Alt om årskonferansen 2021!
Les om høydepunkter fra Kulturtankens årskonferanse og se opptak fra hver temabolk.
På et spesialbygget sett i Nydalen i Oslo, foran et Norgeskart som representerte hele DKS-landskapet, ønsket direktør Øystein Strand varmt velkommen til Kulturtankens årskonferanse 2021.
Årets arrangement måtte innrette seg etter strenge smittevernsregler. Riksteatrets hovedscene ble omgjort til et TV-studio med programledere, reportasjer, kunstneriske innslag, filmklipp og panelsamtaler med deltakere i hvert sitt hjem. Likevel gikk konferansekomiteen langt i å skape nær og direkte kommunikasjon med de rundt 700 publikummerne som fulgte med hjemmefra: De kunne stille spørsmål direkte til paneldeltakere og foredragsholdere, samt snakke direkte med hverandre og arrangørene gjennom en egen konferanseplattform på nett.
– Vi har valgt å gjennomføre konferansen fordi vi mener det er viktigere enn noen gang å tenke lurt – sammen – om det som ligger foran oss etter at pandemien har sluppet taket, sa Strand i sin introduksjon.
Torsdag 18. mars
Digital formidling i DKS
Under og etter pandemien.
Seniorrådgiver i forskningsavdelingen, Charlotte Blanche Myhrvold, innledet konferansens første bolk med en historie: Etter å ha stått på en bakketopp og sett en vakker solnedgang, hadde en kollega og de fremmede menneskene rundt henne plutselig startet å klappe. Hendelsen gjorde inntrykk i en grå og digital hverdag.
«Det er det eneste som skjer live nå – at solen går ned!» bemerket kollegaen.
– Dette sa noe til meg om vårt behov for spontane fellesskapsopplevelser, observerte Myhrvold før hun introduserte konferansens første foredragsholder: Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU.
Aksel Tjora: Hva er et fellesskap?
Tjora hadde blitt invitert for å snakke om den felleskapsbyggende kraften i nettopp det spontane og i kunst og kultur, og hvordan dette endrer seg under en pandemi.
– Dette er en liten bok som jeg har brukt ti år på å jobbe med, sa han og holdt opp boka Hva er et fellesskap opp til kameraet på hjemmekontoret.
– De mange årene det har tatt sier noe om hvor diffust og åpent begrepet felleskap er, og hvor mange aspekter det har.
Foredraget tok blant annet for seg syv aspekter ved fellesskap, som Tjora har kommet frem til gjennom sin sosiologiske poliklinikk, hvordan kunst kan kalles et "interaksjonspåskudd", og hvordan konferansen i seg selv var et eksempel på ulike kommunikasjonsflater.
Telemarksforsking: Erfaringshenting av digitale DKS-tilbud under korona-pandemien
Hva skjer når det fysiske møtet blir umulig?
Dette fikk Telemarksforskning i oppdrag å se nærmere på, da de høsten og vinteren 2020 utførte sin erfaringshenting rundt DKS-praksiser under pandemien.
Resultatet ble rapporten "Plan B? Digitale formidlingstilbud i DKS under Covid-19", som ble presentert av kulturforskerne Ola Kveseth Berge og Åsne Dahl Haugsevje. Ikke veldig overraskende fant de kaos, usikkerhet i kulissene og bratte læringskurver som følge av pandemien. Lærerens rolle ble forsterket i oppgaven som praktisk tilrettelegger, og en ny maktforskyvning ga økt innflytelse til de med størst digital kompetanse. Men de fant også stort mot, fleksibilitet og handlekraft. Som en av informantene deres sa: «Vi improviserte mye, men "gutsing" og kaos føltes positivt. Vi turte ting vi ellers ikke hadde turt.»
Her kan du lese hele rapporten til Telemarksforsking.
OPPTAK BOLK 1
00:15 Film - Sammen skaper vi opplevelser som setter spor
02:05 Amina Sewali – kunstnerisk innslag
06:00 Velkommen ved Øystein Strand
17:25 Aksel Tjora – hva er et fellesskap?
45:20 Demian Vitanza – kunstnerisk innslag
52:50 Telemarksforsking – presentasjon av rapport
1:13:50 Fire ulike perspektiver til rapporten
Kunnskapsløftet 2020
Hvordan påvirker fagfornyelsen kunst og kultur i skolen?
Hva er kunstens og kulturens rolle i den overordnede delen av læreplanen, og hva slags vilkår har kunst, kultur og de estetiske fagene i Kunnskapsløftet 2020? Den kulturelle skolesekken skal samspille med læreplanene, men risikerer vi å iføre kunst og kultur en tvangstrøye om alt må kobles til læreplanmål?
Disse spørsmålene var utgangspunkt for ulike aktørers refleksjoner i konferansens andre temabolk. I tillegg fikk vi høre fra lærere og kunstnere selv gjennom en rekke filmer:
Rødtvedt skole i Oslo har i flere år implementert kunst og kultur som en viktig del av skolehverdagen. – Kunst og kultur kan ikke måles, sa rektor Mona Mohn, som mener en aldri må glemme kunstens egenverdi og evne til å samle både elever og lærere.
– Jeg tenker det er viktig at kunstner og lærer kjenner til hverandres kompetanse, bemerket Caroline Wahlström Nesse, kunstnerisk ansvarlig på dansesenteret Rom for Dans.
Vi fikk også følge fortellerkunstneren Lise Forfang Grimnes på jobb i DKS, mens hun gjorde seg klar i bilen, spiste en brødskive i gymsalen, blundet litt på en gymmatte og møtte nye elever. Akkurat det siste er det viktig at en DKS-utøver er opptatt av tror kunstneren, "eller så holder du ikke særlig lenge".
Hege Nilssen
Hege Nilssen er direktør i Utdanningsdirektoratet og var sekretariatsleder for Ludvigsen-utvalget som kom med en rekke råd og anbefalinger om fornyelse av Kunnskapsløftet. I sitt foredrag trakk hun linjer mellom DKS, læreplaner og kunst og kultur i skolen.
– Jeg opplever at Kulturtanken samarbeider med skolen på en måte som samsvarer godt med våre ambisjoner for elevenes læring, mestring og trivsel i skolen, og ambisjonene for læreplanen i fagfornyelsen, bemerket direktøren i sitt innlegg. – Vi kan kanskje også hevde at skolen har utviklet seg i en retning hvor praktiske og estetiske fag og læringsprosesser har blitt mer anerkjent for sin selvstendige verdi og betydning for skolen.
Paneldiskusjon: Kunstens betydning i skolen
Hva slags rom finnes det i skolen for kunst og kultur, sett gjennom Kunnskapsløftet 2020?
Matias Hilmar Iversen (Kulturtanken) samlet flere gode hoder fra "læringskjeden" for å diskutere dette spørsmålet. Hege Nilssen deltok, og Kristine Høeg Karlsen som er leder for forskningsprosjektet pARTiciPED fortalte om sitt arbeid for å gjøre lærerstudenter bedre forberedt på DKS-besøk. Helge Galdal er direktør for opplæring og folkehelse i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Han mente det var viktig at skoleledelsen gir kunst og kultur en naturlig plass i læringen.
– Elevmedvirkning er helt avgjørende for å nå målene i Kunnskapsløftet, poengterte Oddbjørn Osmundsen, rektor på Eydehavn skole i Arendal. – Det at de er deltagende i de kreative prosessene og ikke bare har opplevelsen av et ferdig produkt. Det er stor plass for kreative prosesser i den nye læreplanen.
OPPTAK BOLK 2
03:18 Introduksjon ved Jørund Høie Skaug
05:20 Rødtvedt skole – Lærerne, elevene og kunsten
11:40 Foredrag av Hege Nilssen
37:10 Film – På jobb for DKS med Lise
44:30 Rom for Dans – Lærermedvirkning i DKS
52:15 Paneldiskusjon
Kvalitet i kunst og kultur til barn og unge
Samtaler om Kunstløftet
Seniorrådgiver i Kulturrådet Rolf Engelsen kom til Nydalen for å fortelle om bakgrunnen for Kunstløftet. Han var en drivende kraft i å få gjennomført ordningen som varte fra 2008 til 2015.
– Målet var å produsere kunst som både traff målgruppen bedre, men som samtidig skapte interesse for kunst for barn og unge i kunstmiljøene, sa han.
Bente Aster, fagansvarlig for kulturarv i Kulturtanken, tok praten videre med fire utøvere som alle var i starten av karrieren da de mottok midler fra Kulturrådet. Hva har dette hatt å si for livene og karrierene deres?
– Det var som en kollega sa, at man blir helt gira inne i seg. Fordi man merker at dette var noe som er riktig for meg, sa samtidsdanser Venke Sortland.
Kulturkritiker Gerd Elise Mørland beskrev Kunnskapsløftet som et godt svar på et spørsmål i sin tid. – I dag er jeg oppriktig bekymra for at vi ikke stiller det riktige spørsmålet: Hvordan kan vi som kunst- og kulturprodusenter overleve i den oppmerksomhetsøkonomien som publikum er en del av i dag?
Oda Radoor og Amina Sewali fortalte om sitt arbeid med suksessen Tæsjern fra Grønland, basert på Kjøpmannen i Venezia og satt til det samme bymiljøet som utøverne er en del av. – Du trenger at noe er laget av noen som har en tilhørighet til det publikummet du ønsker å nå, poengterte Radoor.
Lars Petter Hagen
Rådsleder i Kulturrådet og komponist Lars Petter Hagen ga oss et innblikk i hvordan Kulturrådet jobber med kuratering og kvalitet. Deres erfaring er at man hever kvaliteten og statusen til kunst og kultur gjennom å handle aktivt.
– Vi skal ikke være redde for å snakke om kvalitet, men vi må være klar over hva begrepet betyr og hvordan dette forandrer seg, sa rådslederen, som berømmet den imponerende omstillingsevnen de hadde sett hos kunstnerne under pandemien.
Panelsamtale: Skandinavia – best i verden på kunst og kultur til barn og unge?
– Jeg ønsker å stille mine paneldeltakere spørsmål om hvilke kvalitetsdiskusjoner som foregår i deres land, og hvilke nye forståelser de jobber med, sa panelleder Silje Eikemo Sande (Kulturtanken). Den avsluttende panelsamtalen rettet et blikk utover og inn i erfaringene til Simon Strömberg (Kulturrådet, SE), Jeanette Ehlers (leder av Statens kunstfonds legatudvalg for billedkunst, DK) og Maria Utsi (nestleder i Kulturrådet, NO).
De tre var alle opptatte av å løfte stemmer som historisk ikke har blitt hørt. Maria Utsi fryktet kvalitetsbegrepet kan virke begrensende for å oppnå reelt mangfold i kunst og kultur, og at selve begrepet er for nøytralt og utenfor kontekst.
– Kunsten er jaggu ikke fri for alle! sa hun.
Strömberg støttet sin kollega:
–Vi trenger representasjon for å kunne forstå virkeligheten der ute. Dette er en stor utfordring å få til.
OPPTAK BOLK 3
00:10 Greger Stolt Nilsen – Kunstnerisk innslag
04:50 Samtaler om Kunstløftet
29:30 Lars Petter Hagen – foredrag
1:00:00 Panelsamtale
I dag er jeg oppriktig bekymra for at vi ikke stiller det riktige spørsmålet: Hvordan kan vi som kunst- og kulturprodusenter overleve i den oppmerksomhetsøkonomien som publikum er en del av i dag?
Fredag 19. mars
Dag to av årskonferansen ble arrangert i samarbeid med Norsk kulturskoleråd. Før dagens store høydepunkt, lanseringen av tidenes første stortingsmelding for barn- og ungdomskultur, presenterte rådet et solid fagprogram som støttet opp under forslagene i meldingen. Dagen ble ledet av programlederne Irene Kinunda og Mona Ahmed.
– Jeg håper meldingen vil reflektere det jeg i kulturskolesammenheng kaller "den nødvendige treenigheten", nemlig at det finnes tre avgjørende faktorer for barne- og ungdomsarbeid, sa leder for Norsk kulturskoleråd Morten Christiansen om sine forventninger til kulturmeldingen. – Muligheten til å lære, muligheten til å formidle, og ikke minst muligheten til å oppleve.
Barn og unges stemmer
Inkludering, medvirkning og målgruppeforståelse.
Guro Ødegård: Mediaungdommen nå til dags
Guro Ødegårds foredrag ble beskrevet som "edutainment" av en deltaker i konferansechatten. Det var en medrivende reise gjennom norsk ungdoms kommunikasjon, interesser og handlingsmønstre fra etterkrigstiden til i dag, og ga et godt grunnlag for å forstå klimagenerasjonens ønsker og behov.
Ødegård er sosiolog og instituttdirektør ved NOVA, og vektla rollen kunst og kultur kan spille for å lytte til alle ungdommer.
– Å bevare demokratiet innebærer å slippe til stemmene fra de som har lav tillit - også de stemmene vi ikke liker, poengterte hun.
Presentasjon av BUSK-rapporten
Jo Morten Weider er seniorrådgiver i Kulturtankens avdeling for kunst, kultur og skole. I 2019 ledet han et helt unikt arbeid: sammen med sine kolleger dro han land og strand for å samle inn tanker og innspill fra barn og unge. Resultatet var rapporten Barn og unges stemmer, som ble levert til daværende kulturminister Trine Skei Grande. Rapporten har vært en grunnstein i arbeidet med den nye stortingsmeldingen.
Weider har erfart at selv om det å møtes fysisk beskrives som det aller beste av barna selv, er det digitale en forlengelse av dette. Han mener barnas digitale kompetanse bør tas mer på alvor:
– Å være digital handler i bunn og grunn bare om å være, i hvert fall hvis du ser det med øynene til barn og unge.
Å forstå målgruppa
De skandinaviske barne-TV-kanalene blir alle beskrevet som gode eksempler på hvordan en aktør bør nærme seg og forstå sin egen målgruppe. I en panelsamtale mellom kanalsjefene Hildri Gulliksen (NRK Super), Safa Safyari (SVT Barn) og Morten Skov Hansen (DR Ramasjang og Ultra) fikk vi lære mer om hvordan barnas synspunkter kan implementeres i alle ledd, samt hvordan dette veies opp mot kanalens visjoner og tiden vi lever i.
– Vi vil være de som kjenner danske barn best, slo Skov Hansen fast.
De gode kommunale samarbeidene
I en felles stortingsmelding for barne- og ungdomskultur ligger det en forventning om at det er et felles anliggende for ulike aktører å legge til rette for gode tilbud innen kunst- og kulturtilbud for barn og unge.
Gjennom tre filmer fikk publikum ta del i erfaringene fra noen eksempler på gode kommunale samarbeid: Kulturbarn 0-8 år, GNIST-prosjektet og Områdeløft Saupstad-Kolstad.
OPPTAK BOLK 4
02:00 Vegard Bjørsmo og Adrian Danielsen – kunstnerisk innslag
06:50 Velkommen ved Mona Ibrahim og Irene Kinunda
10:30 Introduksjon ved Øystein Strand og Morten Christiansen
19:00 Guro Ødegård – Mediaungdommen nå til dags
46:25 Neda Alaei – kunstnerisk innslag
54:00 Jo Morten Weider – presentasjon av BUSK-rapporten
1:21:30 Panelsamtale – Å forstå målgruppa
2:21:00 Anna og Rebekka – kunstnerisk innslag
2:24:40 De gode kommunale samarbeidene
Stortingsmeldingen om kunst og kultur til barn og unge
Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby presenterte landets første kulturmelding for barn og unge. Passende nok for en stortingsmelding som er basert på barnas egne stemmer, fikk barn og unge stille spørsmål til statsrådene.
Her kan du finne stortingsmeldingen.
Les pressemelding fra Kulturdepartementet her.
Relaterte artikler
Rapport: Erfaringer fra digitale DKS-tilbud under koronapandemien
På oppdrag fra Kulturtanken har Telemarksforsking gjennomført en erfaringsinnhenting om digitale formidlingstilbud i Den kulturelle skolesekken (DKS) under Covid-19. Les rapporten her.
Oppleve, skape, dele
Den første stortingsmeldinga i historia om barne- og ungdomskultur er lagt fram.
Kronikk: Har Den kulturelle skolesekken fått mediepanikk?
Under koronapandemien ble det meste av fysiske møter mellom elever og Den kulturelle skolesekken avlyst. Mange var skeptiske til å erstatte de fysiske produksjonene med digitale tilbud. Var det god gammeldags «mediepanikk» som slo inn?