Viktig film rekonstruerer minner fra Utøya

Oda (16) har nettopp sett filmen Rekonstruksjon Utøya sammen med klassen sin på Kirkeparken videregående skole i Moss.

Rekonstruksjon Utøya (2018) er en dokumentarfilm der Rakel, Mohammed, Jenny og Tore, som alle var på AUF-leiren på Utøya 22. juli 2011, gjenforteller sine sterkt personlige opplevelser fra dagen som forandret deres liv for alltid. Sammen med tolv unge medvirkende og et filmteam samles de to uker sommeren 2017, i et tomt, svartmalt filmstudio i Målselv, for å rekonstruere minnene de har fra 22.juli.

– Jeg synes det er fint at det er en ganske rolig film, siden det er en så tøff hendelse, og da er det fint at det blir laget film på en så ordentlig måte, sånn som denne filmen er. Jeg synes den var veldig bra, sier Marie (16).

Oda og Marie er to av de godt over fem tusen ungdommene i hele landet som har sett filmen i regi av Den kulturelle skolesekken. Dagens 16-åringer hadde så vidt begynt på skolen i 2011, og kunnskapen om terroren som rammet Norge den sommeren er varierende.

Er det viktig for dere å ha kunnskap om det som skjedde 22. juli 2011?

– Ja, selvfølgelig. Det er jo en tragisk hendelse som rystet hele Norge, og det er noe alle burde vite noe om, og skal ha kunnskap om, sier Marie.

Viktigste publikum

– Jeg opplever at dagens 16-åringer er langt fra hendelsen, men at de møter filmen og historiene med et alvor og en nysgjerrighet, sier Car Javér, filmens svenske regissør.

Sammen med en av de unge skuespillerne som medvirker i filmen, Barbro Bugge, reiser han rundt med filmen for DKS i Viken. Nå er han i Moss for å presentere filmen for elevene på Kirkeparken videregående skole. Javér introduserer, og Bugge følger opp med en tekst om de vonde, harde fakta; sted, tid, antall drepte, antall overlevende og alder – for å plassere filmen inn i dens grusomme kontekst.

– Vi tar ikke for gitt at dette er kunnskap de har fra før, sier Javér. Han synes elevene i Norge er heldige som har Den kulturelle skolesekken, og at det er en god ordning for kunstformidlingen i Norge. Han mener visninger av filmer og kunst med sensitive tema som 22. juli-terroren til elever i skolen er utrolig viktig.

– For vår film, Rekonstruksjon Utøya, er dette de mest meningsfulle visningene vi gjør, sier Javér, som også har vist filmen på et 20-talls filmfestivaler, og har hatt kinovisning av filmen i en rekke land.

– Det er for ungdommene i skolen filmen gjør mest nytte. De overlevendes historier bidra til en direkte forståelse og opplevelse av terroren på Utøya, som vi aldri må glemme!

Han mener også at de antidemokratiske strømningene vi ser i Europa i dag, gjør det brennende aktuelt og viktig å snakke om 22. juli-terroren og bakgrunnen for denne.

– Terroren 22. juli 2011 var et angrep på demokratiet, og en europeisk hendelse som rystet oss voldsomt også i Sverige. Den var politisk og ideologisk motivert og et angrep på det demokratiet vi nærmest har tatt for gitt her i Norden, og som jeg mener et nøkkelen til et godt og åpent samfunn, sier Javér.

I filmen rekonstruere de overlevende sine minner fra Utøya i et svart filmstudio i Målselv. Eneste markør er en hvit tape. Foto fra filmen v Vilda Bomben Film as

Rami Maktabi fra DKS i Østfold (Viken) har ansvaret for filmvisningene i fylket, og introduserer Carl Javer og barbro Bugge for elevene ved Kirkeparken skole i Moss.

Etter visning inviteres elevene til samtale, og får stille spørsmål til filmens regissør Carl Javer og medvirkende Barbro Bugge.

Gjenskaper minner

«Hvis helvete som er rekonstruert i filmen gir bedre innsikt og gjør at vi hjelper hverandre og tar vare på hverandre – så er det nok for meg». Sitatet er fra Torje, en av de overlevende ungdommene som medvirker med sin historie i filmen. Han var kun 14 år da han var på sommerleir på Utøya i 2011.

– Jeg ville lage filmen for å vende fokuset bort fra gjerningsmannen og se på historien fra de overlevendes perspektiv, sier Javér.

Filmskaperen brukte to år på forarbeidet. Han hadde kontakt med støttegruppen for de overlevende og etterlatte, og koblet tidlig inn psykologen Steffen Svendsen, som ble en viktig ressurs for alle involverte under hele prosessen, også etter innspillingen. (Svendsen har også vært ute med filmen i DKS, på skoler i Tromsø, red.anm.)

Gjennom en Facebook-gruppe for de overlevende søkte de etter ungdommer som var klare for, og ville fortelle sin historie. Etter noen runder satt han igjen med fire.

Hensikten med rekonstruksjonsmetoden er å hjelpe dem å uttrykke seg. Det er viktig at de som forteller får ta makten tilbake og full kontroll på scene og sin gjenfortelling, sier Javér.

Etter filmvisning er det tid til spørsmål og samtaler med elevene. Barbro Bugge forteller om sin rolle i filmen, om å være en som lytter og deltar i fortellerens rekonstruksjon. I filmen blir Barbro utpekt til å spille Mohammed i hans gjenfortelling fra Utøya.

– Det var sterkt, forteller Barbro, hjertet sank ned i magen da han pekte meg ut.

Hvordan var det for deg å høre historiene deres, spør en av elevene Barbro, etter filmvisningen på Kirkeparken skole.

– Det var trist og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle bære det. Men vi måtte bare være til stede og lytte. Selv om vi som var med i rekonstruksjonen alle var skuespillere, var vi oss selv i innlevelsen, sier Barbro, som også forteller at det har vært tøft å bære historiene.

– Jeg har kjent på kroppen hvordan de har hatt det, og jeg har kjent på ensomheten i etterkant, hvor alene man blir med erfaringene sine. Men jeg tenker at vi nå alle bærer disse minnene sammen med dem, og at det kan hjelpe dem litt ut av ensomheten, sier Barbro.

Hvorfor laget dere filmen inne i et svart filmstudio og ikke ute, spør en annen elev.

Det var viktig at de fikk fortelle sin historie uten forstyrrelser. De fikk bruke den hvite tapen til å skape den fysiske rammen de trengte for sin historie, og gjenfortelle den gjennom andre. Det som fortelles er deres minner, og da blir den svarte boksen (studio) et sted for projisering av deres minne. Den svarte boksen strekker seg ut i rommet til oss som seere, som igjen skape disse bildene i hver og en av oss. Det syntes jeg var viktig i denne filmen, og derfor valgte vi den metoden, forteller Javér.

En inngangsport til 22. juli i skolen

– Rekonstruksjon Utøya er en viktig film om et viktig tema. Som kulturkontakt legger jeg til rette for at det kan gjøres forarbeid og etterarbeid i klassene, knyttet til filmen og tematikken. Sammen med lærerne ser vi etter muligheter for å finne relevans og plass i fagene. 22. juli-terroren er et høyst aktuelt tema for kompetansemålene blant annet i norsk og samfunnsfag i videregående skole, forteller Joachim Wold, som er fagleder for engelsk og fremmedspråk ved Kirkeparken videregående skole, og også skolens kulturkontakt.

– I en av klassene jeg kjenner, har elevene forberedt seg til filmen ved å snakke om deres egne minner fra 22. juli 2011. De har også lest om filmen og diskutert hendelsene. Filmen er en fin inngangsport for oss til å ta opp dette temaet i skolen, sier Wold.

Hvordan tar elevene det?

– De er veldig interesserte, men litt stillere enn vanlig. Både filmen og tematikken er sterk kost, men for viktig til at vi kan la være å ta i det, sier Wold.

Tilbake til Oda og Marie, som så mange andre av elevene syntes filmen var nettopp sterk kost, men viktig.

Vil dere vite mer om 22. juli, eller føler dere at dere vet nok?

Jeg føler jeg vet ganske mye om det og har lest en del. Men jeg har også veldig lyst til å dra til 22. juli-senteret i Oslo, sier Marie.

– Hvert år har jeg gått jeg inn og lest litt og sett bilder, for å minnes og huske på hva som faktisk skjedde. Det tror jeg at jeg kommer til å fortsette med, sier Oda, som sier man aldri kan lære nok om hva som skjedde 22. juli 2011, og at man også bør lære mer om det i skolen.

Grundig forarbeid i DKS

Filmen har nå vært vist på til sammen 59 skoler, for 5700 elever gjennom Den kulturelle skolesekken i Tromsø, Troms, Hordaland (Vestland), Akershus, Buskerud og Østfold (Viken). Filmen vises alltid med «ettersamtale» med noen av filmens involverte (regissør, produsent, psykolog eller de medvirkende), og kan fungere som en inngangsport til å snakke om og jobbe videre med temaet i skolen.

I Tromsø arrangerte de ansvarlige i DKS egne visninger av filmen kun for lærerne, som en forberedelse til skolevisningene for elevene.

– Etter visning hadde vi samtale med Jenny Andersen (overlevende), Harriet Hansen (skuespiller), Steffen Rostock Svendsen (filmens psykolog), John Arvid Berger (filmens norske samprodusent) og Gøril Nøkland (Radikaliseringskontakt Troms Politidistrikt). I tillegg var det presentasjon av Linn Bruholt (politisk nestleder i AUF i Troms), Ole Marius Johnsen (Mental Helse) og Anders Lundesgaard (Psykologspesialist RVTS Nord) som ressurser skolene kunne kontakte i forbindelse med visningene, forteller Martin Fjellvang Osima fra DKS i Tromsø.

De tre sammenslåtte fylkene i Viken har samarbeidet om visningene til sine elever, og reiste blant annet til Utøya i fjor for å lære mer om 22. juli-terroren, og formidling av dette til barn og ungdom på det nye læringssenteret på øya, der de deltok i læringsprogrammet «22. juli og demokratisk medborgerskap».

– I tilfelle med Rekonstruksjon Utøya hvor filmopplevelsen byr på følelsesmessige sterke inntrykk med en betent og ladet tematikk, er det ekstra viktig å forberede elevene, og tilby dem en bredere forståelseshorisont, sier Rami Maktabi, produsent for film og visuell kunst i Østfold Kulturutvikling (nå Viken).

Ressurser

Skolene kan knytte mye læring til filmvisningen. I tillegg til å lære om selve terroren 22. juli 2011, kan tema for skolene utvides og knyttes til mental helse, traumatiske opplevelser, radikalisering, demokratiforståelse, ytringsfrihet, berøringsangst osv. Alle skolene har fått tilgang til ressurser på nett, og gode opplegg for for- og etterarbeid. Se f.eks. informasjon fra DKS i Tromsø og Filmstudiearket DKS i Viken.

Filmen har også en god hjemmeside, med mye godt stoff for lærere og elever, bådeom filmen, men også ressurser spesielt for DKS og andre spesialvisninger.