Litteraturformidling for framtida

I forbindelse med lanseringen av Stortingsmeldingen «Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge» kom en tydelig etterlysning fra barne- og ungdomslitteraturfeltet:

– Forfatterrollen er i endring. Det er et stadig større fokus på formidling og dette må gjenspeiles i måten alle parter jobber på.

Slik beskriver Kristin Stoltz Thomassen ståa. Hun er fagansvarlig for litteratur i Kulturtanken og forteller at stortingsmeldingen var én av to viktige ting som dukket opp for feltet våren 2021. Den andre var utlysningen av syv stipender til forfattere som ønsker å utvikle DKS-produksjoner innen litteratur knyttet opp til Bærekraftsbiblioteket. De syv prosjektene ble presentert på Komma i mai 2021.

– Vi så at vi har en gyllen mulighet til å knytte de uferdige oppleggene til en produksjonsworkshop for de som jobber med litteratur i DKS, forklarer Stoltz Thommassen.

Som observert, så initiert. I november 2021 ble de utvalgte forfatterne invitert til Kulturtankens lokaler for å jobbe videre med sine produksjonsideer sammen med utvalgte ressurspersoner og DKS-produsenter fra ulike deler av landet. Workshopen ble gjennomført i samarbeid med Norsk forfattersentrum, DKS Innlandet og Bærekraftsbiblioteket ved Norsk barnebokinstitutt (NBI).

– Forestillinger som berører disse målene kan være med og åpne et vindu for skoler og skolebarn inn til dette biblioteket og dets tankegang, sier prosjektleder i NBI Ayse Koca, som også deltok. Hun er selv forfatter og tidligere lærer.

Fire gode prosjekter, to gode dager

– Sammen skal vi gjøre feltet og formidlingen sterkere, sa Thomassen i sin velkomst til deltakerne.

Planen for de to dagene var kort og intens. Alle formidlerne viste frem sine produksjonsskisser og fikk tilbakemeldinger fra publikum, før de jobbet sammen i grupper med ressurspersoner og produsenter. Sammen skulle de utvikle produksjoner som styrker både forfatternes formidlingspotensiale og tilknytningen til bærekraftsmålene.

Det endelige målet er å komme med i den kulturelle skolesekkens program i skoleåret 2022/23.

– Fokuset var hele tiden at prosessen er viktigere enn produktet, og dette var noe alle var innforstått med. Likevel så vi stor framgang hos de fire utøverne, og tilbakemeldingene tyder på at dette var noe alle satt stor pris på og at de opplevde seg svært godt sett og ivaretatt prosessen gjennom, sier Kristin Thomassen om gjennomføringen.

Hallgeir Frydenlund fra Kulturtanken, Widar Aspeli fra DKS Innlandet og forfatter Lise Forfang Grimnes hjalp Thomassen med å geleide deltakerne gjennom workshopen. Forfang Grimnes har lang fartstid i DKS og mye varme for utøverne.

– Jeg fikk bekreftet at litteraturformidling handler om mer enn boka, At det er noe annet. At man må tørre å gå litt andre veier og utforske nye muligheter. Og at det er blodig alvor, men også veldig mye humor, oppsummerer hun etter de siste visningene.

Viktigheten av små dyr

– Det var både utfordrende og forløsende å jobbe ifølge den oppsatte planen. Vi hadde tid til både refleksjoner, bittelitt øving og nye innspill. Samt til å løse opp noen sperrer i meg selv, sa June Sommer Strask, som deltok med prosjektet Luottat Sániin – Spor i ord.

I Strasks produksjon entrer hun scenen som en liten mygg – gjennom joik. Gjennom joikepoesi og urgamle sagn viser hun hvordan samisk fortellerkunst kan knytte oss nærmere andre veseners identitet. Sagnene gir oss også et innblikk i den samiske forestillingsverden og mytologi. I kursets siste time har lys, kostyme og tid blitt lagt til for å underbygge Strasks fortryllende dyretolkninger.

Et annet lite dyr var i fokus hos en annen forfatter.

– Jeg vil at barna skal være i stand til å reflektere over hvor mye som blir annerledes i naturen om temperaturen bare stiger bittelitt mer, sier Inger Lise Belsvik.

Hun er illustratør og forfatter og deltok med prosjektet Lemen – fjellets hjerte. Lemenet er lite, så lite at Belsvik kan «gjemme» det mellom hendene sine i møtet med elevene. Likevel er det nettopp lemenet som er avgjørende for hele økosystemet på fjellet.

– Jeg likte at det ikke var for snilt. Det å bli kastet opp på scenen og måtte framføre underveis, mens ting bare er halvferdige, var en god erfaring. Det var skummelt, tøft og veldig moro! sier Belsvik om kurset.

Plasthaisommer

– Det er en klassisk gutt-møter-hai-gutt-redder-hai-gutt-og-hai-redder-verden-bok, forteller Geir Stian Ulstein om boken Haiskrekk som utgis i 2022.

Nevnte gutt tar med seg en hai hjem til badekaret mens han prøver å finne ut av hvordan han kan hjelpe sin nye venn med å bli kvitt all plasten i magen. Ulstein håper produksjonen kan hjelpe barn med å flytte perspektivet fra hjemmebanen til den store verden, og se klimaproblemene fra en «hai-vinkel».

– Først og fremst vil jeg lage noe som er morsomt. Det meste vi trenger å lære ligger i det morsomme.

For å introdusere publikum til boken baserer Ulstein seg på kjente metoder i sin første visning: høytopplesning med bilder fra boka på storskjerm.

Mot slutten av dag to har mye skjedd: Haien har fått en egen, litt pipende stemme og er til og med frekk nok til å ringe forfatteren mitt i fremførelsen. Publikum reiser seg for å teste ut yogaøvelser for haien - kanskje det kan hjelpe med fordøyelsen? Tonene fra haisommer kommer plutselig fra et piano i hjørnet; bak tangentene sitter Gunnar Vilberg fra DKS Viken.

Først og fremst vil jeg lage noe som er morsomt. Det meste vi trenger å lære ligger i det morsomme.

Geir Stian Ulstein

Møter med døden

Rahma Hamed er den yngste forfatteren i prosjektet.

– Det var veldig intenst! forteller 21-åringen om det å være til stede med så mange eldre og mer erfarne forfattere.

– Jeg ville være med i prosjektet for å komme ut av komfortsonen. Jeg har blitt fortalt at jeg er en viktig stemme og har et talent, men jeg har aldri helt turt å stå i det.

Til tross for sin unge alder, har hun opplevd mer enn de fleste andre.

 – Alle trekker et lodd når de blir født. Jeg var en av de uheldige, sier hun fra scenen og forteller historien om krig, tap og flukt som er beskrevet i boken Å samle solstråler fra Mosul til Drammen.

– I løpet av mitt liv har jeg møtt døden fire ganger, deler hun.

Hameds tanker etter kurset gjenspeiler åpenheten og varmen som deltakerne viste hverandre.

– Alle behandlet meg som om jeg var enestående. Jeg følte meg så viktig der jeg sto, nettopp fordi de fikk meg til å føle meg verdifull. 

Gjennom workshopen ble Rahma oppmuntret til å ta seg enda bedre tid til sin egen fortelling. Hun fikk også en idé om å benytte Instagram-profilen sin for å skape interaktivitet med elevene.

Alle behandlet meg som om jeg var enestående. Jeg følte meg så viktig der jeg sto, nettopp fordi de fikk meg til å føle meg verdfull.

Rahma Hamed

Likestilte deltakere

– Jeg syns det var flere ting som fungerte bra. For det første var det interessant hvordan gruppene veldig raskt gikk fra å snakke om forestilling til faktisk å gjøre forestilling. Altså skiftet til det performative, sier Forfang Grimnes.

Hun bemerker også at hun syntes det var fint å se hvordan utøvere, produsenter og andre ble likestilt i rommet.

– Alle jobbet på gulvet med et mål for øyet. Det krevde en form for lydhørhet man kanskje ikke alltid ellers opplever.

Ayse Koca synes også det var «magisk» å se hvor mye prosjektene utviklet seg og ble bedre på så kort tid.

– Det sier noe om effekten av erfarings- og kompetanseutveksling og ikke minst det kreative potensiale hos deltakerne og formidlerne.

Alle jobbet på gulvet med et mål for øyet. Det krevde en form for lydhørhet man kanskje ikke alltid ellers opplever.

Lise Forfang Grimnes

Veien videre

Noen av kunst- og kulturfeltene i DKS har ikke like åpenbare formidlingsmetoder som for eksempel musikk og scenekunst. Kristin Stoltz Thomassen er inspirert av DKS-LAB, et landsdekkende initiativ for å støtte utviklingen til utøvere i det visuelle kunstfeltet. Kan workshopen være et utgangspunkt for noe lignende innen litteratur?

– De seks feltene er alle ulike, så bare å kopiere en DKS-lab utviklet for det visuelle kunstfeltet er ikke mulig. Vi må derfor utvikle og arrangere flere piloter før vi lander på hvordan en litteratur-lab i DKS kan se ut. Men nå er vi godt på vei, og jeg opplever at vi lytter til flere deler av feltene og sammen jobber for at litteraturformidlingen i DKS skal bli enda bedre, mener Thomassen.

Hun synes det også er viktig å synliggjøre at det faktisk innebærer ressurser å lage en DKS-litteraturproduksjon.

– Det koster penger, en bør møte og følge opp utøverne i forkant og underveis – og så bør en ha en evaluering i etterkant av en turné, mener hun.

Lise Forfang Grimnes mener lab-formatet er en god idé.

– Jeg er overbevist om at dette er det vi trenger for å utvikle gode litteraturproduksjoner i DKS. Synlighet, kompetanse, prosessarbeid, og at det er flere inn i utviklingsarbeidet. Alt for mange utøvere sitter alene med den jobben. Å jobbe i denne type rammer gir kvalitet.

Under workshopen måtte publikum gå inn i rollen som elever på ulike klassetrinn for å respondere på produksjonene. Forfang Grimnes mener at et videreutviklet format helt klart bør inneholde ekte elevmøter.

– Det er jo de det handler om. Man kan aldri vite hvordan en produksjon egentlig fungerer før man har møtt publikum. Jeg tenker at denne type rom, hvor det er plass for utvikling, feiling og kunnskapsutveksling er det alt for få av. Vi vil ha mer som dette!

Jeg er overbevist om at dette er det vi trenger for å utvikle gode litteraturproduksjoner i DKS. Synlighet, kompetanse, prosessarbeid, og at det er flere inn i utviklingsarbeidet. Alt for mange utøvere sitter alene med den jobben.

Lise Forfang Grimnes