E-læring: 6 tips fra DKS Nordland

Mette Jordahl-Broback og Jim-Raymond Hansen er superduoen bak DKS Nordlands' satsing på e-læring. Målsettingen har vært å styrke kulturkontakt-rollen og øke kunnskapen om Den kulturelle skolesekken.

– I et fylke som vårt med over 200 kulturkontakter med ulik praksis og opplæring, så vi et behov for å sikre oss at de vet hva som forventes av dem og samtidig hjelpe dem med verktøy og gode tips for å løse jobben best mulig, forklarer produsent Mette Jordahl-Broback. 

E-læring sikrer lik informasjon  

Anerkjennelsen av at alle er på digitale plattformer, gjorde det naturlig for DKS Nordland å satse på film. Resultatet ble både filmer om kulturkontakt-rollen og steg-for-steg-veiledning i KSYS, samt seks skreddersydde programfilmer om DKS-tilbudet for skoleåret 2019-2020 i fylkets distrikter. 

– Opplæringsvideoene til kulturkontaktene sikrer at alle får samme informasjon. At det for eksempel informeres om at det er tydelige forventninger til jobben som kulturkontakt, gjør det enklere å gå inn i rollen, forklarer produsent Mette Jordahl-Broback, som har stått for manus og innlesing. 

Opplæringsvideoene til kulturkontaktene sikrer at alle får samme informasjon. At det for eksempel informeres om at det er tydelige forventninger til jobben som kulturkontakt, gjør det enklere å gå inn i rollen.

— Mette Jordahl-Broback, DKS Nordland

Samarbeidet med teknisk produsent Jim-Raymond Hansen har vært preget av klart definerte arbeidsoppgaver, tett dialog og god planlegging. De har lært ved å prøve og feile. 

– Å lese inn manus og få det til å høres bra ut, er for eksempel noe som må øves litt på, bemerker Jordahl-Broback med en latter. 

De måtte teste flere mikrofoner før de fant en modell som passet deres litt unike behov. DKS Nordlands kontorer ligger nemlig nær Bodø lufthavn, hvor det stadig letter og lander F-16 fly (!) 

Stort potensiale for DKS 

De ferdige filmene ligger på DKS Nordlands hjemmeside samt på YouTube. Det gjør det lett for kulturkontakter å vise filmene på for eksempel lærermøter, for lærere å vise klasser hva de kan forvente i forkant av en DKS-oppsetning, samt gir elever og foreldre enkel tilgang til informasjon om Den kulturelle skolesekken. 

Responsen på filmene har vært utelukkende positiv. «Først nå vet jeg hva jeg skal gjøre» utbrøt en kulturkontakt på andre året, etter at hun hadde sett opplæringsvideoene. 

– Potensialet i e-læring er stort. Dette fungerer spesielt bra i Nordland siden vi bor så spredt og vi i DKS-administrasjonen har begrensede muligheter til å reise rundt eller avholde kurs. I tillegg gir filmene oss en bedre mulighet til å være synlige og bevisstgjøre folk flest på hva DKS er og bredden i tilbudet som tilbys der de bor, poengterer Jordahl-Broback. 

Les også: Pilotprosjekt om elevmedvirkning

Mette og Jim-Raymonds beste tips: 

1.       Du trenger ikke mye utstyr  

Det eneste du virkelig må kjøpe inn er en mikrofon og programvare til å klippe lyd, sette sammen filmsnutter, redigere bilder og lage plakater/inngangsbilder/vignetter. 

DKS Nordland brukte følgende:  

Adobe Premier Pro (alternativt Adobe After Effects) for å klippe filmene 
Adobe Photoshop for å lage vignetter, endre størrelse på bilder m.m. 
Camtasia 2019 for å filme det du ser på skjermen, slik det er gjort i opplæringsvideoene
Shure SM57-mikrofon 
OneNote for å koordinere prosjektet 
OneDrive for å lagre stillbilder og filmsnutter 

2.       Lag en plan  

Det er lurt å lage en mal for hvordan du vil at de ferdige filmene skal se ut. Finn ut hva slags design og hva slags innhold du ønsker å formidle, og jobb ut ifra det. Det kan være lurt å ha samme inngang og utgang på filmer med samme tematikk. Disse har ofte ett eller flere grafiske elementer. Når elementene først er laget, kan de brukes i flere filmer. 

Når malen er klar, lager du en kjøreplan. Bestem deg i hvilken rekkefølge elementene skal komme. Sørg for at det er systematisk og logisk. 

DKS Nordlands seks distrikter fikk hver sin skreddersydde programfilm som presenterer deres DKS-tilbud kommende skoleår. Alle filmene følger samme mal med intro-vignett, informasjon om de ulike produksjonene, informasjon om arrangørkurs og bokåret 2019, logoen til DKS Nordland, oppfordring om å gå inn på hjemmesiden, kontaktinfo til den regionale DKS-kontakten, samt at det hele avsluttes med logoen til DKS Nordland.

– Når du først har funnet en mal som fungerer, vil du oppdage at det går stadig raskere å klippe sammen filmene, forklarer Hansen. 

Forutsetningen er at du har fått inn alt materialet du trenger. Det fører oss glatt over til neste punkt: 

3.       Sett (strenge) tidsfrister 

Tidsfrister for innlevering av materiell er essensielt for å bli ferdig i tide og rekke å kvalitetssikre materiellet og de ferdige filmene. 

DKS Nordland lanserer neste års program 18. mars 2020. For å få programfilmene ferdig i tide, må alt materiell fra utøverne være levert senest i februar.

4.       Oppdra utøverne 

Få utøvere til å tenke på seg selv som en merkevare, at de må selge seg inn. For å lage gode filmer trengs fine, høyoppløselige bilder og gjerne videosnutter fra egnede forestillinger. Understrek til utøvere at ved å ha slikt materiell tilgjengelig, får de en unik mulighet til å skape forventninger hos publikum. I tillegg kan det fungere som et innsalg i DKS-portalen. 

Gode stillbilder og filmsnutter gir bedre materiell å klippe sammen, noe som gjør sluttproduktet bedre. Video er veldig fint å ha med i programfilmene som viser DKS-tilbudet i hver region. Uttrykket blir ellers lett statisk hvis alle utøverne kun leverer stillbilder. 

Til deg som skal sy alt sammen: Du kommer ikke til å oppleve at alle utøvere leverer det du trenger eller ønsker. Du blir nødt til å jobbe med det tilgjengelige materialet og lete etter muligheter. Kanskje vil et dårlig bilde fungere hvis du for eksempel legger på litt grafikk eller bruker det i en kollasj?  

5.       Fokuser på god lyd 

Seere tåler noen halvfokuserte stillbilder eller ustø filming, men ikke dårlig lyd. Når du skal lese inn manus, velg det roligste rommet du finner, hvor lyden høres mest «død» ut. Pass opp for ventilasjonsrør som suser eller rom hvor det er mye korridor-trafikk.  

Et alternativ kan være å ta opp voice-over i en bil. Eller prøv å finne et lite rom med teppelagt gulv som «suger» lyd.  

Det finnes mange ulike mikrofoner på markedet. DKS Nordland endte opp med en SM57 Shur, som er veldig retningsstyrt, for å minimere lyden av flystøy. For andre kan en podkast-mikrofon være et godt valg, disse tar også bort «pustelyder». 

6.       Lag mange små filmer i stedet for én lang film 

Skal du lage videoer som forklarer kompliserte ting, er det lurt å dele opp informasjonen. DKS Nordlands fire opplæringsvideoer er delt inn i korte kapitler som hver tar for seg én ting.  

Det gjør det enkelt for brukeren å finne svar på akkurat det han/hun leter etter. Effekten er at videoene er både brukervennlige og selvforklarende. 

– Det er veldig effektivt å henvise til filmlenker når vi får spørsmål. Og for kulturkontakter er filmene en god støtte. Det er en oppgave folk ikke gjør hver dag, dermed kan filmene gi en fin oppfriskning når det trengs, poengterer Mette Jordahl-Broback. 

Det er veldig effektivt å henvise til filmlenker når vi får spørsmål. Og for kulturkontakter er filmene en god støtte. 

— Mette Jordahl-Broback

Hva blir nytt i neste runde? 

DKS Nordland planlegger infofilmer til kommunekontakter, har et samarbeidsprosjekt med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen om en serie filmer om rollen som kulturarrangør (tidligere kalt elevarrangør eller kulturverter), det lages nye filmer til neste års programslipp og opplæringsvideoene til kulturkontaktene justeres så de samsvarer med overgangen fra KSYS til DKS-portalen. 

Kort oppsummert: E-læring er kommet for å bli i DKS Nordland! 

Les også: Hvordan sikre enda bedre forankring av Den kulturelle skolesekken

Kulturtanken om DKS Nordlands e-lærings-filmer 

– Programfilmene er et godt verktøy for Nordlands kulturkontakter og lærere. Det er et helt konkret verktøy som de, uansett bakgrunn eller erfaring, kan bruke i møte med andre lærere. De er også nyttige for å synliggjøre DKS-tilbudet på den enkelte skole. Filmene kan brukes når som helst og hvor som helst, for eksempel på et foreldremøte. De har nyttig overføringsverdi til lærere, foreldre og ikke minst elever, påpeker Ragnhild Bøhle, som er prosjektleder for Prosjekt kulturkontakter i Kulturtanken. Prosjektet har som mål å se nærmere på hvordan man kan styrke kulturkontaktenes mandat og posisjon i skolen.  

Bøhle mener opplæringsfilmene er nyttige for alle regionens kulturkontakter. Og grepet med å dele dem opp i små, korte kaptiler gjør dem svært brukervennlige.

– Jeg vil gjerne fremheve programfilmene hvor innholdet er tilpasset DKS-tilbudet som skal gjennomføres i hver enkelt kommune eller region i fylket. Filmen som omhandler samarbeidsavtalen mellom kommune og DKS Nordland, klargjør ansvaret mellom partene fordi den synliggjør fordeling av ansvaret for arbeidsoppgavene mellom fylke, kommune og den enkelte skole. Dette gir muligheten for god forankring av DKS.E-læring er nåtid og fremtid. Vi er i starten av noe!  

Verdt å nevne:  Kulturtanken har produsert opplæringsvideoer til DKS-portalen. Du finner dem her