– Neste generasjon filmskapere kommer fra Notodden!

For syv år siden startet hun opp Notodden skolefilmfestival, og nå deltar alle elevene i grunnskolen i kommunen.

– Få se! Blør det? Det ser sjukt ekte ut!

Elevene strekker hals for å se nærmere på et blødende kutt i armen til en av klassekameratene. Blodet er rødfarget væske, og kuttet er i hud laget av gelatin. Det er effektmaker Steinar Kaarstein som har laget «såret». Han har også laget avrevne hoder og rennende hjernemasse i filmer som Død Snø og Birkebeinerne. Men også litt mindre guffene effekter i serier som Kalle og Molo og Doktor proktor-filmene. Nå står han foran 8.trinn på Notodden ungdomsskole og demonstrerer mulighetene for «juks» i film, både med fysiske og digitale effekter. Og elevene lar seg fascinere.

Blodig effekt. Et langt kutt i armen laget av gelatin, kan se ganske ekte ut.

Et blodig kutt blir til, ved hjelp av gelatin.

Effektmaker Steinar Kaarstein avmystifiserer horrorscener, og avslører triksene bak et avrevet hode.

Festivallogoen er designet av en skoleelev fra Notodden.

Manusforfatter Helene Stenhaug forklarer elevene i 5.trinn hva et filmmanus er, og hva som skiller det fra en bok.

Regissør Rebecca Kjellmann forteller hvordan med enkle grep etablerer hovedkarakteren i kortfilmen "Tenning".

Forankret i skolen

Kaarstein er en av flere profesjonelle filmskapere som gjester den årlige skolefilmfestivalen. Elevene i 5. til 10.-klasse får besøk av filmskapere som manusforfattere, regissører, skuespillere, pyroteknikere, effektmakere og casting-folk, som holder foredrag og workshops om sin rolle i en filmproduksjon.

– Den største utfordringen er å få dyktige filmskapere som også er gode formidlere sier Hem, som understreker at formidlingskompetansen er viktig for at opplegget skal fungere godt.

Skolefilmfestivalen ligger nå som fast aktivitet i skolenes undervisningsplan - hvert år i uke 6. Dette har Hem fått til ved å forankre festivalen og uken hos rektorene i skolen.

– Til å begynne med, da vi kom med et tilbud om skolekino, hadde vi problemer med å få skolene til å melde seg på. Det var få som satte av tid til å komme. Etter et møte med rektorene i kommunen, kom ideen om en festivaluke for film og kino. Med en fast uke i året var det enklere å planlegge og sette av tid og mer forutsigbart for skolene. Nå har lærerne mer eierskap til festivalen, forteller Hem.

Hun har klare mål med festivalen, og tenker at det å gi elevene møte med en ny retning innen filmskaperyrket hvert år, er med på å gi innblikk i filmproduksjonens ulike funksjoner.

– Vi jobber etter en langsiktig plan der elevene gjennom 10 år i grunnskolen får god innsikt og forståelse for film. Vi ønsker å skape et engasjement for film og så frø som kan spire. Vi vil bidra til en økt forståelse for film, ikke bare som underholdning, men også som kunstnerisk uttrykk og yrkesvei, sier Hem.

Ønsker samarbeid

Første skolefilmfestival ble arrangert i 2012, og økonomien er et spleiselag mellom kommunen, tilskudd fra NFI og midler via Den kulturelle skolesekken, samt noe spons fra organisasjoner. Hem ønsker en mer stabil og forutsigbar økonomi for festivalen, og et tettere samarbeid med Den kulturelle skolesekken. Filmansvarlig i Telemark DKS, Billy Lätt, er enig i at her er det et potensial for tettere samarbeid mellom fylket og kommunen.

- Vi har behov for en sterk aktør som Notodden, som en foregangskommune. Modellen til Notodden kan være aktuell for flere kommuner i fylket, og vi bør også kunne jobbe tettere i forhold til programmering, sier Lätt.

Nå skal de sammen se nærmere på mulighetene for utvidet samarbeid.

- Når den kommunale kinoen samarbeider direkte med skolens rektorer og fylkets DKS-administrasjon oppstår en Vinn-Vinn-Vinn-situasjon med en langsiktig plan som gir førsteklasses formidling for elever på alle alderstrinn. Svært inspirerende! Sier Harry Guttormsen, fagansvarlig for film i Kulturtanken

Alle foto : Lars Opstad/ Kulturtanken