Kulturarv for fremtiden

Det var et variert og innholdsrikt program som ventet de mange deltakerne 11.–12. september på stedet som er kjent for det snart 1000 år gamle slaget.

Her ble det blant annet innlegg, paneldebatt, diskusjon, kunstneriske innslag, konsert, workshop og pitchekonkurranse – alt som en del av temaet «kulturarv i bevegelse.»

Hva er kulturarv i bevegelse?

Det er viktig for kulturarv, i likhet med de andre kunst- og kulturuttrykkene i DKS, at man evner å bevege de man formidler til. I en paneldebatt, der deltakerne var Ingvild Onsøien Strøm fra Skaun ungdomsskole, Ann-Kristin Maurdal fra Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, Marianne Linløkken fra Troms fylkeskommune, Eva Marie Sund fra Norsk kulturråd og Gabriel Bruun fra Kulturtankens ungdomsråd, ble nettopp bevegelsestemaet diskutert – og innspillene var mange.

– Jeg som har skoleperspektivet synes det er viktig å formidle til elevene at kulturarv er noe vi lærer av fra fortiden og som kan brukes og tilpasses nå- og fremtiden. I tillegg liker jeg den fysiske bevegelsen ut av klasserommet, slik at barn og unge kommer ut i lokalmiljøet og får lære ting de trolig ikke visste fra før av, sa Strøm, som er lærer ved nevnte ungdomsskole i Trøndelag.

Maurdal, som er museumspedagog, er tydelig på at kulturarv må gjøres relevant for elevene. Hun tok opp en DKS-produksjon om den kalde krigen de hadde gjennomført på museet som et eksempel.

– Istedenfor å bare snakke om dette ved hjelp av for eksempel en PowerPoint-presentasjon, blir opplevelsen en helt annen når de kan se og ta på autentiske gjenstander. På den måten kan vi også få elevene interesserte og engasjerte i å gå på museum, sa hun til forsamlingen.

Bruun fra Kulturtankens ungdomsråd var elevenes stemme i debatten, og påpekte at det blir stadig viktigere å ta i bruk digitale verktøy.

– Formidlingen av kulturarv beveger seg jo i takt med samfunnet vi har i dag. Da blir det viktig å utnytte de mange digitale verktøyene som finnes der ute, blant annet vet vi at dataspill alltid engasjerer. Det er også viktig å ha en kulturarvformidling som er påvirket av hvor gammel eleven er, hva slags kulturarv eleven har hørt om fra før og hvor man er i livet for øyeblikket, sa en engasjert 17-åring, noe de andre i panelet nikket samtykkende til.

Hvor gammelt må det være?

Etter paneldebatten ble det i plenum også stilt spørsmål om hvor grensen mellom nåtid og fortid går før det kan kalles kulturarv. Et forslag var at det kunne fokuseres mer på temaer fremfor historiske hendelser, da man vil få en enda større bredde i tilbudet.

I et eget intervju med Strøm påpeker hun at det stadig kommer nye generasjoner som har sin egen kulturarv.

– Et årstall trenger derfor ikke å være så gammelt før det kan settes i perspektiv, særlig sett fra elevenes side. Et spennende perspektiv er jo at barn og unge er med og lager kulturarven for fremtiden, sier hun, og viser til at Halloween de siste årene har blitt en fast tradisjon i Norge i oktober, noe som ikke var tilfellet før.

Et årstall trenger ikke å være så gammelt før det kan settes i perspektiv, særlig sett fra elevenes side. Et spennende perspektiv er jo at barn og unge er med og lager kulturarven for fremtiden.

Ingvild Onsøien Strøm

Turné, pitch og konsert

Gjennom de ulike innleggene ble det i korte trekk snakket om blant annet kulturarvs forhold til læreplanmål, DKS og museumsbesøk, viktigheten av kontinuitet og kvalitet, potensialet i digital formidling og kraften til film som kulturarvformidler.

Deltakerne fikk deriblant høre Gunhild Rikstad og Bjørnar Sellæg, henholdsvis seksjonsleder for fag og formidling ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter og seksjonsleder for formidling/museumspedagog ved Museet Midt, som begge har vært på skoleturné i DKS. Konseptet har vært rollespill og forskning på gjenstander fra museumsmagasinet, og på SPOR delte de sine egne gode erfaringer med dette.

– Det ga oss en annen type nærhet til elevene, og vi ble positivt overrasket over engasjementet elevene på ungdomstrinnet viste. Vi merker også at besøket her på Stiklestad har økt veldig mye etter at vi reiste ut på turné. Det har gjort oss kjente, viser hva vi kan og at vi kanskje er spennende å høre på, sa de, og la til at det var positivt at to museumspedagoger fra ulike museer dro sammen.

Noe det også var knyttet stor spenning til var pitchekonkurransen, som ble arrangert for første gang på kulturarvsfeltet i DKS. Her ble fire gode forslag effektivt presentert foran publikum, og det var formidlingsansvarlig ved Justismuseet, Eva Furseth, som trakk det lengste strået.

Hun får dermed utviklet ideen «Eventyrleg rettssak!» til skolesekken, en spennende fortelling som starter med at Snehvit anklager stemoren for å ha delt private bilder av henne på Snapchat.

I tillegg fikk man også overvære en produksjon som turnerte i DKS, sammen med barna selv. «The Secret in Our Voice» formidlet urfolks vokale musikktradisjoner og var representert ved forteller Kari Holmen, strupesanger Radik Tyulyush, Thomas Gælok med joik og Olena Podluzhnaya på imitasjon og munnharpe.

Basert på kvalitetsvurderingsverktøyet ønskekvistmodellen ble produksjonen i etterkant evaluert av deltakerne gruppevis, og innspillene ble deretter formidlet i plenum.

Godt engasjement

Blant dem vi tok en prat med mot slutten av arrangementet var det mange som høstet lovord om den første SPOR-utgaven. Én av disse var Astrid Galstad fra Fortidsminneforeningen, som synes det var kjærkomment at kulturarv endelig har fått sin egen visningsarena for DKS.

– Jeg synes det gode engasjementet viser at dette er en møteplass både arrangører og deltakere virkelig ønsker, og på den måten er det en fin videreføring av Flatbrød og sirkus (SPORs forgjenger, arrangert av Kulturrådet, red. anm).

– Her har vi fått inspirasjon til å utvikle fagområdet videre, med nye mål å sikte mot. I tillegg har Stiklestad vært en veldig fin ramme, med korte avstander til hver programpost. Rett og slett en veldig god avvikling av det hele, skryter hun.

Ulike perspektiver

Prosjektleder Irene Rosenblom er spesielt tilfreds med at så mange tok turen til Stiklestad, og fremhever samtidig jobben som har blitt gjort i arbeidsgruppen i forkant.

– Vi i arbeidsgruppen har jo ulike oppfatninger av hva kulturarv er i DKS, og det har gjort oss i stand til å se fagområdet fra ulike synsvinkler. Det synes jeg programmet bar preg av. Jeg vil også fremheve Stiklestad Nasjonale Kultursenter, som har bidratt med et fagkompetent miljø og en flott arena for arrangementet, sier hun.

Hun har allerede gjort seg noen tanker rettet mot neste års utgave.

– Jeg tror at fokus på gode produksjoner og samhandlinger står sentralt i videreføringen av SPOR. Det er også viktig at arrangementet oppleves som relevant for de som jobber med kulturarv i fylker og kommuner, det samme gjelder for ulike tilbydere av kulturarv i DKS.