Litteratur i DKS til barn og unges smak?

Det var problemstillingen til diskusjon under årets debatt på Komma – visningsarena for Litteratur, som pågår disse dager på Lillehammer.

Marie Othilie Hundevadt (litterturprodusent i DKS Oppland) innleder med å referere fra en kommentar i Periskop; «Brageprisvinner Elven elskes av kritikere, men møtes med skepsis av ungdom”, skrevet av litteraturkritiker Karen Frøsland Nystøl. Der viser hun til anmeldelser av Anna Fiskes «Elven» skrevet av elever i forbindelse med den årlige U-prisen, og trekker blant annet frem dette sitatet:

Jeg går så langt å si at boken er en Waste av tid. Anbefales ikke til noen som har lyst til å lese noe bra. Muligens 1-6 klasse hadde likt dette. PS: lurer på hvilket geni som nominerte denne til Brage prisen.

– Olav, 10. trinn

Med dette oppsparket spør Hundevadt; Er det litterært skolerte voksenleseres vurderinger av litteratur som er som er beste utgangspunktet for utvelgelse av litteratur presentert i DKS?

- Det skal vi vokte oss vel for, sier Stig Elvis Furuset (litteraturprodusent i DKS Buskerud). I DKS må vi ta underholdning på alvor. For ekempel er skrekk, humor og fantasy sjangre unge målgrupper er opptatt av, og det kan selvsagt også være god kunst, sier han.

På spørsmål om hvordan man skal vite hva barn og unge foretrekker, mener Furuset at for eksempel anmeldelsene i U-prisen kan være et sted å starte, og at de bør leses av alle litteraturprodusentene i DKS. Samtidig mener han at det ikke er nødvendig å ta elevene med direkte inn i programmeringen, som valg av forfattere og bøker til programmet.

- Den kunnskapen har vi som produsenter i DKS. Og hadde vi spurt, hadde de vel svart Jo Nesbø, Jørn Horst Lier eller Arne Svingen, altså kjendisforfatterne, sier Furuset

Involver skolene

- Mine elever hadde ikke visst hvem disse forfatterne er, sier Ida Haukenes, som er lærer og kulturkontakt på en ungdomsskole i Oslo. Hun foreslår å heller spørre elevene om hva slags sjanger, eller tema de er opptatt av, og hva de ønsker å lese om, som de aldri har lest om før.

- Ofte finnes disse bøkene, men de vet bare ikke om dem, sier Haukenes, som også ønsker at DKS skal involvere lærerne mer.

- Spør oss, spør norsklærerne, vi vet en del om hva som treffer elevene. La oss være broen mellom DKS og elevene - involver oss! sier den engasjerte læreren, som påpeker at lærerne er førstelinja mot elevene.

Forfatter Endre Lund Eriksen spør Furuset hvorfor elevene ikke skal få medvirke til programmet i DKS.

- Det er de som skal lese disse bøkene - og få lyst til å lese dem; både 8-åringen og 18-åringen. Da må vi vel spørre dem om hva de vil lese, sier han.

Medvirkning som prosess

Furuset minner om at DKS er en stor maskin, og at i Buskerud, der han er ansvarlig for litteraturtilbudet, er det 10.000 elever.

- Hvordan skal vi sørge for representativitet i ønskene? Som produsenter i DKS er vi er mye ute og ser produksjonene i møte med elevene, og ser hva som fenger og engasjerer. Vi har spisskompetanse på det, sier Furuset

Lund Eriksen påpeker at det kun er i skolen man blir «påtvunget» kultur, og selv om de voksne har kompetanse, er det viktig å involvere elevene i programmeringen.

- Man må bare finne de rette metodene, sier han, og foreslår at man kunne åpne for forslag fra alle elever, og sånn sett få en oversikt over ønsker, uten at det skal bli for byråkratisk.

Furuset fortsetter tanken om programråd for litteratur, og sier det i såfall måtte være ett råd for hvert distrikt i fylket. Haukenes påpeker at programråd ikke er eneste løsning, og at eierskapet til DKS i skolen må styrkes. Ved faktisk å spørre elvene om hva de ønsker seg, blir de involvert. Det er ikke det samme som at de skal bestemme, påpeker hun.

- Prosessen med å tenke på og foreslå noe er også en medvirkningsprosess, det forbereder oss, og bidrar til å engasjere elevene. Det handler ikke bare om å bestemme, men å bli spurt og oppleve å bli involvert, sier Haukenes.

Mer enn å lese en bok

Furuset påpeker at forberedelsene til selve litteraturbesøket, eller boken som skal leses, er nøkkelen. Det er Lund Eriksen enig i.

- Utgangspunktet for å lese en bok kan være avgjørende og ofte trenger boka en formidler, et møte med forfatteren som en inngang på boka, sier han. Det er jo noe DKS-besøkene ofte bidrar til.

- Litteratur i DKS handler ikke om å lese en bok, men å få noe litterært presentert, og om hvordan teksten åpnes opp for dem, sier Haukenes, som mener for eksempel høytlesning kan være en god inngang for mange. Hun mener vi derfor bør snakke mer om hva som er en litteraturproduksjon i DKS, og hvilke muligheter som ligger utenfor teksten eller boka.

Det nevnes at blant annet barnebokbad som metode kan fungere godt for å involvere elevene, men at det krever mye av skolen, det er tidkrevende, og ikke noe man kan pålegge skolene å gjøre, selv om mange har veldig gode erfaringer med barnebokbad.

Diskusjonene mellom sal og scene går på en del praktiske utfordringer og begrensninger i forhold til litteraturtilbudet i DKS, og alle ønsker seg mer litteraturproduksjoner til hver enkelt elev gjennom 13 år i skolen, mer tid i skolen til hvert besøk og tettere bånd mellom skole og DKS.

Råd fra ungdommen

Til sist har Komma invitert Yasir Moa (21) fra Kulturtankens ungdomsråd til å gi sine kommentarer til debatten, på vegne av rådet, og kanskje ungdom generelt, noe han påpeker ikke er en lett oppgave.

- Medvirkning får en større og større plass i samfunnet, men hvorfor er det ingen ungdommer med i panelet her i dag?Jeg synes det ermerkelig å bare invitere kulturinteresserte voksne, sier Moa. Han trekker også frem artikkelen til Frøsland Nystøl om Bragprisvinneren «Elven».

- Håvard fra 10. trinn ga en ærlig, anmeldelse av boka. Olav, og andre anmeldere var ikke så kritiske, så kunst er subjektivt, påpeker han.

Moa problematiserer selve problemstillingen debatten; Skal vi gi de det de vil ha, eller det vi vil  at de skal ha?

Jeg ville heller spurt;Hvordan kan vi fremme litteratur til ungdom, slik at de selv kan finne sin egen tilnærming til litterær kunst?

Han forteller om eksempler fra egen skolegang, der han hadde lærere som viste han vei inn i litteraturen gjennom Karpe Diem sine tekster, som ga han fargelære og naturfagskompetanse via dataspill.

- Bruke alle midler vi har til å inspirere ungdommer til å få en trang til å utforske mer. Gi dem inspirasjon på deres egne premisser, med utgangspunkt i deres liv, oppfordrer Moa, og får applaus fra salen.

Han satte punktum for debatten, men ikke for diskusjonen, for den fortsatte i gangene og trappene i Lillehammer Kino – og helt sikkert utover kvelden, og ut i dag to av Komma.

Panelet bestod av Stig Elvis Furset (litteraturprodusent i DKS Buskerud), Endre Lund Eriksen (forfatter, bl a Pitbull Terje) og Ida Haukenes (norsklærer og kulturkontakt på Haugerud Ungdomsskole). Samtalen ble ledet av Marie Othilie Hundevadt (litteratur og scenekunstprodusent i DKS Oppland).

Mer om Komma: https://litteraturfestival.no/program-2/komma/