller også omgivelsene eller utsikten fra et vindu.

I tillegg justerte vi detaljer som at forfatteren tar seg tid til å holde framsiden av boken som eventuelt vises fram, lenge nok til at elevene får sett hva som står. Vi jobbet også med at det skulle være små pauser mellom høytlesning og prat, og at en snakker sakte og rolig. Og ikke minst trygget vi forfatteren på at opplevelsen gjennom Teams i klasserommet fungerte overraskende bra.

Vår erfaring er at det er krevende å holde på en digital konsentrasjon, så vi kuttet lengden på formidlingen, gjerne fra 50-60 minutter ned til 30 minutter. Forfatteren hadde likevel god tid til å presentere seg, lese høyt og reflektere over spørsmål og hendelser i boka, i tillegg til å svare på spørsmål fra elevene, enten de kom i chatten eller verbalt, ofte moderert av læreren.

En eller flere av oss produsenter var alltid med på et av de digitale klassebesøkene når en ny produksjon ble sendt ut. Da kunne vi også følge med på elevenes reaksjoner.

Stort sett var det forfatteren selv som sendte læreren lenke til Teams-møtene. Læreren fikk beskjed om å koble til ekstern lyd, og prøve at lyd og bilde fungerte før opplevelsen. Tidspunktet for møtet var det allerede eksisterende tidspunktet som sto i turnéplanen. Det viste seg å være lurt, både for utøver og ikke minst for skolen som allerede hadde dette i sine planer. Læreren fikk beskjed om å la datamaskinen stå stille (noen løp rundt med den for at alle elevene skulle komme med i bildet), og passe på å mute og ikke-mute lyden til klasserommet når det passet. Vi hadde noen ganger flere klasser logget på samtidig, og en sjelden gang elever som satt hjemme på hjemmeskole. Det fungerte best med inntil to klasser, og at elevene befant seg samlet i klasserommet.

Enkelte utøvere, for eksempel Elisabeth Helland Larsen, hadde på forhånd bedt lærerne om å gjøre noe. I dette tilfellet å klippe ut hjerter i papir. Da kunne hun be vedkommende om å dele ut disse mot slutten av opplegget, og selv se hvordan elevene skrev navn på dem de var glad i, og la hjertene i et stort hjerte på gulvet. Det skapte en fin nærhet til gruppa.

For oss ble det tydelig at de digitale variantene av litteraturproduksjoner er en Plan B. (Med unntak av de spesialdesignede digitale produksjonene med helt andre budsjett og teknisk kompetanse.) Når man ikke kan møtes på grunn av smittevernhensyn, er det slik vi valgte, og kommer til å velge, å løse det. Plan A er alltid det ekte menneskemøtet. Det er der magien oppstår.

Tips

• Skreddersy produksjoner til det digitale formatet.
• Husk at det enkle ofte kan være det beste.
• Gi elevene et innblikk i forfatterens hjem/arbeidsrom. Det skaper nærhet.
• Minn forfatteren på å snakke rolig og tydelig.
• La det være små pauser mellom høytlesning og prat.
• Forfatteren bør bruke tid på å holde framsiden av boken (som eventuelt vises fram) lenge nok til at elevene ser hva som står.
• Forkort produksjonene - det er krevende å holde på digital konsentrasjon.
• Bruk tid på å trygge utøveren på at formidling kan fungere godt på Teams.
• Ha en prøvevisning for å luke bort uønskede elementer.
• Følg turnéplanen.
• Det fungerer best med maks to klasser samtidig, samlet i et klasserom.
• Lærerens pc, hvor utøveren ser elevene, bør stå i ro.
• En produsent bør være med første gang en ny produksjon vises digitalt.

Eksempler på litteraturproduksjoner i DKS Viken

Novellemysteriet

VG1 til VG3

Litteraturformidling i form av et spill.

Les mer om produksjonen

Et klassesett med utstyr sendes skolen, og læreren setter i gang elevene uten utøvere til stede. Klassesettet inneholder fem spill, som hver inneholder en sammenleggbar VR-brille i papp, spillkort og spillinstruksjoner, og fem antologier med alle novellene som er med i spillet.

– Novellemysteriet er et eksempel på en produksjon som er skreddersydd med det digitale for øye, fra utgangspunktet.

Slepp meg

9. trinn

Slepp meg handler om vennskap, kjærlighet, svik, mobbing og å finne seg sjøl. Forfatter Kathrine Nedrejord snakker om å være forfatter, men først og fremst om boka.

Les mer om produksjonen

– Forfatteren bor i Paris. Fra vinduet på hjemmekontoret sitt ser hun ut på et rådhustorg, der lever folk livene sine. De går forbi på vei til jobb, gifter seg og mater duene. Dette fikk elevene se og oppleve under visningen.

Foto: Tanja Steen/DKS Viken (Novellemysteriet), Aschehoug & Kari Live Rønningen (Slepp meg)