Kunst og kreativitet i fremtidens skole

Hensikten med konferansen var å invitere til dialog mellom skole- og kunstfeltet, se på muligheter for praktiske og kreative fag i skolen, og knytningen til kunst- og kulturopplevelsene eleven får gjennom tilbudet i Den kulturelle skolesekken.

Hjerneforskeren

Blant de inviterte foredragsholderne var den danske hjerneforskeren Kjeld Fredens. Han har skrevet boken «Læring med kroppen», som handler om hvordan barn og unge lærer aller best gjennom kroppslige og konkrete erfaringer (embodiement of mind). Fredens mener kunst og kreative fag spiller en viktig rolle for hjernens utvikling, og viser til hvordan elever ved «kunstrike» skoler, altså skoler som satser på praktiske kunstfag, klarere seg bedre i alle fag - også realfagene, enn de «kunstfattige» skolene.

- Det er så mange argumenter for at kunstneriske praksiser må inn i skolen, sa Fredens.

Da vi spurte hva han tenker om at barns opplevelse av kunst, teater, konserter og lignende møter med profesjonelle kunstnere og forestillinger, så påpekte han at det er kombinasjonen av, og samspillet mellom opplevelse og egen praksis som har størst innvirkning på barn.

– Passiv registrering gjør ingen ting for et barn, de trenger en indre motivasjon. De må selv få prøve, erfare og aktivt delta for at det skal gi mening og være utviklende, hevder Fredens.

Et godt argument for å knytte DKS-opplevelser sammen med aktivitet. Men hvordan?

Fredens forteller om et orkester i Danmark som inviterer skoleklasser til å sitte sammen med dem i orkesteret for å prøve instrumentene, snakke med musikerne og bli litt kjent. De får så sitte med orkesteret under konserten også, og får en helt annen erfaringsbasert opplevelse.

Motivert av kunstfag

Argumentene til Fredens om å satse på kreative fag i skolen fikk støtte fra professor Christine Hall fra University of Nottingham, som viste til funn fra en fersk undersøkelse presentert i rapporten «Time to listen» (https://researchtale.net/) . Her har 6000 elever fra 14 – 18 år blitt spurt om erfaringer med kunstfagene (arts) i skolen. Funnene viser at elevene i disse praktiske-estetiske fagene føler seg friere, mer motivert, mer selvsikre, og at de opplever lærerne i disse fagene som mer dedikerte og engasjerte enn i andre fag.

Marit Ulvund fra Seanse oppsummerte problemstillingene med å si at samarbeid mellom kunstinstitusjonene og skolen har en lang vei å gå. Kombinasjonen av opplæring, ferdighetstrening og opplevelse er kanskje nøkkelen. Hun refererte til erfaringer med såkalte «teaching artists», der kunstnere kommer inn i skolen – eller i kunstinstitusjonen – og underviser elevene i kunstrelaterte praksiser. Blant annet nevnte hun hvordan Guggenheim i New York satser på deltagende verksteder av gode teaching artists, i kombinasjon med utstillingsformidling.

Runde konferansebord for dialog i Bjørnsonsalen på Seilet i Molde

Den danske hjerneforskeren Kjell Fredens forteller at læring ikke bare skjer med hjernen, men også med kroppen. Den danske hjerneforskeren Kjell Fredens forteller at læring ikke bare skjer med hjernen, men også med kroppen.

Kunstrike vs kunstfattige skoler

Tid for rundbordsdialog

Matias Hilmar Iversen presenterte Kulturtankens prosjekt DKS-skole

Alle foto: Cathrine Jakobsen

Professor Christine Hall fra universitetet i Nottingham presenterte fersek tall fra rapporten “Time to listen”-

Marit Uvund fra Seanse avrundet dialogkonferansen.

Den overordnede hensikten med konferansen var å vise kunst og kreativitetens plass i framtidens skole, og hvordan skolen bedre kan samspille med Den kulturelle skolesekken. Samtalene ved bordene syntes å støtte dette, men påpekte en rekke utfordringer knyttet til lærerplaner, timeplaner og forankring hos skolens ledelse.

Skolen og DKS

Kulturtanken har det overordnede ansvaret for utvikling av Den kulturelle skolesekken nasjonalt. I Kulturtankens mandat står det blant annet at vi skal «arbeide for god forankring og tett samarbeid mellom skole- og kunstsektor.». Med bakgrunn i mandat og et uttalt behov i feltet, har Kulturtanken har opprettet Prosjekt DKS-Skole, et tre-årig prosjekt som tar sikte på å sikre en bedre forankring av DKS i skolen og et bedre samspill mellom tilbudet i DKS og skolens læreplaner.

- Prosjektet er delt i tre; en del fokuserer på skoleledere, en del på kulturkontakter og en del på elevmedvirkning. Vi har gjennom Kulturtankens tilskuddsbrev søkt etter samarbeidspartnere for å igangsette piloter og tiltak på hvert av fokusområdene, forteller prosjektleder Linda Wahlmann Olsen.

Prosjektet har fått mange samarbeidspartnere rundt i hele landet. Etter et oppstartseminar i september 2018, er totalt 18 av Kulturtankens 30 tilskuddsmottakere med.

- I prosjektet elevmedvirkning er det igangsatt piloteringer både på produksjonsutvikling med elever, etablering av ressursgrupper med elever og lærere, samt utvikling av evalueringsformer. I prosjekt skoleleder og prosjekt kulturkontakter er det blant annet satt i gang tiltak som dreier seg om videreutvikling av arenaer og møteplasser for kulturkontakter, lærere og skoleledere, samt piloteringer der skoleledere og lærere er med i utvikling og gjennomføring i samarbeid med kunstner og DKS, forteller Wahlmann Olsen

Alle samarbeidspartene i prosjektet samles til workshop 7. mars 2019, der fokus vil være på samtale, diskusjon og deling av piloter og tiltak som vedrører elevmedvirkning og samarbeid mellom DKS og skole.

Rektor må med

Dialogkonferansen i Molde hadde som mål å samle skolefeltet og kunstfeltet. Tilstede var også Matias Hilmar Iversen fra Kulturtanken, som leder skoleleder-prosjektet. Vi spurte han hva som skal til for å få skolelederne – rektorene på banen?

- Det er viktig å få skoleledere i tale. Det finnes mange som engasjerer seg i DKS-tilbudet og som ser hvordan det både har kunstnerisk egenverdi og kan bidra til å nå læringsmål, men vi har erfart at det er utfordrende å nå det store flertallet av skolelederne. Vi har stort utbytte av å se på den nye overordnede delen av læreplanen og de tverrfaglige temaene sammen med skolefeltet for å diskutere kunstens rolle i skolen og kunsten rolle i læringsprosesser, forteller Iversen

Han var selv tilstede under både under fagdagene for DKS og dialogkonferansen i Molde.

- Kunnskap om skole, læreplan og fagfornyelsen er viktig for å videreutvikle DKS, og det er nødvendig å inkludere ledernivåene i fylke og kommuner, slik Møre og Romsdal fylkeskommune inviterte til i januar. Vi ser fram til evalueringen av konferansen og videre samarbeid med fylkeskommunen på dette feltet, avslutter Iversen.