Proaktivitet i koronaens tid: DKS Trøndelag og nye digitale produksjoner

Koronapandemien stakk en gedigen kjepp i hjulene for landets kulturliv.

Midt i all usikkerheten dukket det opp en helt ny utlysning fra DKS-administrasjonen i Trøndelag: De lovte finansiering av opp til 95 prosent av produksjonsbudsjettet, samt tett oppfølging av fagansvarlig og prosjektleder, til gode og nyskapende digitale produksjoner.

Innmeldingsrunden skjedde på rekordtid. Fristen på å sende inn forslag var to uker og behandlingstiden var like lang. Prosjektene skulle være klare til å distribueres allerede i oktober. Førti forslag ble sendt inn, og programmet ferdigstilles.

Utlysningen, som fikk svært god respons og resulterer i et unikt kulturprogram for elever, ble født av pandemirestriksjonenes hemninger og det gode hodet til fylkeskommunens rådgiver for kunst og kultur, Marit Bakken.

En ny idé i aprilsnøen

– Covid-19 hadde lagt en klam hånd over kulturlivet – og i grunnen også livet, sier Marit Bakken.

Hun har en bred erfaring som filmviter, underviser og ansvarlig for utvikling av barn og unge talenter ved Midtnorsk Filmsenter gjennom fjorten år. Hun er vant til å tenke nytt og kjenner bransjen godt, og tok med seg driven og kjærligheten for utøverne da hun ble ansatt i DKS Trøndelag desember 2019.

– All honnør til en smidig organisasjon og ledelse, positive kolleger og tillit og spillerom for en nyansatt spirrevipp som meg.

Marit Bakken

Det var ikke vanskelig å kjenne seg igjen i frustrasjonen til utøveren som ringte henne en ettermiddag mens snøen lavet ned utenfor hjemmekontoret.

«Dette året som skulle bli så bra! Nå bare faller alt fra hverandre.»

Utøveren følte seg maktesløs da alle oppdrag og prosjekter plutselig ble lagt døde. Hun ringte for å høre om det var noen mulighet for å turnere mer i DKS, og håpet det kunne være behov for henne.

Tankene og ideene kom plutselig raskt. Hvis situasjonen fortsatte måtte DKS tilby noe annen enn fysiske turnéproduksjoner. Og det måtte vel ha blitt spart en del penger på reise og diett?

– Jeg lurte på hvor mye penger det kunne være snakk om. Kunne vi omfordelt dem slik at de kom kunstnerne til gode, og det nå med en gang? Ideen føltes i ettertid helt selvfølgelig, slik ideer gjerne gjør når man ser de i bakspeilet, forteller Bakken.

Ekstraordinær og rekordrask innmeldingsrunde

– All honnør til en smidig organisasjon og ledelse, positive kolleger og tillit og spillerom for en nyansatt spirrevipp som meg, sier Bakken om prosessen som kom raskt i gang etter grønt lys fra sine ledere.

Kollegene kastet seg rundt med åpne sinn, og to uker etter den særdeles triste hjemmekontordagen var en ny utlysning klar.

– Vi var ikke helt sikre på hva vi så etter. Det eneste vi var sikre på var at både forslagsfrist og behandlingsfrist måtte være rekordrask. Vi måtte sørge for at pengene vi hadde spart kom utøverne til gode når nøden var mest akutt og størst.

Noen premisser ble lagt ned for produksjonene: Ingen skulle behøve å sage over sin egen gren ved å digitalisere eksisterende produksjoner og kanskje ødelegge egne turneringsmuligheter senere.

Produksjonene skulle derfor være nye og enkeltstående, og utøverne ble oppfordret til å tenke utover rene opptak. De skulle også eie sin egen produksjon og kunne tilby den til andre enn DKS. I tillegg kuttet de vekk de dyre, de kjedelige og de som siktet for langt unna målgruppen. Teknisk og innholdsmessig kvalitet sto i høysetet.

Et par momenter var ikke helt gjennomtenkte før alt rullet i gang. Oppfølgingen av produksjoner og aktører havnet samtidig som ferieavviklingen, og rettighetsavklaring mellom utøvere fra ulike fagfelt kunne potensielt bli en utfordring.

– Tiden ville vise om «lykken var bedre enn forstanden», som min mor sier.

Forutsetninger for å ta tak

Bakken kontaktet sitt eget filmnettverk for å spre ordet om innmeldingen, og oppfordret kontaktene til å snakke med utøvere i andre fagfelt. Hun mener bakgrunnen hennes som filmviter og talentutvikler har vært til hjelp når hun har kontaktet utøvere og andre i den regionale bransjen i Trøndelag.

– Det er definitivt en fordel å ha den typen erfaring jeg har, nesten en forutsetning. Når du jobber på filmsenter er du en del av det lokale virkemiddelapparatet, og jeg har også vært lenge i «gamet» som forslagsbehandler.

Samtidig gjør hun det klart at å ha ledelse og godt kollegium med på laget har vært essensielt for å følge opp et initiativ som fordret aktiv evaluering og tilpasning underveis. Et lys i koronamørket har for eksempel vært at de nylig sammenslåtte DKS-avdelingene i Trondheim og Steinkjer fikk hyppigere kontakt.

– Gjennom koronaen har vi hatt så hyppige møter på Teams, tre ganger i uken, at vi ble mye mer sammenspleisa enn før da vi møttes én gang digitalt og én gang fysisk i måneden. Det har gjort ting lettere.

Krigshistorier, båtbyggere og kattekidnappere

Bakken sier hun er mer «gledelig bekreftet» enn gledelig overrasket over den høye kvaliteten til produksjonene.

– Jeg kjenner mange av dem som driver med disse produksjonene, og har tenkt at de er ærgjerrige folk som vil gjøre en så god jobb at dette sikkert går bra. Det har det gjort! De har virkelig lagt sjela si i det. Og responsen har vært over all forventning.

Prosjektet har munnet ut i ti produksjoner, det dobbelte av hva initiativtakerne forventet. Det har også vært utgangspunkt for gode samarbeid på tvers av fagfeltene. Musikk og scenekunst ble opprinnelig valgt bort som rene kunstuttrykk ut fra en vurdering om at de som performative uttrykk ville tape mest på å bli digitale, men har likevel fått en sterk posisjon gjennom hybride prosjekter.  

Produksjonen «Snømørkt – ei mor si krigshistorie» er et godt eksempel på en slik samarbeidsproduksjon. Skuespiller Elisabeth Matheson og trekkspiller Øivind Farmen har i flere år turnert med konsertforestillingen om familien Morset i Selbu og deres opplevelser under krigen. Forestillingen har blitt en film på 50 minutter, spilt inn spesielt for Den kulturelle skolesekken. Bakken mener den har blitt god nok for et liv også utenfor DKS, og løfter den som et eksempel på utøvere som har fått til noe helt enestående på veldig kort tid.

– Jeg synes den i veldig stor grad står på egne bein som en digital produksjon. Det digitale har gitt en egen merverdi. Det var jo det vi håpet på – at prosjektet skulle resultere i noe som var, om ikke bedre, så i hvert fall annerledes. Og dette har blitt en utrolig gripende film!

Litteraturproduksjonene «Den lille helten» og «Den lille helten og kattekidnapperen» er en digital lesestund av bøkene til Nina Elisabeth Grøntvedt. Egentlig hadde forfatteren lagt vekk bøkene etter tidligere turneer, men de har nå fått et nytt liv i en intim og effektiv produksjon som blander Grøntvedts opplesning og animasjoner av bøkenes tegninger.

Et samarbeid mellom filmselskapet Herstory og Geitbåtmuseet i Heim kommune resulterte i kulturarvproduksjonen «Geitbåten», om 22 år gamle Hallvard Heide som landets siste bygger av såkalte geitbåter.

– Han er en ung mann, med masse fine betraktninger om sitt yrke. Og det er visuelt fint fortalt.

Alt kan diskuteres – men noe må gjøres

Hva mer skal til for å legge til rette for et slikt proaktivt prosjekt i Den kulturelle skolesekken?

– Åpenhet for nytenkning. Ha motet til å hive seg raskt rundt, og samtidig ha i bakhodet at det kan ha en pris. Det er ikke sikkert man lander på føttene, men man kan hoppe med øynene åpne.

– At ledelsen var med på det synes jeg er utrolig bra. Vi rakk ikke å analysere konsekvensene så nøye før vi var i gang, så det er kanskje lett å ta lett på det når det har gått så fint. Men det må være litt risikovilje. Alt kan diskuteres i alle ender, men noe måtte gjøres. Vi gjorde det – og da ble vi dem som tok sjansen. Resultatene kan vi dele med alle i landet som ønsker det.

Marit Bakken er forundret over hvor godt de har truffet med en heldigital pakke.

– Vi var egentlig forberedt på at noen skulle rekke opp hånda og si at dette er helt på siden av det skolesekken skal være, nemlig det fysiske møtet med kunsten og kulturen. Det er det ingen som har sagt.

Kanskje ikke så rart i et ytterst merkelig år, der gode løsninger i skoletilbudet er sårt tiltrengt. Prosjektresultatet beskrives som fleksibelt uansett skolehverdag og pandemistatus:

– Det er et smidig opplegg for skolene, som er i veldig forskjellige situasjoner til enhver tid, og kan tilpasse det til sin egen hverdag, størrelse og læreplan. Det som gikk tapt i prosessen var live-opplevelsen, men godet de fikk var at de kunne tilpasse til sin virkelighet og hverdag.

Se flere bilder av «Geitbåten», «Snømørkt – ei mor si krigshistorie» og «Den lille helten»:

En mann med trekkspill

– Det er et smidig opplegg for skolene, som er i veldig forskjellige situasjoner til enhver tid, og kan tilpasse det til sin egen hverdag, størrelse og læreplan. Det som gikk tapt i prosessen var live-opplevelsen, men godet de fikk var at de kunne tilpasse til sin virkelighet og hverdag.

Marit Bakken

Bakken og kollegene er ved godt mot og er stolte av programmet, til tross for hektiske måneder og noen småkjepper i hjulene underveis. Noen utfordringer har det blitt, ganske naturlig for et prosjekt som sammenlignet med lignende initiativer har gått lynraskt for seg. I tillegg ble det gjort klart fra starten at det ikke var noen automatikk i utvelgelsen; alle produksjonene blir nøye vurdert for kvalitet før de inkluderes i programmet. Likevel er nesten alle klare til å bli sendt ut til skolene. Tiden vil vise om flere DKS-administrasjoner vil ta nytte av de ferske forestillingene.

– Alt har landet i fred og fordragelighet. Det har gått veldig fint, og vi ser at det blir enda mer bruk for produksjonene enn vi hadde trodd eller håpet på i april.

Pandemien fortsetter, og gode, kreative løsninger vil det være behov for både i og forbi krisen. Marit Bakken og DKS Trøndelag har vist at det er mulig.

Fakta om produksjonene:

Familien Schnaal:

• Film for 5.–7. trinn
• Helmet Films & Visual Effects
• En filmkunnskap-komedie om familien Schnaal som har vært litt for lenge hjemme i koronaepidemien. Alle familiemedlemmene er opptatt av ulike filmfaglige temaer og gir oppgaver til elevene knyttet til det. Samme skuespiller spiller alle familiemedlemmene.

Livet av Havnes:

• Film og slampoesi for 8.–10. trinn
• Eirik Havnes og Spætt Film ved Magnus Skatvold
• To filmteam følger Eirik Havnes mens han fremfører sitt langdikt «Livet» på 3,2 kilometer lang tur gjennom Oslo. Fremførelsen ble strømmet direkte 12. september 2020. Det har blitt utviklet et læringsopplegg spesielt for Den kulturelle skolesekken basert på diktet og knyttet til ungdomstiden, og opplegget gir dessuten en titt inn i hvordan en slik livestrømmet produksjon rent faktisk er gjennomført.

Mitt valg:

• Kulturarv for 8.–10. trinn og VGS
• Stiklestad nasjonale kultursenter, Gunhild Rikstad og Camerat
• Produksjonene Mitt valg har undertittelen «tusen år med dilemmaer» og handler om valgene vi tar i livet, hvorfor vi tar dem og hvilke konsekvenser de får. I ulike videoer datert 1025, 1880 og 2020, stilles elevene overfor dramatiserte dilemmaer, hvor målet er å skape samtale og refleksjon rundt følgende poeng: for å forstå andres valg må du sette deg inn i deres situasjon.

Holdbart:

• Kulturarv for 5.–10. trinn
• Norsk Husflidslag og Kindergarten Media
• Holdbart er en serie videoer om håndverk, bærekraft og hvorfor vi skal ta vare på klærne våre. Målet er å skape bevissthet rundt rollen våre klær spiller innenfor miljø og bærekraft.

Geitbåten:

• Kulturarv for 5.–10. trinn
• Geitbåtmuseet og Herstory ved Mari Nilsen Neira og Maja Holand
• Et cinematisk møte med den unge og aller siste båtbyggeren av såkalte geitbåter i Norge, Hallvard Heide. Elevene får se ham i aksjon mens han bygger, og høre hans betraktninger om sitt utdøende yrke. Nynorsk teksting.

Den lille helten og Den lille helten og kattekidnapperen:

• Litteratur for 1.–4. trinn
• Nina Elisabeth Grøntvedt, Elisabeth Matheson, Øystein Moe/Helmet Films og Marthe Belsvik Stvarum
• Digital lesestund basert på barnebøkene til Nina Elisabeth Grøntvedt, som inkluderer animasjoner av tegningene i boken. Produksjonen har også fått støtte fra Sparebankstiftelsen.

Kunsten å se kunst:

• Visuell kunst for 8.–10. trinn
• Kunstindustrimuseet og Jon Vatne
• Forskjellige gjenstander blir vist frem på en spennende og uventet måte, for at elevene skal lære seg kunsten å se kunst.

Tilfeldigheter satt i system:

• Visuell kunst for 5.–7. trinn
• Trøndelag senter for samtidskunst, Annika Borg, Andreas Schile og Amalie Marie Selvik
• Kunstneren Annika Borg har siden 1994 kastet terninger hundre og en ganger om dagen. Utfallene bestemmer i hvilken retning kunsten henne skal gå, og har vært til inspirasjon i seg selv. Kunstneren forteller selv om prosessen til elevene og det er laget en rikholdig lærerveiledning med oppgaveforslag.

Selvbiografiske striper:

• Kunstarter i samspill (litteratur, film, visuell kunst) for 5.–7. trinn
• Carl Eltervaag og Espen Birkedal
• Barndomsvennene og kunstnerne Carl Eltervaag og Espen Birkedal instruerer elevene i hvordan man lager en tegneserie gjennom programmet Book Creator. Kurset inneholder filmer der kameratene viser hvordan deres egen vennskapshistorie har dannet grunnlaget for tegneserien elevene får lese.

Snømørkt – ei mor si krigshistorie:

• Kunstarter i samspill (scenekunst, musikk, kulturarv, film) for 8.–10. trinn og VGS
• Elisabeth Matheson, Øivind Farmen og Camerat
• Forteller Elisabeth Matheson og trekkspiller Øivind Farmen skapte i 2013 konsertforestillingen «Snømørkt» sammen med Selbu Teaterforum. Den handler om familien Morset sin kamp mot okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, og har nå blitt til en film for Den kulturelle skolesekken. Dette er en krigshistorie sett gjennom ei mors øyne. Nynorsk teksting.

Følg DKS Trøndelag på Facebook for oppdateringer om produksjonene.
Utlysningsteksten til DKS Trøndelag.

Denne saken er basert på intervju med Marit Bakken, samt hennes innlegg under årets Øyepå, arena for visuell kunst i Den kulturelle skolesekken.