Fremmed i Akershus

Vi ankommer Stav ungdomsskole litt over ti og blir møtt av en smilende kulturvert.
– Velkommen, vil dere ha kaffe?
– Å, ja takk, kaffe ville vært supert! sier jeg og hjelper min kollega med å bære inn kameraene.
Skolens kulturkontakt kommer også bort for å presentere seg, og vi snakker lenge om Den kulturelle skolesekkens (DKS) betydning for elever.
– Mange av elevene ville vel aldri selv oppsøkt for eksempel klassisk musikk som vi hadde på besøk i høst, men gjennom DKS får de oppleve forskjellige kunstuttrykk. Og nå skal vi oppleve samisk progrock, og det er det som er så fint med DKS.

Selv om jeg hadde ønsket å snakke lenger med kulturkontakten om viktigheten av DKS, måtte jeg fortsette med forberedelsene til konserten.

Samisk musikk er mer enn joik

Ved scenen står en smilende mann med hendene fulle av kabler i kledd en grå hettegenser med logoen til Den kulturelle skolesekken i Akershus. Dette er Einar Thorbjørnsen som har produsert Amas.

Amas betyr fremmed på samisk, men produsenten Einar Thorbjørnsen er ikke fremmed til det samiske.
– Jeg er fra Bodø og har spilt med en del samiske artister. Jeg ville lage en produksjon som viser at den samiske musikken ikke bare er joik, men at den har plass til andre kulturuttrykk. Ved å blande forskjellige uttrykk som tradisjonelt sett ikke har vært mikset sammen før, oppstår noe nytt.

Hvordan ble produksjonen til?
– Det var lenge siden det hadde vært noen ute med en samisk musikkproduksjon hos oss, så da ringte jeg Marianne Pentha og spurte om hun hadde lyst til å være med. Jeg foreslo at vi kunne bruke Oskar på keys for han har vi brukt på våre kinaproduksjoner. Vi satte da sammen et band som hadde kjærlighet til progrock. Låtene til Oskar kler de samiske tekstene til Rawdna Carita Eira, så da hadde vi et supert utgangspunkt.

Hva er det du håper at produksjonen skal oppnå?
– Målet med produksjonen er å pirre elevenes nysgjerrighet. Kanskje noen av dem blir inspirert til å oppsøke samisk kultur andre plasser? Og kanskje noen av elevene blir gira på å starte band, sier Einar med et smil om munnen.

Vi er rundt dere

Lyset i taket slås av og elevene slippes inn. Hver klasse har fått sine rader og trinnlærerne følger elevene til plassene. Einar informerer elevene om at vi i Kulturtanken er på besøk, før han gir ordet til kulturvertene som presenterer bandet Amas.

– Da pappa var barn kom østlandske lærere opp til Kautokeino og skulle lære de norsk, derfor snakker pappa østlandsk, og derfor snakker også jeg østlandsk. Så vi samer kommer i alle former og kan være rundt dere uten at dere vet det, forteller vokalisten Marianne Pentha fra scenen på Stav skole.

Etter siste låt applauderer elevene og forlater aulaen for å spise lunsj. Dette er mitt que for å hilse på Marianne.
– Bures.
– Bures, svarer Marianne.
Vi bruker et par minutter på å plassere hverandre i den samiske slekstsammenhengen, og finner raskt ut at vi har slektninger til felles. Mulig er vi selv i slekt, men uten boka «Kautokeinoslekter» eller en ekspert på feltet, er det vanskelig å vite nøyaktig.

Marianne Pentha har i voksen alder lært seg samisk gjennom musikken, spesifikt gjennom bandet Ánnásuolo, som har vært på to turneer i Den kulturelle skolesekken Nordland. Erfaringen hennes som sanger favner bredt; musikaler, viser, jazz, blues, pop, rock, soul og elektronika. Hun har også vært fast korist for noen av landets største artister på plateinnspillinger og turné. Våren 2012 var hun deltaker på TV2-programmet “The Voice”.

Hvordan har det vært å arbeide med denne produksjonen?

– Lite var bestemt da vi begynte å jobbe med denne produksjonen, Einar hadde en visjon og et ønske om å vise at samisk musikk kan være så mye mer enn det tradisjonelle man ofte forbinder med samisk musikk. Også fortalte han om Oskar som hadde skrevet noen fantastiske låter, så startet det bare der. Det har utviklet seg sakte over tid, vi har holdt på med denne produksjonen siden januar 2018.

Har du en egen visjon?

– Jeg syns det er fantastisk å kunne blande stilarter, en stilart som jeg elsker, progrock, med en annen stilart som står hjertet mitt nært, som er det samiske språket. Å gjøre det i gjennom DKS er kjempe spennede og gøy. Det andre prosjektet, Ánnásuolu er mer jazz-pop-aktig, så dette er veldig annerledes fra det igjen. For meg er det kjempe gøy!

Hva håper du å oppnå med turneen?

– Det jeg syns er fint er at vi er i Akershus, hvor det kanskje ikke er så mye samisk kultur som barna får se, annet enn det de lærer på skolen. Husker da jeg selv gikk på skolen og lærte det stereotypiske om det samiske, at samer går i kofter og bor i gammer, så jeg syns det er fint å kunne vise at samer kommer i ulike former. Så blir det også veldig gøy å spille på selveste 6. februar!

To andre bandmedlemmer jeg fikk sjansen å snakke med, Henrik Hilmsersen og Oskar Holldorff, er ikke selv samiske, men ser viktigheten med å spille i en samisk progrock-produksjon.

– Håper at konserten åpner øynene og ørene til publikum, for ny type musikk som de kanskje ikke har hørt før, men også vise at et samisk uttrykk ikke trenger å være store padder og mystiske trommer, at det kan være en moderne og urban setting, sier Oskar Holldorff som har skrevet låtene Rawdna Carita Eira har oversatt.
– Så håper vi å røske litt i fordommene, folks satte måter å tenke på, og utfordre folks vante måter å tenke samisk musikk på, legger Henrik Hilmersen til.

Det etterlatte inntrykket?

En lærer på Stav skole tar meg med til kantina for å finne noen ungdommer som var på konserten. Jeg er interessert i å høre om de har et satt inntrykk av hva samisk musikk er, og om produsenten og utøvernes visjon har nådd frem.

Vi finner Nawa (15) og Aya (15) som går i 10.klasse, som begge innrømmer å ha et inntrykk av samisk musikk som kanskje mange andre i Norge også har.
– Jeg tenker at de joiker som i gamle dager, sier Aya.
– Joik, ja det ser også jeg for meg. Også har de på seg kofter, sier Nawa.
– Jeg ser ikke for meg at de har på seg kofte, legger Aya til.

Hva var det vi opplevde her i dag?
– Vi så en ny type musikk jeg ikke har sett før. Det var veldig veldig vakkert. Likte at vi ikke hørte det samme hele tiden, det var som to låter i en låt, men som passa sammen, sier Nawa om konsertopplevelsen.
– Jeg syns det var bra, med rytmen og måten vokalisten levde seg inn i det. Og språket, legger Aya til.

Har denne konsertopplevelsen forandret hva dere tenker om samisk musikk?
– Ja, sier begge jentene i kor.
– Jeg så på noe samisk som noe helt annet. Men nå som jeg så denne konserten, så følte jeg at samer er akkurat som oss, sier Nawa.
– Ja, samer er akkurat som oss, slutter Aya seg til.

Hør opptak fra konserten

Opptaket er fra konserten på Stav ungdomsskole 4. februar 2019 og mikset av Einar Thorbjørnsen.