Ti tips til digitale DKS-produksjoner
Bratte læringskurver og nyskapende samspill – fagansvarlige fra hvert kunstuttrykk deler erfaringer og tips fra arbeidet med DKS-produksjoner under pandemien.
Pandemien tvang oss alle til å tenke nytt og tilegne oss ny kunnskap, ikke minst om det digitale. DKS-administrasjonene måtte raskt finne nye løsninger for å få kunst og kultur ut til landets elever. Et knippe DKS-ansatte deler tips og tanker fra produksjoner utviklet under annerledesåret 2020/21. For nettopp ved å dele erfaringer og nyervervet kunnskap, kan vi sammen videreutvikle Den kulturelle skolesekken.
Lenker til flere tips og erfaringer:
Anders Gaarder Karterudseter, scenekunst (DKS Oslo)
Gunnar Vilberg, litteratur (DKS Viken)
Ketil Hustad, kulturarv og musikk (DKS Trøndelag)
Siri Natvik, film (DKS Viken)
Vigdis Blaker, visuell kunst og film (DKS Agder)
Ragnhild V. Tveitan, Nina C. Dahl og Ann-Cathrin Tessnes, musikk (DKS Viken)
Tips 1: Ta valg tidlig i prosessen
DKS Trøndelag bestemte seg tidlig for en heldigital-satsing, noe som resulterte i ti nyutviklede produksjoner. De andre administrasjonene representert i denne artikkelen tok primært utgangspunkt i eksisterende produksjoner som skulle turnert, og valgte de som kunne egne seg for en digital overhaling. Altså en mer «plan B-løsning».
Fagkonsulentene understreker at enhver produksjon må tilpasses dersom den skal «oversettes» til det digitale formatet. Det fungerer rett og slett ikke å bare sette opp et kamera eller to og filme produksjonen slik den var tiltenkt.
– En må innse at det her blir noe annet, en egen kunstproduksjon, med en egen verdi, poengterer Anders Gaarder Karterudseter, fagkonsulent for scenekunst i DKS Oslo.
Kunstuttrykkene har ulike behov og ulike forutsetninger for hvor egnet de er til å formidles digitalt. Flere påpeker at musikk har sterkest tradisjon for å skulle oppleves live, og at kunstuttrykkets utøvere og produsenter sett under ett hadde minst erfaring med formidling via digitale flater.
Uansett uttrykk, så er grundig forarbeid essensielt.
– En viktig fellesnevner er at en må tenke litt annerledes fra start – og at valg må tas tidlig i prosessen, påpeker Karterudseter.
Flere poengterer at ikke alle produksjoner lar seg formidle digitalt. Gunnar Vilberg, produsent for litteratur i DKS Viken, understreker viktigheten av at utøvere kunne si nei til å delta, og at det underveis var rom for å avslutte det hele dersom en så at det ikke fungerte.
– En viktig fellesnevner er at en må tenke litt annerledes fra start – og at valg må tas tidlig i prosessen.
Anders Gaarder Karterudseter, DKS Oslo
Tips 2: Finpuss gode løsninger/formater som fungerer
Etter litt prøving og feiling fant mange fagansvarlige det beste formatet for sitt felt. Siri Natvik, filmprodusent i Viken, forteller at løsningen de endte opp med, nærmest ble et dogme.
– Det som fungerte best for oss var følgende: En Teams-lenke ble sendt direkte til læreren som skulle ha klassen, som koblet utøveren opp på smartboardet. Læreren pc var vendt mot elevene så kunstneren kunne se klassen.
Vikens litteraturprodusenter konkluderte med at det tilsynelatende enkle faktisk var det beste når det kommer til digital formidling.
– Slik vi løste det under pandemien, så møtte forfatteren klassen gjennom Teams eller Zoom på storskjerm i klasserommet. Da kunne vedkommende snakke direkte med elevene. Vi var i utgangspunktet usikre på effekten og om denne type formidling kom til å ha gjennomslagskraft, men det viste seg å fungere overraskende bra. Så bra at vi omgjorde alle produksjoner vi kunne til å passe innenfor dette konseptet, forteller litteraturprodusent Gunnar Vilberg.
– Vi var i utgangspunktet usikre på effekten og om denne type formidling kom til å ha gjennomslagskraft, men det viste seg å fungere overraskende bra.
Gunnar Vilberg, DKS Viken
Det poengteres at elever har kortere oppmerksomhetsspenn når kunst og kultur formidles digitalt. Ergo ble mange produksjoner, uansett uttrykk, forkortet.
Tips 3: Inkluder live-elementer
Samlet er erfaringen at produksjonene som fungerte best, var de som inkluderte noen live-elementer. Interaktivitet bidrar til at elever føler seg sett, og at de får en følelse av at dette skjer for dem, her og nå.
Effekten kan oppnås på flere måter, som at utøveren møter elevene via Teams før, under og etter opptak, eller at det hele strømmes live.
Tips 4: Forvent tekniske problemer – og øv på å håndtere dem
Skurrete bilde. Dårlig lyd. Svarte skjermer. Et gedigent risikomoment med digital formidling er alt det tekniske som kan gå galt. For å gi et litt spesielt eksempel: En produksjon måtte avlyses etter at anleggsarbeid førte til at fiberkabelen utenfor et studio rett og slett ble kuttet.
Ellers sier det seg selv det alltid er lurt å få læreren til å sjekke at lyd, bilde og eventuell tilkobling til interaktive skjermer fungerer før elevene kobles på.
Flere DKS-administrasjoner hadde nytte av å øve på mulige tekniske utfordringer med utøvere.
Viken hadde god effekt av å inkludere en Kahoot på flere produksjoner. Men siden det kunne innebære fra tre sekunder til tre minutters forsinkelse fra et spørsmål ble stilt til svarene kom opp på skjermen, øvde utøverne på å håndtere forsinkelsen. Et slikt grep bidrar til trygghet og minsker nerver.
Tips 5: Hent inn fagkompetanse
Selv om DKS-ansatte kastet seg rundt og lærte nye ferdigheter på rekordtid, så er det å formidle kunst og kultur på digitale flater et eget fagfelt. Det understrekes at en nøkkel for å lykkes ofte er å hyre inn eksperter på digital formidling, som manusforfattere med erfaring fra film/tv og lyd- og lysprodusenter.
Vikens musikkprodusenter hadde stor nytte av å samarbeide med et designbyrå som laget grafisk materiale til produksjonene.
Noen produksjoner trengte bare noe enkelt som en plakat med logoer, andre trengte mer – eksempelvis ble en animatør koblet på et par prosjekter.
– Det grafiske ga en viktig ramme for å utfylle, skape forventninger og få frem essensen i produksjonen.
Nina Dahl
– Det grafiske var en viktig faktor for å få det til å funke. Det ga en viktig ramme for å utfylle, skape forventninger og få frem essensen i produksjonen. Det var kostbart, men underveis fikk vi kjennskap til mulige grafiske løsninger og formater. Dermed ble det et rammeverk vi kunne ta utgangspunkt i, forteller musikkprodusent Nina Dahl.
Tips 6: Lær av filmfeltet
Når man beveger seg ut i ukjent terreng, er det godt å følge i andres fotspor. Hvordan løser man for eksempel honorering? DKS Trøndelag tok utgangspunkt i standardkontrakter fra filmfeltet.
– Filmfeltet er i sitt vesen tverrfaglig. Det er ganske mye vi kan lære av den sektoren, også i forhold til hvordan sette opp kontrakter, påpeker Ketil Hustad, programansvarlig for kulturarv og musikk.
Han påpeker verdien av å danne nettverk med kulturinstitusjoner. DKS Trøndelag har eksempelvis jevnlige fagmøter med fylkets tre museer for gjensidig kunnskapsdeling.
– Museene har mange spennende ting på gang som DKS kan nyttiggjøre seg og videreutvikle, forklarer Hustad.
Tips 7: Følg turnéplanen og ha tett kontakt med skolene
Å treffe læreren som skal ha en gitt klasse til et gitt tidspunkt, viste seg å være essensielt. Det påpekes at kommunikasjonen med skolene var ressurskrevende, ikke minst fordi pandemien førte til stadige endringer i klasse-sammensetninger.
Vikens filmprodusenter tok selv en sjekk-telefon i forkant av hvert visning - nettopp fordi gjennomføringen av en produksjon er mye mer sårbar når alt avhenger av at riktig person har mottatt riktig lenke. Møtes man fysisk, kan det meste ordnes selv om noen glemmer at Den kulturelle skolesekken skal komme. Møtes man digitalt, kan utøveren ende med å sitte alene foran en svart skjerm.
De fagansvarlige understreker verdien av å følge den oppsatte turnéplanen. Både fordi DKS-møtene allerede er innpasset i skolens planer - og fordi et fastsatt tidspunkt bedre sikrer at det hele faktisk blir noe av fordi det oppfattes som mer forpliktende.
Tips 8: Læreren er essensiell for gjennomføringen
Lærere som var til stede under de digitale forestillingene hadde ofte en utvidet rolle. Ikke bare sørget de for at lenker og annet fungerte, men de var også ofte viktige for gjennomføringen, som kunstnerens forlengede arm. Agder hadde for eksempel produksjoner hvor læreren bar sin pc rundt i klasserommet så utøveren kunne se hva elevene jobbet med. Grepet muliggjorde også én-til-én kommunikasjon mellom kunstner og elev.
– Det ga en mer interaktiv dialog, forklarer Vigdis Blaker, ansvarlig for visuell kunst og film.
Tips 9: Kunstnerskap kan formidles på en ny og nærere måte
Å kunne komme rett inn i stua eller arbeidsrommet til utøvere, har vist seg å være en av styrkene til det digitale formatet. Effekten har ofte vært en ny nærhet mellom kunster og elev.
– Kunstnerskapet kan presenteres på en annen måte, og samtidig medfører det at elevene ofte føler en tettere relasjon til vedkommende. Vi ser at det har gitt mer verdi enn hvis kunstneren bare besøker klasserommet, påpeker Blaker.
Samtalene i forkant og etterkant av digitalt formidlede produksjoner har ofte vært gode og fortrolige. Noen produsenter erfarte at chatte-funksjonen økte elevenes deltakelse og at det kokte i chatten, mens andre opplevde at det nærmest var dørgende stille.
– Kunstnerskapet kan presenteres på en annen måte, og samtidig medfører det at elevene ofte føler en tettere relasjon til vedkommende.
Vigdis Blaker, DKS Agder
Så inntrykket er at elevenes engasjement avhenger av produksjonen og selve klassen, mer enn formatet.
Tips 10: Digitale verktøy skaper nye muligheter
De seks fagansvarlige er enige om at året åpnet nye, spennende dører. Selv om alle understreker at de har gledet seg til å tilby fysiske DKS-møter igjen, så ser de mange muligheter i det digitale – da først og fremst som et supplement.
– Det ligger mange muligheter i å bruke det digitale som verktøy videre, særlig til for- eller etterarbeid. Vi må finne ut hvordan vi kan pakke det digitale inn så det blir en ressurs, en støtte, til produksjoner, sier Nina Dahl.
Anders Gaarder Karterudseter påpeker at pandemien gjorde at alle måtte tenke nytt:
– Det som var fint med fjoråret, var at både vi og kunstnerne ble tvunget til å prøve nye ting.
– Det ligger mange muligheter i å bruke det digitale som verktøy videre, særlig til for- eller etterarbeid.
Nina Dahl, DKS Viken
Han poengterer at det finnes en terskel for hvor stor risiko man er villig til å ta når noe skal sendes til skoler. Men at terskelen ble lavere under skoleåret 2020/21, fordi valget stod mellom å ikke sende ut noe eller lage noe som kanskje fungerte.
– Ikke alt fungerte, men de kanskje ti prosentene som virkelig gjorde det, er kjempeverdifulle. For det er de som flytter oss videre!
Det som er sikkert, er at alle DKS-administrasjonene gjorde en uvurderlig innsats i annerledesåret. Folk brettet opp armene og sørget for at barn og unge over hele landet fikk kunst- og kulturopplevelser da de kanskje trengte det som mest. Vi lar Nina Dahl oppsummere:
– Vi klarte å løse mye under svært krevende faglige og tekniske forhold. Og vi har lært utrolig mye!