Figurteatrets kraft

Figurfestspillene i Tønsberg er en nasjonal samlings- og utviklingsarena for figurteater, arrangert av UNIMA Norge for første gang 24.-26 januar 2020. Arrangementet markedsfører norsk figurteater og er i tillegg et bransjetreff for norske figurteaterkunstnere.

Ragnhild Tronstad, fagansvarlig for scenekunst i Kulturtanken, var på festspillene og lot seg begeistre. Her er hennes oppsummering:

Det har vært spennende og opplysende å være til stede på arrangementet, som startet med konferansen Fortid, nåtid og framtid for norsk figurteater. Figurteaterskaper og kunstnerisk leder i kompaniet Plexus Polaire, Yngvild Aspeli, var en av innlederne.

Tross sin internasjonale stjernestatus kunne hun fortelle at hun stadig konfronteres med spørsmål om hvorfor hun velger å jobbe med figurteater – som om figurteater ikke riktig nyter samme status i folks øyne, som «ordentlig» teater.

Jørgen Knudsen, paneldeltaker og scenekunstkonsulent i Kulturrådet, opplyste at elementer fra figurteater ofte er inkludert i forestillinger som mottar støtte fra Kulturrådet, men uten at disse forestillingene alltid klassifiseres som figurteater.

Aspeli beskriver figurteatret som en grenseoverskridende sjanger, som gjør det mulig å blande inn ulike uttrykk og tilnærmingsmåter. Forestillingen hun viste på Nøtterøy kulturhus samme kveld, Chambre Noire, er basert på romanen Drømmefakultetet av Sara Stridsberg. Den gir et vakkert, nyansert og svært rørende portrett av Valerie Solanas, kvinnen bak SCUM-manifestet som ble herostratisk berømt i 1968 da hun skjøt Andy Warhol.

Med forestillingen ønsker Aspeli å løfte frem «en av disse ufortalte historiene, […] en av disse kvinnene som forsvant ned i historiens søppelkasse og ble glemt, redusert til hun gale dama som ville fjerne menn fra jordens overflate og som skøyt Andy Warhol.» 1

Slik viser hun oss en viktig del av feminismens historie, fortalt i et oppslukende teatralt språk som fremfor alt appellerer til meddiktning og innlevelse hos publikum.

Ingen som forlot teatersalen den kvelden kunne være i tvil om at figurteatret burde ha en strålende framtid - og et mye større publikum!