Elever laget egen samisk utstilling

Ved hjelp av egen kreativitet, kildearbeid og refleksjoner ble det sett nærmere på hvilken rolle vitenskap, kultur og politikk har spilt i formingen av samers vilkår, fra etableringen av Norge som nasjonalstat og frem til i dag.

Kristin Borgenheim er formidler ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), og sier at det var første gang at elevene overtok styringen av museet på denne måten.

– Det har de klart på en veldig god måte! De har vært engasjerte, lærevillige og kreative, og kommet frem til løsninger vi voksne ikke hadde tenkt på, sier hun, mens hun kikker bort på den ferdige utstillingen etter endt aktivitet, som er en del av det valgfrie DKS-programmet for videregåendeelever i Oslo.

Må ta viktige avgjørelser

Vi ble med da rundt tjue tredjeårselever ved Wang Toppidrett gjestet senteret mot slutten av vinteren. Dagen startet med at Borgenheim ga ungdommene en kort innføring i samisk-norsk historie og samtid, før man gruppevis gjorde seg kjent med et bestemt tema over en tidsperiode.

Basert på kildematerialet måtte de selv gjøre et utvalg og ta avgjørelser knyttet til vinkling og visuelle virkemidler, samt lage en egenprodusert tekst.

En av gruppene var Hedvig Hilde og Celina Stræte Hansen, som hadde om politikk fra 1905–1945.

– Vi tenker at det viktigste å få frem er fornorskningspolitikken, da alt det andre som har skjedd i ettertid er som et resultat av dette, sier de, før de går tilbake til arbeidet.

Treffer blink på flere områder

Lærerne Øyvind Arnesen og Camilla Eldjarn Huitfeldt roser DKS-opplegget, som har navnet «Fra urinnvånere til urfolk», og poengterer at det treffer godt på pensumrelevans og kompetansemål, i tillegg til at det innbyr til tverrfaglighet.

– Fra en lærers ståsted er det lettere å være med på aktiviteter som kan være relevante, og som gir et annet perspektiv enn det som står i læreboken. Man merker også at dette opplegget er veldig gjennomarbeidet, og er blitt testet ut av flinke fagfolk. Det smitter også over på elevene, sier Arnesen.

Han føler ofte at elevene blir mer nysgjerrige og frigjorte når de kommer ut av klasserommet.

– Ettersom det ikke blir gitt karakterer i DKS-sammenheng, øker også kreativiteten og lysten til å prøve ut nye ting. Elevene føler mestring og man får innsyn i noe de kanskje ikke visste at de likte, det er noe som går igjen ofte, sier han fornøyd, og legger til at det eneste problemet han har med ordningen er at den ikke kan brukes enda mer.

Ettersom det ikke blir gitt karakterer i DKS-sammenheng, øker også kreativiteten og lysten til å prøve ut nye ting.

Øyvind Arnesen, lærer

Høy elevaktivitet i utstillingsoppsetningen

Etter kildearbeidet var tiden inne for å ta turen ned til museumsverkstedet for å sette opp utstillingen.

Her kunne gruppene velge ut ønskede gjenstander til hver sin visuelle presentasjon; dette kunne være bånd, plakater, hyller, klyper, fargede ark, post-it-lapper, piler osv. Noen hadde også med samedrakt, det samiske flagget, «vi sultestreiker»-banner fra Alta-saken osv.

Diskusjonene gikk høyt og lavt om utformingen, og elevene fikk også testet sine samarbeidsegenskaper. Aktivitetsnivået var det ingenting å si på!

Etterpå skulle alle gruppene presentere arbeidet, i tillegg til å skrive noen ord om hva de hadde lært, hva som ble viktig å få frem i utstillingen og hvilke valg de måtte gjøre.

Kreativ og lærerik oppgave

At det hadde vært noen innholdsrike timer var i alle fall Hedvig Hilde og Celina Stræte Hansen tydelige på.

– Dette har vært veldig lærerikt, særlig fordi vi lærer lite om samisk historie på skolen. Dessuten er dette en fin og variert måte å jobbe på! Her handler det om å bruke kreativiteten sin, det er ikke bare lesing og skriving, sier Hilde, som også la merke til at få lot seg distrahere av mobilen under besøket.

– Og det er jo et veldig godt tegn! smiler hun.

Stræte Hansen nikker bekreftende, og føyer til:

– Det var også inspirerende å se hvordan de andre hadde løst oppgavene sine, for alle hadde tenkt ut forskjellige løsninger. I tillegg virket det som om alle bidro like mye, og det er bra, sier hun, som synes de fire DKS-timene gikk fort.

Dette er en fin og variert måte å jobbe på! Her handler det om å bruke kreativiteten sin, det er ikke bare lesing og skriving.

Hedvig Hilde, elev

Viktig å legge ansvar på elevene

Formidler ved HL-senteret, Kristin Borgenheim, påpeker at hensikten med aktiviteten har vært å få frem nye perspektiver tilknyttet samisk kultur og historie.

– Samene var ikke en passiv mottaker av urettferdigheten de ble utsatt for i fornorskningsperioden, slik kanskje mange tror. Det har vært flere pionerer som gjennom historien har kjempet samenes kamp innenfor politikk, kultur og vitenskap.

– Mye av årsaken til at norske myndigheter snudde om var på grunn av motstanden de opplevde nedenfra, da det er mange eksempler på handlekraft og vilje til endringer blant mange samiske aktører til å kjempe mot dette, sier hun engasjert, som gjerne skulle sett at det sto mer om dette i lærebøkene.

• Ella Marie Hætta Isaksen om DKS-turné: – Stort å være noens første konsert.
• Mer samisk i DKS: – Viktig å spre samisk kunst og kultur.

Borgenheim forteller at HL-senteret alltid har satt elevaktivitet høyt, det samme gjelder formidlingen av at historie er komplekst og ikke er en lineær fortelling med en vanskelig start og lykkelig slutt. Disse elementene har også stått sentralt i dette DKS-opplegget.

– Derfor er det hyggelig med så mange gode tilbakemeldinger fra både elever og lærere! Elevene føler at de blir tatt på alvor når de lager en utstilling for besøkende, og vi ser at engasjementet har vært stort særlig i museumsverkstedet. Det har vært viktig for oss å tilby en opplevelse man ikke kunne fått i klasserommet, sier hun, som ikke tror det blir siste gangen elever får en såpass ansvarsfull oppgave på HL-senteret.

Elevene føler at de blir tatt på alvor når de lager en utstilling for besøkende, og det har vært viktig for oss å tilby en opplevelse man ikke kunne fått i klasserommet.

Kristin Borgenheim

Kulturtanken om DKS-aktiviteten

Bente Aster, fagansvarlig for kulturarv og leder av arbeidet for samisk satsing i DKS på nasjonalt nivå, påpeker at hun er veldig glad for at HL-senteret velger denne formen for formidling og engasjert medskaping i DKS, og at elevene får erfaring med kritisk tenkning i praksis.

– På den måten opplever de å bidra med dagsaktuell historieskaping. Utstillingen og formidleren legger vekt på at alle enkeltmennesker har et valg, og at kunnskapsbaserte valg fremmer demokratisk tenkning og perspektivmangfold i samfunnet. Derfor ønsker jeg å takke DKS Oslo for å velge samisk innhold i DKS, slik at elevene får mulighet til både å lære og oppleve noe som kanskje ikke er hverdagslig for dem. Jeg tenker at erkjennelse er en form for opplevelse, sier hun.