Kunsten å pakke sekken
– At lektor Sarromaa mener at en sekk kjennetegnes av at du ikke vet hva som kommer ut av den, er virkelig pussig, skriver Kulturtankens direktør Øystein Strand.
I en kronikk i VG 23. oktober skriver lektor og engasjert samfunnsdebattant Sanna Sarromma om hvordan skolen etter hennes syn bør styrke elevene og ikke dyrke fram de veike snøfnuggene som hun ser blant dagens ungdom. Hun er kritisk til at undervisningen blir forstyrret av unødvendige aktiviteter som tur, aktivitetsdager og besøk fra Den kulturelle skolesekken (DKS).
Selv om kronikken åpenbart er satt på spissen, er det interessant å ta utgangspunkt i det lille avsnittet om DKS som dukker opp midtveis i tiraden:
«Har man ikke turdag, så kommer den kulturelle skolesekken på besøk – eller den kulturelle drittsekken, som den burde hete. Hvorfor ligger ikke gratis kultur på fritiden? Et gratis fritidskort hadde gjort jobben. Den kulturelle skolesekken er sjelden tilpasset skolens behov og faglige progresjon. Den er virkelig som en sekk - du vet aldri hva som kommer ut av den. Som regel er det møl.»
Den kulturelle skolesekken kommer på besøk to til tre ganger i året, og er en mulighet for alle elever i hele Norge til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet - uavhengig av bosted, økonomi og sosiokulturell bakgrunn. DKS er det eneste kulturpolitiske tiltaket som når alle barn i hele Norge. Et gratis fritidskort er en fantastisk ide, og så god at det allerede gjennomføres flere steder i landet i ulike pilotprosjekter. Ulempen er at det ikke er den samme tilgangen på kunst og kultur på Røst som på Hamar eller i Bergen. Barn og ungdom i utkant-Norge har også krav på opplevelser. Fritidskort krever også egenmotivasjon. Gjennom DKS får alle det samme tilbudet, og kan dermed få oppleve noe de kanskje ikke trodde de ville like.
At lektor Sarromaa mener at en sekk kjennetegnes av at du ikke vet hva som kommer ut av den er, er virkelig pussig. Det som er i sekken, er som regel det vi puttet oppi. Opp av skolesekken kommer det vel ofte både fagbøker, iPad, pennal eller blokkfløyte. Det er fordi skolen har vært med på å bestemme hva som er puttet oppi den. Opp av Den kulturelle skolesekken kommer det musikk, litteratur, billedkunst, scenekunst, film og kulturarv – opplevelser som kan åpne dører for elevene til kunsten og framtiden. Kunstnere og DKS-ansvarlige i fylker og kommuner har fylt sekken med innhold, og veldig ofte har de tatt elever og lærere med på råd når de har programmert.
"Opp av Den kulturelle skolesekken kommer det musikk, litteratur, billedkunst, scenekunst, film og kulturarv – opplevelser som kan åpne dører for elevene til kunsten og framtiden."
DKS fyller 20 år som nasjonal ordning i år. Alle besøkene ligger klare på nett med for- eller etterarbeid og tilknytning til læreplan i god tid før skolestart, slik at engasjerte lærere kan se dem i forhold til årshjulet, se hvordan den faglige tilknytningen er tenkt, og slik få enda mer ut av opplevelsen sammen med elevene.
Hadde kunnskap om DKS og verdien av kunst og kultur i skolen vært en større del av lærerutdanningen, ville sikkert enda flere lærere engasjere seg, både i kunstopplevelsen som utviklende i seg selv, og i det store utbyttet som ligger i å kunne knytte den til faget. Hvis man mangler evnen til undring i møtet med noe ukjent og heller avviser det som «møl», er man kanskje ikke den beste rollemodellen for elever som skal utdannes til å klare seg i en verden i stadig endring. Kreativiteten, åpenhet for nye inntrykk og engasjementet som kunst kan vekke er viktige verktøy for elevene.
Derfor er DKS viktig både for danning og utdanning. Jeg håper virkelig at Sarromaa finner ut hvordan den kan brukes.
Dette innlegget ble først publisert i VG.
Mer om DKS
Utlysning: Ressursgruppe for medvirkning i DKS
DKS-administrasjoner fra fylker, kommuner og direktekommuner inviteres til å delta.
Disse vinner Gullsekken 2021
Endelig kan vi offentliggjøre vinnerne av årets Gullsekker: Marja Mortensson Trio og Lost and Found Productions!
DKS treng ein felles foreldreskap
Om 20-åringen vår skal ha ei framtid, så må kultur- og skulesektoren nærme seg kvarandre med gjensidig respekt, skriv direktør Øystein Strand.