Til Utøya for å lære

Rekonstruksjon Utøya

Rekonstruksjon Utøya av den svenske regissøren Carl Javér er en prisvinnende film (Guldbaggen - beste dokumentar og beste regi) som seks år etter terrorangrepet samler fire overlevende fra Utøya sammen i et filmstudio i Nord-Norge sammen med tolv andre ungdommer som ønsker å forstå og hjelpe dem å fortelle om sine opplevelser. Sammen i studioet rekonstruerer de overlevende sine minner om hva som skjedde på Utøya.

- I jobben som ansvarlig for filmformidling i Den kulturelle skolesekken, tenker jeg at det alltid er viktig - om ikke helt essensielt - med den merverdien utover selve kunstopplevelsen som vi inviterer elevene inn til. Vi må være fødselshjelpere eller blikkåpner. I tilfelle med «Rekonstruksjon Utøya» hvor filmopplevelsen byr på følelsesmessige sterke inntrykk med en betent og ladet tematikk, er det ekstra viktig å forberede elevene, og tilby dem en bredere forståelseshorisont, sier Rami Maktabi, produsent for film og visuell kunst i Østfold Kulturutvikling.

Sammen med sine filmkollegaer fra DKS i Akershus og Buskerud besøker han Utøya for å lære mer om 22. juli-terroren, og formidling av dette til barn og ungdom.

Utøya har en lang historie, som er samlet i “Arbeidsmiljølåven”

Minnestedet er på en høyde på nordsiden av øya: en stor, samlende metallsirkel, med navnene på alle de som omkom.

Kjærlighetsstien oppleves kjent selv om man aldri har vært der før.

Rami Maktabi er filmansvarlig i Østfold Kulturutvikling og besøker Utøya for å lære mer om 22. juli-terroren der.

MS Torbjørn frakter gjestene fra Den kulturelle skolesekken over til Utøya

Ingrid Aspelund fra Det Europeiske Wergelandsenteret har ansvar for omvisning på Utøya

Minnenes og fremtidens øy

På Utøya blir de tatt godt imot av Ingrid Aspelund fra Det Europeiske Wergelandsenteret, som har ansvar for læringsprogrammet “22. juli og demokratisk medborgerskap”.
Aspelund og henne kollegaer inviterer skoleklasser, elever og lærere fra hele landet, til 1 - 3-dagers program i det nybygde læringssenteret på Utøya. I dag er Utøya både et sted for læring men også et sted for å minnes. Nå tar hun DKS-representantene med på en omvisning rundt øya; til teltplassen, pumpehuset og kjærlighetsstien - steder man kjenner så altfor godt, uten å ha vært der før.

- Den eneste bygningen hvor ungdommer ble drept, som fortsatt står her i dag, er restene av det gamle kafebygget. Alt annet er revet, forteller Aspelund.

I dag er låven “Arbeidsmiljølåven” et museum for Utøyas mange hundre års historie. Mye skog er ryddet på øya for åpne opp. På en høyde står minnesmerket, en metallsirkel opphengt mellom trærne, med navnene på alle som ble drept på øya 22. Juli 2011. Kafebygget der 13 personer ble drept, er i dag bygget inn i et hegnhus – et skall som hegner om og tar vare på det gamle røde trehuset, med kulehull i veggene og vinduene fortsatt åpne på vid gap.

- Det var lenge et ønske om å rive bygget i etterkant av terrorangrepet. Men etter noen år ble det besluttet å hegne om bygget og ta vare på det, som et bevis for fremtiden, og for at nye generasjoner skal kunne lære om og forstå, forteller Aspelund.

Hegnhuset, som omslutter og beskytter kafébygget.

I minnetreet på øya, henger det lapper med viktige meldinger.

Stere inntrykk: Inne i hegnhuset kan man se tidslinjen og hendelseforløpet 22. juli, samt lese tekstmedlinger som ble sendt mellom ungdommene og deres pårørende.

Maryam (15) og hennes lærer Debbie fra den Internasjonale skolen i Kristiansand har tilbragt tre dager med demokratilæring på Utøya

Læringsenteret på Utøya tar i mot elever og lærere fra hele landet til 3-dagers opphold med opplegg rundt 22. juli og demokratisk medborgerskap.

22. juli i skolen

Elevene i videregående skole i dag var 9-11 år i 2011. Barna som i dag går i første klasse, var ikke født 2011. «I den grad terrorangrepene er til stede i bevisstheten til dagens skoleelever, er de det i minkende grad som personlige minner, og i økende grad som del av et kollektivt minne som forvaltes og videreformidles mellom generasjoner.» (nettsidene til 22. juli-senteret i Oslo).

- Vi ser et skifte nå. Elevene som kommer til oss på Utøya eller til 22. juli-senteret i Oslo, har mindre og mindre minner om 22. juli 2011, forteller Aspelund.

I den pågående fagfornyelsen i skolen, foreligger det et forslag om å få 22. juli inn i samfunnsfag som eget læringsmål på 10. trinn, i tillegg til de overbyggende temaene “demokrati og medborgerskap”, der det også er rom for å belyse temaet.

- Forskning viser at mange lærere har berøringsangst med temaet og er usikre på hvordan de skal ta opp og snakke om terroren 22. juli med elevene. Det er sensitivt og politisk betent. Vi ser at det er et stort behov for læringsressurser og veiledning inn i tematikken sier Aspelund, som også har arrangert lærerseminar på Utøya.

Demokratilæring

Denne dagen er det også en gruppe elever og lærere på Utøya. 14-15 år gamle tenåringer, fra samisk skole i Tana i nord, til den internasjonale skole i Kristiansand i sør, løper rundt i sokkelesten i det lyse, åpne trebygget, med høyt og luftig tak. De er varme i trøya nå, etter tre dager i læringssenteret, med oppgaver, diskusjoner og leker.

- Det har vært veldig gøy! Alle er så engasjerte, vi har diskutert masse, og folk er så hyggelige. Jeg har følt meg veldig trygg, sier Maryam(15).

Hun gruet seg litt før hun skulle dra til Utøya, men synes nå det bare har vært en positiv opplevelse og at hun har lært veldig mye.

- Vi hadde mye dialog med Wergelandsenteret i forkant, og fikk se et par filmer med elevene og gjort opplegg med hele klassen knyttet til tematikken for å forberede oss, forteller Maryams lærer Debbie, som også er med til Utøya.

De forteller begge om et sterkt møte med en av de overlevende, og moren til en av ungdommene som ble drept her.

- Guttens erfaringer var sterke fortellinger, og det har virkelig gått opp for meg hvordan dette må ha vært, forteller Maryam, som selv knapt husker 22. juli 2011, bare at foreldrene så mye på TV-nyhetene.

-Det er så viktig å vite om dette som skjedde, for ungdom på vår alder. Nå er det mitt ansvar å minne om og fortelle om dette og hjelpe til så det aldri skjer igjen, sier Maryam.

Formidlingens kunst

Aspelund og de filmansvarlige i DKS snakker om den viktige konteksten visning av en film med tematikk fra 22. juli-terroren inngår i. Hvem skal presentere filmen, hvordan snakker man om den etterpå og hvordan forberede lærere og elever på tematikken filmen tar opp. Hvordan sikre at man når inn til elevene på en god måte?

- Når vi skal vise en film som omhandler et nasjonalt traume som angår alle, må vi ta hensyn til at enkeltelever kan være berørt. Vi må sikre at lærerne og elevene er godt informert og kan jobbe med tematikken sammen. Vi ser på helheten i filmvisningen og formidlingen, forteller Mette Indrehus, filmprodusent i DKS i Buskerud.

Det diskuteres kontakt med støttegrupper for overlevende og etterlatte, hvilken rolle filmskaperne og aktørene i filmen kan ha, bruk av vitner og av berørte, og av psykologer og andre fra det profesjonelle støtteapparatet. Det er mange hensyn som skal tas, og Aspelund og hennes kollegaer fra Wergelandsenteret gir gode råd til filmprodusentene i DKS.

I ferga MS Thorbjørn, tilbake til fastlandet, oppsummeres dagens erfaringer, og sterke inntrykk.

- Vi har i dag lært veldig mye og fått fine innspill til hvordan vi kan jobbe med for- og etterarbeid til filmen “Rekonstruksjon Utøya”, sier Hilde Kjos, filmprodusent i Den kulturelle skolesekken i Akershus, som sammen med sine kollegaer i Buskerud og Østfold nå skal jobbe videre med formidlingsopplegg for filmen.

Fakta:
Den kulturelle skolesekken tilbyr alle skoleelever profesjonell kunst- og kulturopplevelser. For- og etterarbeidet skal samspille med skolens læreplaner. Filmene som vises i DKS programmeres av filmansvarlig i fylket. De er også ansvarlige for formidlingsopplegget knyttet til filmene.

Wergelandsenteret tilbyr skoler et opplegg knyttet til 22. juli og demokratisk medborgerskap

Mer om filmen “Rekonstruksjon Utøya”: https://www.rekonstruksjonutoya.no/