Ungdommens DKS-stemmer

Nyvinningen kommer på bakgrunn av gode erfaringer fra flere år med elevjury, der elever i alderen 14–19 år hjelper til i programmeringsarbeidet.

Fagkonsulent i DKS Oslo, Anders Gaarder Karterudseter, er full av lovord om de tre videregåendeelevene i programrådet.

– De er engasjerte, kritiske og bryr seg virkelig om at målgruppen skal få et best mulig tilbud. Vi rekrutterte de fra fjorårets elevjury, med tanke på deres solide innsats i fjor. Jentene er dessuten forskjellige og har ulik bakgrunn, og speiler godt hva ungdommen er opptatt av. De ulike stemmene passer bra når vi programmerer for store grupper av mennesker, og det bidrar til å gi mest mulig profesjonell vurdering av programforslagene, sier han, og legger til at programrådet for øvrig består av lærere, kunstkonsulenter og ansatte fra DKS Oslo.

Snudde på grunn av elevstemmene

At elevene kan ha en avgjørende rolle i programutvelgelsen er det ingen tvil om. Kristin Falck, seksjonssjef i DKS Oslo, utdyper to konkrete tilfeller på produksjoner der det rådet en viss tvil om hva utfallet skulle bli, men at programrådet snudde på grunn av elevstemmene.

– Den ene produksjonen var på vei ut og den andre inn. På førstnevnte argumenterte elevene veldig for hvordan dette kunne være en rollemodell, et mangfoldsperspektiv, nærhet og relevans for Oslos mangfoldige elevgrunnlag. De gode innspillene gjorde at dette var noe vi skjønte at vi burde satse på, sier hun.

Det andre eksemplet fikk det motsatte utfallet.

– Her var elevene enige om at produksjonen hadde høy kunstnerisk kvalitet om et viktig tema, men at det antakelig var bedre egnet for et mer voksent publikum. Programrådet hadde vurdert dette annerledes, men endret mening etter å ha hørt elevenes argumenter, sier Falck, i det hovedpersonene selv ankommer møterommet for å diskutere sammen med resten av programrådet hvordan det endelige og valgfrie DKS-programmet for VGS-elevene i Oslo skal bli seende ut.

Viktig med elevmedvirkning

Man forstår raskt at Signe Mehlum, Marwa Nader og Dilara Surbehan er interessert i kunst og kultur. Trioen er opptatt av at enda flere får øynene opp for tilbudene som finnes i Den kulturelle skolesekken, og at barn og unge i Norge er heldige som har en slik ordning. Ettersom de trivdes å være med i elevjuryen takket de raskt ja da tilbudet kom om de ønsket å sitte i programrådet, som også er et lønnet arbeid.

– Jeg synes det var veldig motiverende å bli invitert til programrådet, det tyder på at vi ble hørt da vi satt i elevjuryen i fjor. Egentlig er det litt på tide at man, spesielt i vår alder, får anledningen til å bestemme og være med i prosessen, og ikke bare er «litt på siden». For meg er ung medvirkning viktig, og jeg er opptatt av at de unge skal bli hørt, sier Signe, og får bekreftende nikk fra de andre rundt bordet.

La oss lytte til barn og unge: Les mer om et annet pilotprosjekt om elevmedvirkning, som handler om å få mest mulig ut av meningene til elevene om arrangementer i DKS.

Marwa påpeker at de trives med ansvaret.

– I elevjuryen var vi bare elever som snakket, mens i programrådet sitter vi sammen med voksne. På den måten føler vi at elevstemmene har enda mer å si nå. Dessuten er det moro å diskutere med andre som er opptatt av DKS, noe som også gir ekstra motivasjon, sier hun fornøyd, som sammen med Signe er tredjeklasseelev ved Elvebakken videregående skole i Oslo.

– Ungdommen er opptatt av kunst og kultur

Jentene har lest gjennom alle programforslagene som har kommet videre fra fase én, som handler om å vurdere kvaliteten på innsendte produksjoner. I andre fase, der elevene har kommet inn i bildet, skal man vurdere relevans for de ulike målgruppene og sette sammen et helhetlig program. Programrådet deles i tre grupper med hvert sitt ansvar for 1.–7. trinn, 8.–10. trinn og VGS.

Elevene har hatt et spesielt ansvar for ett kunst- og kulturuttrykk hver, basert på deres egne interesser. Signe har sett nærmere på visuell kunst, Marwa på film og Dilara på musikk. Sistnevnte føler at ungdom blir mer og mer opptatt av kunst og kultur.

– Musikk er jo noe som går igjen, men mange er åpne for forskjellige uttrykk. Flere ser filmer og serier, drar på kunstutstilling, er aktiv med dans osv. Nå blir også ungdommer eksponert for mye kunst- og kulturrelatert innhold gjennom sosiale medier, slik at man får ulike inntrykk uten å ha egentlig oppsøkt det selv, sier hun, som går siste året ved Hellerud videregående skole.

Det er nettopp dette Signe synes gjør arbeidet i programrådet ekstra meningsfullt; at ungdommen får oppleve gjennomtenkte og tilpassede produksjoner rettet mot dem selv, attpåtil i skolehverdagen. Hun påpeker også at all ungdom har ulike interesser.

– Blant alle ungdommene i Oslo er det ikke bare én type ungdom, men flere forskjellige individer, sier hun.

– I noen omgangskretser er det kultur å oppleve teater, mens for andre er det konserter eller filmer som går på kino. Publiserer man noe fra for eksempel en kunstutstilling på Instagram, kan det oppfattes som status for noen, mens mer nerdete for andre. Det spørs også hvilken skole man går på, eller hvilken bakgrunn foreldrene har. Med tanke på disse ulikhetene er det utfordrende å lage et program for alle Osloelever, men desto mer spennende.

Savner mer DKS-info fra skolen

Marwa innrømmer at hun i forkant av deltakelsen i elevjuryen ikke hadde hørt om DKS siden barneskolen, men at årsaken til det skyldes lite informasjon fra skolen.

– Jeg ble positivt overrasket over alle de ulike kunst- og kulturuttrykkene! Jeg trodde mest at det var forestillinger og konserter, men ordningen rommer jo enda mer enn det. Dette er opplevelser som skolen burde gjøre elevene oppmerksomme på mye tidligere, og ikke bare rett i forkant, slik det dessverre ofte er. Hvis skolen hadde tatt et enda større tak i dette, ville også elevene ha engasjert seg mer enn det man kanskje gjør i dag, sier hun, og legger til at DKS burde vært obligatorisk på VGS, slik tilfellet er på barne- og ungdomsskolen.

Signe følger opp med at man også kunne hatt enda flere unge formidlere i DKS.

– Da vil elevene muligens føle en sterkere tilknytning til det som skjer? Det avhenger selvsagt av om den enkelte produksjonen er god nok for ordningen, men med tanke på at de kan være noenlunde jevnaldrende tror jeg det vil ha en verdi i seg selv, sier hun, og håper at det vil føre til at flere lar seg inspirere til å søke seg inn i DKS som utøver i fremtiden.

Ville engasjert mange

De fremhever at de fleste skolene har plattformer der de når ut til elevene, og at det gjennom disse kanalene også burde blitt løftet frem muligheten til å være med i elevjuryen, for så eventuelt programrådet.

Dilara forteller at det har handlet om tilfeldigheter ved at de selv fikk greie på denne muligheten.

– Jeg ble tipset av en lærer, som trodde at dette kunne være noe for meg. I begynnelsen visste jeg ikke hva det handlet om, men jeg fant raskt ut at dette ville jeg trives godt med, sier hun.

Hellerud-eleven tror flere jevnaldrende kunne tenkt seg denne jobben.

– Men de har ikke visst om det, og det synes jeg er synd. Kanskje kunne også noen fra DKS Oslo kommet til skoler og sagt litt om opplegget eller tatt dette med elevrådet? foreslår hun, noe de andre stiller seg bak.

Blitt inspirert av å være i programrådet

Jentene påpeker at de har lært mye av å sitte i programrådet, som også vil være nyttig å ta med seg i arbeidslivet senere.

– Det har vært veldig lærerikt og interessant å ta del i utformingen av et program som medelever av oss faktisk vil få oppleve. I tillegg har det vært fint og både vært enig og uenig i diskusjoner med de voksne, for man merker at det er en forskjell, sier Signe, som håper å ha fått frem noe som er viktig for flere ungdommer.

Pilotprosjekt om elevmedvirkning: Les mer om da DKS Lørenskog hadde elever som medprodusenter.

Marwa og Dilara er enige i dette, og førstnevnte retter også en takk til de andre i programrådet for inspirasjonen de tar med seg videre.

– Vi har lært mye av å sitte rundt samme bord med folk som kjenner godt til DKS gjennom flere år, og de har vært flinke til å påpeke at vi kjenner målgruppen best. De har i tillegg lært oss å stille kritiske spørsmål og argumentere for hvorfor vi liker noe eller ikke, sier hun, og legger til at det var vanskelig å velge bort gode produksjoner, ettersom det kunstneriske nivået er høyt.

Elevene har også fått et innsyn i hvor mye arbeid som ligger bak hver enkelt produksjon.

– Det har gitt oss perspektiver på hvor stort dette egentlig er. Jeg har virkelig fått øynene opp for alle kunst- og kulturuttrykkene, og merker at interessen for dette har blitt enda større etter at jeg begynte her, sier Dilara engasjert.

Det har vært veldig lærerikt og interessant å ta del i utformingen av et program som medelever av oss faktisk vil få oppleve.

— Signe Mehlum, VGS-elev i programrådet

– Meld deg på!

Ettersom de er ferdige på videregående til sommeren kommer de ikke til å sitte i programrådet neste år, selv om de gjerne ønsker det.

– Vi vil ikke ta andres plass, sier Marwa, og forklarer at det er viktig at ungdommene som har denne jobben tross alt er elever ved VGS.

– Er du interessert i kunst og kultur er dette noe du definitivt bør vurdere å være med på. Dette er noe vi har vokst på. Jeg vil anbefale å søke seg inn i elevjuryen først, slik at man får en innføring i hva alt dette handler om. På den måten er man enda bedre rustet til å bidra i selve programrådet, hvis man kommer dit, sier Signe, som absolutt kommer til å tipse om oppdraget til andre hun kjenner.

Anders Gaarder Karterudseter, fagkonsulent i DKS Oslo, sier at med tanke på at dette er et pilotprosjekt, vil det komme en evaluering i etterkant om det blir aktuelt å gjenta elevmedvirkningen til neste år også. Hans personlige mening er likevel klar:

– Vi kommer til å fortsette med dette, for vi har bare fått gode tilbakemeldinger – og at elevene er engasjerte har vi jo hørt, avslutter han.