Kulturtanken og bærekraftsmålene
Kulturtanken setter i verk tre konkrete tiltak for å bidra til å nå felles globale målsettinger innen 2030.
Våren 2021 legges den nasjonale handlingsplanen for bærekraftsmålene frem og Kulturtanken har på oppdrag fra Kommunaldepartementet svart på hvordan etaten kan bidra i arbeidet.
Silje Eikemo Sande, seniorrådgiver i avdelingen Kunst, kultur og skole i Kulturtanken, ledet arbeidet med å identifisere tiltakene. Hun mener at kultursektorens rolle i å nå bærekraftsmålene er underkommunisert.
– Vi startet arbeidet med en gjennomgang av produksjoner i DKS som tematiserer og tar opp temaer relatert til bærekraftsmålene, og fant mange. (Se oversikt lenger ned i saken.) Vi i Kulturtanken har en viktig oppgave som nasjonal aktør til å vise frem helheten i bidraget til bærekraftsmålene som gjøres innen kunst og kultur, sier hun.
Samtidig ønsker Kulturtanken å bidra til at sektoren føler eierskap til målene.
– Bærekraftsmålene har både en sosial, økonomisk og miljømessig dimensjon. Kunst og kultur gjør mye og kan gjøre mer for å nå målene innen alle tre områdene. Hittil har sektoren begynt med et grønt veikart for kulturen for å ta ansvar og eierskap til målene innen klima og miljø. Vi kan gjøre det samme innen sosial ulikhet og økonomisk bærekraft, sier Eikemo Sande.
Kunst og kultur gjør mye og kan gjøre mer for å nå målene innen alle tre områdene.
Kulturtanken har en sentral rolle
I tiltakene trekkes det frem at kunst og kultur kan og bør spille en særlig rolle i utviklingen av bærekraftige samfunn. Kunst og kultur er et lim i samfunnet, noe ikke minst koronapandemien har gjort tydelig.
Kunst og kultur bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling, fordi et aktivt kulturliv er en forutsetning for en velfungerende og sammenhengende velferdsstat. Deltakelse i kunst og kultur bidrar til å stimulere barn og unge til kritisk tenkning, empati, respekt, tillit og evne til å utvikle en egen stemme. I tillegg styrkes barn og unges mulighet til å delta i demokratiske prosesser og utforskning av perspektivmangfold.
Utredningen peker også på at Kulturtanken har en særlig oppgave med å løfte frem hvordan kunst og kultur bidrar til å nå bærekraftsmålene. Kulturtanken har både virkemidler og kunnskap som bidrar til realiseringen av flere av bærekraftsmålene og kan dermed bidra til at kultursektoren i større grad sees på som en relevant samarbeidspartner i tverrsektorielle satsinger og utvikling av tiltak for å nå flere av målene.
Tiltakene
Tiltak 1: Kulturtanken skal kommunisere og synliggjøre hvordan kunst og kultur for barn og unge og DKS bidrar til oppnåelse av bærekraftsmålene.
Bærekraftsmål 17 handler om det som kreves for at målene 1-16 skal nås, det vil si samarbeid og ansvar for helheten. Som nasjonal etat har Kulturtanken derfor et særlig oppdrag knyttet til mål nr. 17.
Som nasjonal etat med sterkt nettverk ut mot fylkeskommunene, som administrerer og gjennomfører Den kulturelle skolesekken lokalt og regionalt, har Kulturtanken mulighet til å løfte helheten av tilbudet og formulere hvilket bidrag som gis til oppnåelse av bærekraftsmålene. Det er Kulturtankens ønske å styrke arbeidet med å synliggjøre bidraget kunst og kultur og DKS har til oppnåelse av bærekraftsmålene, og vil derfor bidra til å styrke kommunikasjonen gjennom dette tiltaket.
Kulturtanken skal gjennom formidling på nettsider og øvrig kommunikasjonsvirksomhet øke forståelsen for hvordan DKS bidrar til å nå bærekraftsmålene. Kommunikasjon av bidraget til bærekraftsmålene vil også løfte sektorens forhold til målene i Agenda 2030 og øke bevisstheten rundt betydningen av målene.
Tiltak 2: Kulturtanken skal videreutvikle og styrke rollen som nasjonal aktør for arbeid med kulturelt mangfold og inkludering av barn og unge i kunst og kultur.
Bærekraftsmål 10 handler om å myndiggjøre og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion, økonomisk eller annen status. Mål 11 handler om å sikre inkluderende og bærekraftige lokalsamfunn.
Kulturtanken skal styrke samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer for å bygge ned barrierer for deltakelse. I tildelingsbrevet til Kulturtanken for 2020 er dette oppdraget formulert i mål 4: «Styrket barne- og ungdomskultur med mulighet for barn og unges deltakelse». Arbeidet med mangfold og likestilling er relevant for DKS, både i rollen som nasjonal fagetat og som bidragsyter til barn og unges deltakelse generelt, og vil bidra til oppnåelse av bærekraftsmål 10 og 11 spesielt.
Tiltak 3: Kulturtanken skal bidra til realiseringen av opplæringens verdigrunnlag i Kunnskapsløftet, samt styrke barn og unges deltakelse og medbestemmelse gjennom Ungdomsråd og elevmedvirkning.
Kulturtanken er underlagt Kulturdepartementet, som i arbeidet med DKS samarbeider med Kunnskapsdepartementet. DKS er et samarbeidsprosjekt mellom kultursektoren og opplæringssektoren på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Samarbeidet omfatter alle grunnskoler og videregående skoler i Norge.
Kulturtanken jobber aktivt med å inkludere barn og unge på flere nivåer gjennom medvirkning i DKS og som rådgivere i Kulturtankens arbeid. Kulturtankens ungdomsråd og prosjekt Elevmedvirkning er viktige for å gi elever en stemme i DKS og diskusjoner om kunst og kultur. Ungdomsrådet er et rådgivende organ underlagt Kulturtanken.
Styrking av barn og unges stemmer i innrettingen av arbeidet med kunst og kultur i skolen er et sentralt tiltak for Kulturtankens bidrag til god utdanning og livslang læring. Kulturtanken arbeider aktivt for å sikre at barn og unges synspunkter blir løftet frem, i spørsmål tilknyttet DKS spesielt, men også utdanning generelt.
FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
Målene ble laget på en demokratisk måte gjennom innspill fra land over hele verden og nesten ti millioner mennesker fikk sagt sin mening gjennom en spørreundersøkelse.
Eksempel på produksjoner i DKS som tematiserer bærekraftsmålene
(Dette er eksempler og ikke en fullstendig oversikt over produksjoner i DKS som omhandler eller tematiserer bærekrafsmålene.)
Anno 2050
Anno 2050 er en interaktiv science-fiction om verdenssamfunnets kollaps og hva vi skal spise i fremtiden. Publikum, de overlevende etter katastrofen, er samlet i nærmeste tilfluktsrom hvor de møter skuespillere fra Sivilforsvaret. I løpet av 70 minutter og tre akter opplever publikum tiden etter katastrofen, og med to kokker på scenen serveres fremtidens mat av viltvoksende vekster og insekter. Forestillingen handler om bærekraft og hvordan vi kan endre måten vi spiser på for å hindre at verden havner i en katastrofe lik den i første akt. Med mat som en dramaturgisk motor får elevene et unikt utgangspunkt for videre arbeid med tematikken, og til tross for en dystopisk ramme står fremtidshåpet sterkt.
Brødre & Søstre
Prosjektet Brødre & Søstre har fokus på psykisk sykdom i nære relasjoner. En psykisk lidelse er en stor og uforutsigbar påkjenning både for pasienten, og dens pårørende. Med utgangspunkt i dokumentarisk materiale har NIE skapt en forestilling om menneskesinnet, skarpt vårlys, selvivaretagelse og mørkets kraft.
Bare en våt munn
Bare en våt munn er en dokumentarisk teaterforestilling, der Lindeberg/Nilsen undersøker den vestlige kulturens ideer om kvinnelighet. Materialet er et tjuetalls rå og ærlige dybdeintervjuer med kvinner i ulike aldre og med forskjellig bakgrunn. Forestillingen rammes inn av selvbiografiske tekster, kjønnssymbolikk og populærkulturelle klisjeer.
Framtid på flukt
Skolen får besøk fra 2045 - en flyktning fra framtiden. Gjennom slampoesi vil dere få rapport fra framtiden slik at dere kan forberede dere på hva som kan skje. Det er kanskje en advarsel, kanskje et rop om hjelp, kanskje et håp.
Grassentassar og miljøsvin
Kvar sommar reiser Ea og mora til campingplassen Frøppeldunk for å fiske, bade og ikkje minst treffe alle dei andre feriegjestane igjen. Men denne sommaren skjer det noko uventa: fargane forsvinn, ein etter ein!
Korleis i all verda kan det ha seg? Dette må Ea og ferievennen Lars finne ut av, og det før absolutt alle fargane er vekk og heile verda blir grå! Ei intens jakt etter løysinga startar og alle dei rare, fine campinggjestane på Frøppeldunk blir involvert i mysteriet.
Jeg fant, jeg fant
«Jeg fant, jeg fant» er et miljøprosjekt der natur, eventyr, lokal tilhørighet, gjenbruk og bærekraft knyttes sammen når vi skaper kunstverk av det vi finner rundt oss. Barna går på oppdagelsesferd og kunstverkene skapes der og da og finnes helt til naturen tar de tilbake. I en interaktiv fortelling blir barnas kunstverk en del av fortellingen om Rouba som stjeler melka fra bestemor. Bestemor kutter halen og for å få den tilbake må reven gi melka tilbake til bestemor. Men hvor finner man melk? Barna hjelper Rouba i jakten på å få halen sin tilbake. Skuespiller Ali Badri spiller reven, tombak (iransk tromme), mimer og synger sammen med barna. Billedkunstner Laila Kolostyák leder stedskunstverkstedet.
Fighting Gravity
Forestillingen Fighting Gravity tar utgangspunkt i den kampen kvinnelige skihoppere har måttet kjempe, og fremdeles kjemper, for å få de samme rettighetene som sine mannlige kollegaer.
Tema for forestillingen er likestilling og likeverd, og kan være en god inngang for å snakke om hvilke krefter i samfunnet vårt som er med på å opprettholde skjev balanse mellom kjønnene når det kommer til hvilke muligheter vi har og hvordan vi verdsettes. Er ikke en pallplass i verdenscupen verdt mer enn en kasse epler og en ost? Og hvorfor får ikke kvinner slippe til i de største bakkene i verden når forskning viser at kvinners fysiologi er bedre egnet for lange svev enn menn? Hva er det beslutningstagerne er så redde for?
Katitzi
Med denne forestillingen har Teater Fusentast ønsket å lage et teaterstykke om det å være annerledes i en fremmed verden.
Gnistrenede fortellerteater med lirekasse – De to skuespillerne skifter rollefigurer fra øyeblikk til øyeblikk og levendegjør historien. Vi får være med gjennom Katitzis øyne og opplever hvordan det er å være en av roma-folket. Den observante jenta er full av liv, men samtidig en fremmed i en verden hun ikke forstår.
Historien om Katitzis oppvekst tar utgangspunkt i Katharina Taikons bokserie om Katitzi. Bøkene blir nå utgitt på nytt i Sverige. Taikon var selv av roma-folket og lærte seg å lese og skrive først da hun var 26 år gammel.
NORDTING
NORDTING er - i motsetning til Storting - et Ting for nord.
NORDTING er en blanding av folkemøte, festforestilling og politisk powerpoint-foredrag.
NORDTING søker å sette i spill spørsmål omkring penger, makt og kunst i en lokal kontekst.
Rasismens poetikk
Melaninrike og hvite kropper skilles ikke engang av fargen. Den som passerer som «hvit» et sted på jorda, kan være «melaninrik» et annet. Likevel er det stor forskjell på hvordan det er å leve med en hvit og en melaninrik kropp. Denne forestillingen handler om det. Og om hvordan vi kan gjøre det lettere å leve for alle.
Superwoman
Superwoman er en enkvinnes foredragsforestilling. I kryssingspunkt mellom forteller og skuespiller, film og scene, virkelighet og fiksjon møter vi stuntkvinnen Thea. Tittelen henspiller på hvilke forventninger mange har til stuntutøvere. Med "Superwoman" får vi et innblikk i en stuntkvinnes erfaringer. Dette er en en forestilling som handler om å tørre å utfordre seg selv, sette seg mål, våge å gå utradisjonelle veier og ikke minst tro på at man kan flytt fjell om man bare vil det nok. Om tillit, mot, grensesetting og respekt.
We Come from Far, Far Away
We Come from Far, Far Away er basert på historier samlet inn på Hvalstad transittmottak for mindreårige asylsøkere i Asker. I stykkets handling følger vi ungdommene Omar og Abdallah på deres flukt fra Aleppo i Syria og frem til en av dem ankommer Oslo S i Norge.
Vis meg din skog
Bor det dyr i skogen du pleier å leke i? Hvordan vet du det? Har du sett dem? Hørt dem? Fortell meg, så skal jeg fortelle dere historier om dyr, mennesker og natur. Inni skogen bor det nemlig enorme skapninger som kan bli flere hundre år, til og med tusen. Men det bor også bittesmå vesener som vi nesten ikke kan se med våre øyne, men som er livsviktige for oss. Vi skal møte dem alle.
Naturen har en egen stemme som aldri slutter å snakke, hvert eneste vesen har sin egen historie å fortelle - om det er et skjelvende blad eller en vandrende maur.
Vi trenger ikke å reise langt for å få fine naturopplevelser og en fornemmelse av skogens fantastiske mangfold. Eventyret er aldri langt unna.
Altasaken
«Utbygging av Alta – Kautokeinovassdraget er den mest omstridte kraftutbyggingen i norsk historie. Konflikten startet med motstanden fra lokalbefolkninga langs Alta Kautokeinovassdraget og naturvernorganisasjonene rundt 1970. Etter hvert utviklet saken seg til i stor grad også å handle om urfolks rettigheter.
Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i perioden 1968-1981. Fra de første planene om utbygging, til da kampen om utbygging var på sitt heteste. Det var demonstrasjoner over hele landet. Flere tusen mennesker deltok i aksjoner for å forhindre utbygginga. Da konflikten toppet seg i 1981 sendte norske myndigheter 600 politifolk til Alta. Hva skjedde under Altasaken? Hvorfor fikk saken så stor oppmerksomhet?»
Aluminium & resirkulering
«Aluminiummuseet gjenåpnet i 2019 og har nå en spennende og moderne utstilling. Temaet for dette besøket vil være resirkulering. Elevene vil lære om aluminiumets evige liv både gjennom museumsbesøk og praktiske oppgaver i verksted.
Opplegget er knyttet opp til «Den store telysjakten», som alle 5-klassinger i Holmestrand kommune er invitert til. Her kan klassene konkurrerer om å samle inn flest mulig telysholdere. Vinneren får en artig dag i Holmestrand, med besøk på Hydro og i museet.»
Being Salmon, Being Human
«Being Salmon, Being Human er en banebrytende musikalsk, poetisk og politisk fortellerforestilling. I forestillingen møtes forskning og utøvende kunst, politisk aktivisme og urfolksfortellinger, samisk musikk og økofilosofi. Forestillingen foregår på engelsk og tilpasses forståelsesnivå. Forestillingen kan etterfølges av dialogverksted.»
Bevar meg vel! Bryggen eller Hansa Waterland?
«I 2019 er det 40 år siden Bryggen ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Hva skal vi bevare fra vår felles fortid? Det som er viktig for meg, trenger ikke å være viktig for deg.
Elevene på 4. trinn blir her utsatt for et dilemma. Hva velger de; bevaring av Bryggen eller riving av Bryggen for å bygge et stort vannland, Hansa Waterland?
På oppdrag fra Byantikvaren blir elevene bedt om å undersøke saken og komme med en anbefaling for Bryggens skjebne. Med kamera i hånden dokumenterer de Bryggens detaljer og steder, og får høre om livet som en gang ble levd her. Elevenes valg danner en voksende utstilling ved Schøtstue-anlegget. Denne utstillingen vil vise elevenes ulike valg for Bryggens fremtid og vil være åpen for alle besøkende.»
BYGG! Og bevare meg vel!
«Tradisjonelle bygg er tilpassa bruken og landskapet. Dei er gode studieobjekt fordi dei er så tydelege, både som konstruksjonar og som delar i eit landskap.
Elevane skal utforske og delta i praktisk arbeid og slik få auka forståing og interesse for berande konstruksjonar, arkitektur og byggetradisjonar i lokalmiljøet.»
Bææærekraft
«I denne kulturarvproduksjonen blir elevene bedre kjent med sauen, og de får et innblikk i hvordan den er med på å gi oss bærekraftige klær, bærekraftig mat og enda mye mer enn det.»
Båten og mennesket
«Kulturarvformidling gjennom handgripeleg og sansbar aktivitet, gir kunnskap om korleis ein bygger opne tradisjonsbåtar.
Ved hjelp av eit byggesett i full skala, vil elevane få ei nærare innføring i bygging av den gamle sunnmørsbåten, Snidbetningen. Båttypen vart i hovudsak bygd og brukt på Sunnmøre, men førekom også i Romsdalen.
Elevane får prøve ulike handverksteknikkar; sansing av form gjennom å sjå, kjenne og føle. Formoppnåing gjennom bruk av øks, sag, høvel, båttvinge, navar, borrevinde, tollekniv og klinkeverktøy.»
Den vandrende tråden
«"Den vandrende tråden – tekstilhåndverk i folkevandringstid" er et heldagsopplegg på Tingvatn fornminnepark. Opplegget kombinerer håndverk inne i museet samt aktivitetsoppgaver på naturstien ute på fornminnefeltet.
Målet er å få forståelse på flere nivåer for menneskets utførelse av håndverk og bruk av naturens ressurser i jernalderen (folkevandringstid/vikingtid), sett i et samfunnsperspektiv.»
Fabrikken ved elva og den lille industribygda
«Besøk på en levende museumsfabrikk, beliggende ved elva i den lille industribygda Sjølingstad. Omvisning i bygda som hadde egen skole, butikk og arbeiderboliger. Rundtur i fabrikken med demonstrasjon av maskiner. Bålpanne og barneleker utenfor fabrikken i pausen, og verkstedaktivitet der materialer produsert på museumsfabrikken og nålefiltmaskinen er i bruk. Det legges vekt på hvordan gjenbruk og ressursutnyttelse var en viktig del av produksjonen - og fremdeles er det.»