Kritikerfadderne

Hva er årets beste ungdomsroman og hvem er best kvalifisert til å mene noe om det? I Ungdommens kritikerpris (vgs) og Uprisen (ungdomstrinnet) er det ungdommene selv som leser, nominerer og juryerer for å kåre de beste bøkene – godt veiledet av en profesjonell litteraturkritiker.

– Kritikerne har kompetanse på kritisk tenkning og samtidslitteratur, og er uvurderlige i kåringene. Møtet mellom kritikeren og elevene er både nyttig og spennende, siden kritikeren ofte tilnærmer seg lesing og litteratur på en annen måte enn pedagogen, sier Bjarte Bakken, prosjektleder i Foreningen !les.

Men det kan være utfordrende å komme inn som en ukjent i en klasse og skulle sette i gang samtaler og diskusjoner om kritikk og litteratur. Man kjenner ikke klassen, elevene eller kulturen, så hvordan får man da i gang samtaler og engasjement hos elevene?

Det er bakgrunnen for et kritikerfadderkurs, som ble avholdt i Kulturtanken i regi av Foreningen !les, der målet var å forberede kritikerne på hvordan de best kan møte elevene. Til kurset var det påmeldt 15 kritikere og litteraturformidlere. Mange av landets fremste barne- og ungdomslitteraturkritikere var på plass. Noen av deltagerne er veteraner, og har vært kritikerfadder før, andre er helt ferske. 

Les også: Kan teknologi være en døråpner inn til litteratur i DKS?

Hva er kritikk?

Til å innlede dagen holdt Petra Helgesen innledningen «Kritisk lesning, hva mener vi med det?».  Selv er hun både lærer, kritiker og litteraturviter. Hun skulle utdype spørsmålet Har kritikerne, lærerne og elevene samme forventninger når man skal ha en kritisk samtale?

Begrepet «kritisk» er tvetydig, og kan brukes både som en «nedsettende omtale» av noen eller noe, og som en «vurdering av den kunstneriske verdi av et kunstverk eller en kunstnerisk prestasjon»  (ref. Det Norske Akademis ordbok).

– Mange elever vil forstå ordet kritikk som noe som er negativt. Derfor er det viktig å få elevene til å forstå at kritikk ikke handler om å være kun det, men at kritikk kan også være en positiv vurdering, sa Helgesen.

Hun viste til læreplanen i norskfaget der det står at eleven skal ta selvstendige vurderinger, analyser og kritisk tilnærming til tekst. Tilnærmingen til teksten kan være tekstorientert, forfatterorientert, kontekstorientert eller leserorientert. Dette ble det en del diskusjoner rundt bordet om – hvorvidt man kan skille disse fire tilnærmingene til lesing fra hverandre.

– Disse «lesebrillene» sauses sammen for de fleste av oss, i hvert fall for eleven, sa en av deltagerne, og påpekte at det viktigste må være å kvalifisere elevenes lesing. Det betyr at deres blikk på teksten, er det viktigste for kritikeren å få frem. Og det er her skillet mellom lærerrollen og kritikerrollen blir tydeligst. Læreren er pedagogen, med andre mål for lesing enn det kritikerens mål med klassebesøket er.

Gulvøvelser: kriterier for en god bok kategoriseres fra mer til mindre viktig

Gulvøvelser: kriterier for en god bok kategoriseres fra mer til mindre viktig.

Litteraturformidlere og -kritikere samlet til “Kritikkfadderkurs” hos Kulturtanken

Beate Børresen (Oslo Met) holdt kurs i filosofiske samtaler og teknikker. Beate Børresen (Oslo Met) holdt kurs i filosofiske samtaler og teknikker.

Beate Børresen og Petra Helgesen, som kurset kritikerne.

Kritikeren i klasserommet

Kritikerfadderens rolle i klasserommet er å gi eleven mulighet til å vurdere og mene noe om den litterære teksten, ikke å analysere teksten. Målet er å få til refleksjon rundt vurderingen og at elevene skal begrunne meningene sine. Kritikerens rolle er å åpne for refleksjon og samtale, og ikke forholde seg for mye til læreplan og norsklærerens oppdrag.

– Det å representere noe annet har en stor verdi. Som litteraturkritikere kan vi komme inn i klasserommet med et blikk utenfra, og være en som tenker om litteratur på en annen måte enn læreren gjør i norsktimen. Vi kan hjelpe elevene å finne et språk for å snakke om litteraturen, teksten og boken, sa en av kritikerne.

En annen deltager med erfaring som kritikerfadder påpekte at man ikke må presse elevene til å mene så mye, men heller åpne for samtale om boken, hva den handler om, og gjøre terskelen lav for etter hvert å kanskje mene noe også.

Filosofisk samtale

Kursholder for dagen var Beate Børresen fra OsloMet.Hun sier at det å mene noe er for mange vanskelig, fordi man føler man er sine meninger. Hun påpekte et viktig skille mellom kritisk evne, og det å være kritiker.

Børresen har gjennom en årrekke jobbet med filosofiske samtaler i skole og barnehage. Nå jobber hun med litterære samtaler. Hun har vært spesielt interessert i det praktiske arbeidet knyttet til hvordan å få samtalen i gang og hvordan man helt konkret får en god samtale. Hennes mål for kurset var å gi kritikerfadderne noen praktiske verktøy.

Børresen er opptatt av strukturer i klasserommet, og hvordan man skal få med alle. Hun påpekte at man tenker bedre alene ved hjelp av å skrive, men at man trenger hjelp til å tenke og gå dypere, for ikke å bli lat i tenkningen. Det gjør man best i møte med andre, ved andres reaksjon på ens egne tanker.

– Vi må hjelpe til ved å stille spørsmål. Det som er spontant er undring – første opplevelse, den kommer av seg selv. Men vi skal ikke stoppe ved undringen og den første reaksjonen. Vi må dytte og hjelpe for å komme videre i tenkningen ved å spørre eleven om hvorfor, på hvilken måte, og be dem utdype synspunktene de kommer med, sa Børresen.

En kritiker er gjest i klasserommet og skal ikke ta læreren sin plass.

– Som gjest kan man åpne opp for andre reaksjoner og kjemi blant elevene. Bidra som refleksjons- og samtalestarter.

Vær konkret!

Børresen er opptatt av strukturer, blant annet det å gi oppgaver som er tydelige, som for eksempel konkrete spørsmål som elevene raskt må ta stilling til. Det kan hjelpe elevene til å konsentrere seg og engasjere seg. Alle skal ha mulighet til å si noe, men det skal være mulig å melde pass også.

– Målet er at elevene skal hjelpe hverandre til å begrunne sine intuitive, spontane opplevelser, og til å sette ord på opplevelsen, sa Børresen.

Børresen ble utfordret av kritikerne på mange av sine innspill, og diskusjonen gikk livlig. Hun utfordret dem også til praktisk arbeid på «gulvet». Etter endt dag var kritikerfadderne utrustet med en rekke praktiske metoder og grep som de kan benytte når de skal ut og møte sine elevjuryklasser til våren.