Kulturmiljømål for både skulen og DKS
I ny stortingsmelding om kulturmiljøpolitikk blir inkludert fleire av dei same områda som vi finn i fagfornyinga, og er relevant for både skulen og Den kulturelle skulesekken.
Bente Aster, fagansvarleg for kulturarv i Kulturtanken har lese meldinga «Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Engasjement, berekraft og mangfald» (Meld. St. 16 (2019-2020)) frå Klima- og miljødepartementet, og trekkar her fram nokre punkt.
Med denne meldinga innfører regjeringa omgrepet «kulturmiljø» som ei samlenemning for «kulturminne, kulturmiljø og landskap». Kulturmiljøomgrepet understrekar betydninga av heilskap og samanheng, samtidig blir tilknytinga gjord til resten av klima- og miljøpolitikken tydelegare. Meldinga slår fast at kultur- og naturarv er verdiar som naturleg sest i samanheng og utgjer ein viktig ressurs for samfunnet.
Med denne meldinga innfører regjeringa omgrepet «kulturmiljø» som ei samlenemning for «kulturminne, kulturmiljø og landskap».
Det blir foreslått tre nye nasjonale kulturmiljømål:
1) Alle skal ha høve til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø. Her blir kulturmiljø vektlagde som felles gode og felles ansvar. Deltaking og demokrati gjennom frivillig innsats, medverknad og samskaping er sentrale tema, i tillegg til tilgjengelegheita til kulturmiljø og kulturmiljødata i ei digital tid. Digital visualisering kan gi betre og meir brukarvennlege løysingar for formidling og deling av kunnskap innanfor kulturarvfeltet framover.
2) Kulturmiljø skal bidra til berekraftig utvikling gjennom heilskapleg samfunnsplanlegging.
Her blir gjord tydeleg rolla til kulturmiljøet i alle dei tre dimensjonane ved berekraftig utvikling: miljømessig berekraft, sosial berekraft og økonomisk berekraft, og dessutan korleis samfunnsplanlegging og arealforvaltning er grunnleggjande for å vareta kulturmiljø som ein samfunnsressurs.
3) Eit mangfald av kulturmiljø skal takast vare på som grunnlag for kunnskap, oppleving og bruk.
Dette skal synleggjere eit kulturelt, sosialt og geografisk mangfald frå ulike tidsperiodar. Mellom anna blir det understreka at urfolks og minoritetars kulturarv er med på å forme det som vil vere den norske kulturarven i framtida, både i immaterielle og materielle uttrykk.
– Denne stortingsmeldinga inkluderer mange av dei same områda som fagfornyinga i opplæringssektor fokuserer på; demokrati og medborgarskap, berekraftig utvikling og folkehelse og livsmeistring. Derfor er meldinga relevant, ikkje berre for kulturarv som uttrykk i Den kulturelle skulesekken, men også for dei andre fem kunst- og kulturuttrykka i DKS, seier Aster.
Mange aktørar handterer allereie dialogen rundt berekraftig utvikling, klimaendringar og sirkulær økonomi, og Aster trekkjer spesielt fram det internasjonale samarbeidsprogrammet «Adapt Northern Heritage».
– Målet med prosjektet er mellom anna å hjelpe lokalsamfunn i deira arbeid med å møte store endringar i kulturmiljøa deira. Her er Noreg ein aktiv bidragsytar gjennom Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning. Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling er, og vil framleis vere, ein viktig bestanddel av arbeidet med kulturmiljø framover, avsluttar Aster.
Les stortingsmeldinga Nye mål i kulturmiljøpolitikken — Engasjement, berekraft og mangfald