Film i DKS: et felt i vekst

Se opptaket fra fagsamtalene nederst i artikkelen for innsyn i hver programpost.

Årets fagsamtaler og nettverksmøte for film i DKS var det andre i rekken etter å ha startet som et fysisk og digitalt treffpunkt for feltet i 2020, og er en viktig møteplass for erfaringsutveksling og innspill til arbeidet med film og spill i DKS. Det er mye som har skjedd på et år: fagfornyelsen er innført i grunnskolen, en pandemi nærmer seg slutten og vi har fått en egen stortingsmelding for kunst og kultur til barn og unge.

Film i DKS har også utviklet seg mye. Utfordringene har, som for de fleste, stått i kø for både filmfeltet og Den kulturelle skolesekken i skoleåret 2020/21. Men fagdagen avdekket likevel nye samarbeid innenfor feltet, samt initiativer og løsninger for å knytte filmaktører nærmere skoleverket.

Mer tilskudd og samarbeid

Også i Kulturtanken er mye nytt: rollen som fagansvarlig for film har blitt overtatt av Cathrine Jakobsen etter Kyrre Bjørkås. Hun ledet arrangementet fra Kulturtankens studio i Nydalen for omtrent 80 deltakere som fulgte med hjemmefra. Stortingsmelding nr. 18 (2020-2021) «Oppleve, skape, dele» var temaet i første delen av dagens program. Hvilke muligheter og utfordringer finnes det for filmfeltet i meldingen?

– Kulturen er heldig som har fått innpass i skolen gjennom DKS. Dette er det mange sektorer som misunner oss.

Det sa Tonje Johansson, som presenterte meldingen hun har vært med å skrive for Kulturdepartementet. Hun la fram planene for et tettere samarbeid mellom skolesektoren og kultursektoren gjennom å styrke filmformidlingen og sikre tilskudd til filmfondet regionale filmsatsinger. På et overordnet plan er det fem sentrale temaer som er førende for meldingen: medvirkning fra barn og unge, like muligheter for deltakelse, relevant og representativt kunst- og kulturtilbud, samhandling og koordinering, og kulturskolen og talentutvikling.

Temaene er også lagt til grunn for målene på filmfeltet: Norsk filminstitutt har fått oppdraget med å styrke filmtilbudet til barn og unge gjennom tilskudd til produksjoner. De skal også ha et mye nærere samarbeid med Kulturtanken. Denne relasjonen er allerede styrket gjennom arbeidet med tilskuddsordningen for film- og dataspilltiltak i DKS, som ble presentert av Stig Andresen fra NFI senere i programmet.

– Kunnskapsdepartementet har fått mer kunnskap om kulturpolitikk og vi i Kulturdepartementet har fått mer forståelse for utdanningspolitikken. Dette henger sammen med hva denne meldingen skulle gjøre; nemlig å styrke samarbeidet mellom kultursektoren og kunnskapssektoren, bemerket Johansson.

En inspirerende stortingsmelding

«Regjeringa vil styrke arbeidet med filmformidling i skolen gjennom Kulturtanken og NFI» , står det på side 133 i den nye stortingsmeldingen.

Direktør for formidlingsavdelingen i NFI Julie Ova var til stede i Kulturtankens studio i Nydalen gjennom første del av arrangementet. Hun ser lyst på mulighetene i stortingsmeldingen, spesielt siden den lener seg tungt på innspillene fra barn og unge som ble gjort gjennom BUSK-rapporten.

– Meldingen er inspirerende. Den tar barn og unge ordentlig på alvor med ordentlige krav til oss i filminstituttet, og det har vi veldig godt av. Alle offentlige tilskuddsmidler som går til barn og unge, skal nettopp barn og unge ha en mulighet til å medvirke i, poengterte Ova.

I sin presentasjon gikk hun nærmere inn på det utvidede samfunnsansvaret til NFI. Særlig ønsker instituttet å styrke tre områder: medvirkning, mangfold og arena.

Deltakerne fikk også høre noen tanker om filmens plass i skolen fra lektor Lars Audun Bråten (Mailand vgs), og en kommentar på stortingsmeldingen fra Kulturtankens direktør Øystein Strand.

– Det obligatoriske oppmøtet for elever i DKS må aldri bli en sovepute, sa Strand, og poengterte at hele "det store Vi" - hele filmnettverket - må jobbe mot et felles mål.

– Vi må jobbe hver eneste dag for at DKS skal oppfattes som et relevant tilbud for stadig nye generasjoner med skoleelever. Vi skal ta målgruppa vår på alvor og lytte til hva barn og unge selv er opptatt av når vi utvikler denne ordningen videre.

– Det obligatoriske oppmøtet for elever i DKS må aldri bli en sovepute. Vi må jobbe hver dag for at det skal oppfattes som et relevant tilbud for stadig nye generasjoner med skoleelever.

Øystein Strand

Bedre innhold på små skjermer – men ikke glem de store

Nye løsninger for feltet kom frem under dagen. Mange har før og under pandemien utviklet måter å knytte seg nærmere forutsetningene og behovene til barn og unge, samt skoleverket de deltar i.

BIFF + skole var et av tiltakene som ble presentert av Håkon Tveit, Kristian Fyllingsnes og Tor Fosse fra Bergen internasjonale filmfestival. Festivalen har nesten 20 års erfaring med å holde skolevisninger, og får omtrent 30.000 elever på besøk ved hver festivalavvikling. Tor Fosse mener deres nye strømmetjeneste er spesielt aktuell for skolen ettersom den viser hvor godt deres filmprogram passer inn i de nye tverrfaglige temaene i læreplanen, og hvordan disse gjenspeiler måten festivalen lenge har tenkt rundt filminnhold til akkurat dette publikummet.

– Det virket nesten som om skoleverket hadde stjålet temaene fra oss! bemerket han.

Deltakerne fikk også en smakebit på Educational Storytelling som er utviklet av produksjonsselskapet Sant & Usant, før NFI ved Stig Andresen igjen kom på banen for å forklare hvordan instituttet videreutvikler sine filmstudieark på nett,

Dataspill ble også presentert og diskutert som et selvstendig kunstuttrykk under filmparaplyen i DKS. Jørund Høie Skaug og Thomas Grønvoll presenterte den nye dataspillpiloten fra Kulturtankens Spillab, som nylig ble testet ut av skoleelever i Rogaland.

Den digitale utviklingen ble likevel problematisert gjennom flere ulike innlegg og kommentarer, spesielt med tanke på visningskvalitet. Det er ingen tvil om at filmmediet har lidd under et år med restriksjoner og stengte kinosaler, og et innlegg ved Siri Natvik fra DKS Viken var et tydelig eksempel på hvor vanskelig det har vært å formidle film i et spesielt utsatt fylke.

– Film er jo som kjent best på kino, poengterte Tor Fosse og løftet spørsmålet: Hva skal egentlig rollen til kinoene være framover?

Et godt kråkeslott

– DKS er som vi alle vet et kråkeslott av en ordning, sa Cathrine Jakobsen i sin innledning til den tredje delen av fagdagen, som så på samarbeidet mellom de mange aktørene som utgjør DKS-landskapet.

Mens Olav Tveitan fra DKS Vestfold og Telemark tok for seg filmarbeidet som blir gjort i fylker og kommuner, gjorde Film & Kinos Jørgen Stensland rede for kinoenes utfordringer og muligheter i samarbeidet med DKS. Film & Kino skal sammen med Kulturtanken og NFI arrangere nettverksseminaret "Et filmløft for barn og unge?" under Den norske filmfestivalen i Haugesund i august.

Jørgen Stenslands kollega Arnfinn Indrehaug tok oss med på tur med Bygdekinoen, som har 175 spillesteder rundt om i Norge. – Vi kjører i alt fra flotte kulturhus til små bygdehus, sa Indrehaug om lavterskeltilbudet som kan være en viktig samarbeidspartner for filmvisninger i DKS på mange steder i landet.

Deltakerne fikk også høre fra en annen aktør på festivalfeltet: Hilde Hem leder Skolefilmfestivalen på Notodden, som har blitt omtalt som en foregangsfestival når det gjelder å nå fram til barn og unge. Hvordan har de fått det til? Og hvordan kan filmnettverket i kråkeslottet DKS få til et enda tettere samarbeid til skoleelevenes gode?

Kanskje finnes det ledestjerner i de andre kunstfeltene. Kyrre Bjørkås kom til studioet for å presentere DKS-LAB; det nye, landsdekkende nettverket for visuell kunst i DKS er et unikt og flerårig samarbeid mellom vertsinstitusjoner, fylkeskommuner, Sparebankstiftelsen DNB og Kulturtankens som skal gi utøvere innenfor kunstfeltet bedre forutsetninger for å lage innhold i DKS. Kan det være muligheter for et liknende samarbeid i filmnettverket?

Innspill fra feltet

Film har blitt beskrevet som en slags lillebror i forhold til de andre kunstuttrykkene i DKS; med en kortere historie i Den kulturelle skolesekken og færre produksjoner på turné de andre uttrykkene i DKS. Cathrine Jakobsens presentasjon av årsrapporten for DKS 2020 viste at film fortsatt har det minste avtrykket i DKS, totalt sett, men har tredje størst andel av elevene på videregående skole.

Før programmet ble avrundet fikk deltakerne selv komme med sine innspill.

– Jeg synes det er spennende med alt som skjer på feltet nå, sa Elisabeth Sjaastad fra Norsk Filmforbund.

Åse Kringstad fra Produsentforeningen Virke kom også med ros, spesielt av prisveilederen som har kommet på plass siden i fjor. Samtidig pekte hun på at det å sende inn forslag et år i forkant av skoleturneer gjør det vanskelig for mange filmskapere å levere innhold innen fristen. Kanskje burde man vurdere flere frister i løpet av skoleåret?

Vibeke Skistad fra Norske filmdistributørers forening løftet spørsmålet om hvorfor andelen film i DKS er så lav, når det tross alt kommer inn veldig mange forslag hver høst. - Er det fordi noen kunstuttrykk står sterkere enn andre, er det gammel vane, er søknadene for dårlige? spurte Skistad som også mente at prisveilederen må forankres bedre hos kinoene.

Til slutt minnet Jakobsen om de fysiske møteplassene som snart gir muligheten til videre samtaler: Nettverksseminaret i Haugesund 24. august og Arena Film 23.-24. november. Velkommen!

Opptak