Ny produksjon i DKS: Måne av sølv

To barn legger ut på en eventyrlig reise. Han kommer fra fjellene og snakker nynorsk, hun kommer fra kysten og snakker bokmål. Eventyret skjer i nåtid, men barna havner likevel hos de underjordiske og møter både ei trollkjerring, dverger som smir smykker og hundrevis av småtroll.

– For sånn er det jo i Vestfold og Telemark, humrer Stein Erik Lunde, som har skrevet fortellingen.

Han og de tre musikerne som turnerer med «Måne av sølv» har mer enn 15 års DKS-erfaring. Kvartetten har med stort hell turnert med ulike produksjoner som kombinerer litteratur og musikk.

Det føltes derfor naturlig for produsentene Billy Lätt og Linda Gjersøe Helseth å spørre om de ville være med og utvikle en helt ny produksjon i anledning fylkessammenslåingen.

– Det er vesentlig for oss å anvende egne flinke folk og vise at egenproduksjon er viktig. Det handler om kultur, næringsvirksomhet og bruk av egne kunstnere, poengterer Lätt.

Utøverkvartetten bor alle i Tønsberg, mens Stine Gonsholt, som står for de vakre illustrasjonene som projiseres bak dem på skoleturneen, er fra Skien, hvor hun fremdeles delvis bor. Dermed er begge de sammenslåtte kommunene representert på utøversiden.

Eventyrlig musikk, bilder og ord

Historien er ny, musikken er ny og illustrasjonene er nye. Prosessen kunstnerne imellom har vært svært organisk. Som den mellom Lunde og Gonsholt: Han har sendt henne tekstskisser eller lest noe inn og sendt det som en lydfil, som hun så har illustrert. Andre ganger har hun sendt han mulige illustrasjoner, som han har blitt så begeistret for at teksten har blitt justert for å inkludere forslaget.

Som nærbildet hennes av en tyggende hest. Den ble han så betatt av at hesten ble ett av tre dyr som følger barna på deres reise.

– Stine tilfører veldig mye til fortellingen. Det er et poeng at de tre kunstartene er likestilte, det har hele tiden vært utgangspunktet, forteller Lunde.

Også musikken lever sitt eget liv, samtidig som den utfyller fortellingen. Musikerne spiller i bakgrunnen når Lunde forteller, samtidig som syv sanger står støtt for seg selv. Lunde beskriver sangene som «en miks av rene poplåter og folkeviseaktige med Telemark-sleng».

– Alle kunstutrykkene forteller eventyret på sin måte, poengterer han.

Stillbilder fra video som projiseres bak utøverne: 2020©S.Gonsholt

Noen av Stine Gonsholts illustrasjoner som elevene får oppleve. Illustrasjoner: 2020©S.Gonsholt

Noen av Stine Gonsholts illustrasjoner som elevene får oppleve. Illustrasjoner: 2020©S.Gonsholt

Noen av Stine Gonsholts illustrasjoner som elevene får oppleve. Illustrasjoner: 2020©S.Gonsholt

Moderne eventyr grunnet i gamle sagn

De to produsentene har vært tydelige på hva slags produksjon de ville ha.

– Telemark er kjent for å være den delen av landet med flest nedtegnede eventyr og sagn. Vi ønsket at elevene skulle få oppleve den gamle fortellerformen i et moderne eventyr som var grunnet i de gamle sagnene i Telemark. Så det var oppgaven vi ga Stein Erik, forklarer Lätt.

Som hovedprodusent har han ansvaret for sluttproduktet, og både han og Linda Gjersøe Helseth hadde ideer om regi.

– Som produsenter med registyring har vi siste ansvar for elevenes opplevelse og at forestillingen blir et positivt mottatt og forstått på ulike plan. Som produsent og ansvarlig for program i DKS ar jeg sett mange forestillinger som ikke holder mål eller mangler vesentlige element for den gode opplevelsen.  

Han og Helseth har i et tett samarbeid med utøverne jobbet fram produksjonen dit de ønsker den.

– Det har vært en blanding mellom bred kunnskap, kreativitet,  teste ut og justere slik at vi sammen oppnår best mulig resultat.

– Hva er du mest fornøyd med?

– Sammensettingen av kunstnerne og styringen av prosjektet.

DKS Vestfold og Telemark inviterer elevene til et magisk rom. Når de kommer inn i gymsalen er det helt stille mens illustrasjoner flyter rundt på tre vegger. Forventning og spenning skapes, og det er en viktig del av den mentale forberedelsen for elevene.

Det kan synes å være et vågalt grep å presentere et eventyr for elever opp til 6–7. klasse der både småtroll, trollkjerringa Gygra og dverger i berget dukker opp. Men Lätt forteller at det fungerer bra og at elevene følger svært interessert med på fortellingen, som går i en linje gjennom fortelleren og musikernes sangtekster.

– Én av grunnene til at det fanger elevenes oppmerksomhet i spennet fra 1.–7. klasse er nok den høye og treffende kvaliteten på fortelling, musikk og videoverk i kombinasjon med variasjon i formidlingen. Et par av de «koreografiske knepene» er en quiz der trollkjerringa inviterer elevene til en spørrelek og en av musikerne blir en dvergsmed i et flammehav av esse-ild.

Fylkessammenslåing som eventyr

Produksjonen er en vakker fortelling om to barns eventyrlige reise. Men den er også noe mer. «Måne av sølv» har paralleller til fylkessammenslåingen, selv om dette ikke framgår i eventyrfortellingen. Også da ble to kulturer slått sammen og man måtte samarbeide på en ny måte om felles mål.

Med gode kunstopplevelser og litt magi i skolehverdagen skaper vi samhold, felles referanser og godfølelser.

— Billy Lätt

– Vi skal spille forestillingen for våre ledere og kulturutvalgets politiker, da blir den vinklingen et viktig poeng. Det ligger litt i tiden, vi viser at vi har tenkt på sammenslåingen og at i skolen vil det få denne formen. DKS er med og har sin funksjon. For med gode kunstopplevelser og litt magi i skolehverdagen skaper vi samhold, felles referanser og godfølelser. Vi er jo med på at forme morgendagens innbyggere og publikum, og flere av disse vil bli framtidens ledere og politikere. Så håper vi at forestillingen «Måne av sølv» er med på å så noen frø som spirer framover, avslutter Lätt.