En virtuell reise i Valkeapääs verden

For et fengslende sted, tenker du når du går over dørstokken til det sekskantede huset Lásságámmi, eller «Svaberggammen» på norsk. Når du har tatt av deg skoene, ser du rett inn i stua med koselige gyngestoler, men ikke minst blir du slått av utsikten til fjorden og fjellene på den andre siden. Store fjellformasjoner med snø på topper og i skar, renner ned til strendene med sand og gråsvart stein.

Naturen har en egen sjel

den snakker sitt eget språk
jeg hører det
lytter...

Fra Eanni, eannažan (Jorda, min mor)

Mannen, stedet og naturen

Det neste du ser, der du står på sokkelesten, er en murt peis som består av stein og skifer fra fjæra, og med en rype på toppen. Det ser ut som om rypa gjør et nikk til det malte bildet rett bak, der seks fugler ligger på vinden. De ser ned på et trearbeid der en same har en rein på stram line rundt hornet, og det er helt tydelig at de måler krefter.

Som besøkende i dette huset kan du kjenne det vare samspillet mellom menneske og natur direkte på kroppen, og samtidig får du noen nye innsikter i den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapääs liv og kunst. I kunstnerskapet hans beveger temaer, inspirasjon og uttrykksformer seg over i hverandre og danner en helhet på tvers av kunstarter. Lásságámmi uttrykker spennvidden i Valkeapääs kunstproduksjon og rommer denne særegne helheten som har oppstått mellom kunst, liv, samisk kulturarv og natur. Alle rommene i huset har sitt karakteristiske univers, eksempelvis finnes skulpturer som nærmest har blitt til hans egen familie, blant annet på soverommet. Det skaper en intens tilstedeværelse, og du blir nysgjerrig på hvem disse menneskene kan ha vært, hva de kan ha tenkt, og hva de kan ha vært opptatt av.

Huset Lásságámmi i Skibotn i Storfjord kommune var Valkeapääs bolig og atelier de siste årene han levde. Flere av hans kunstverk har blitt til her i Skibotn, både før og etter at huset ble bygd. Helt siden barndommen følte han seg nært knyttet til dette stedet, som var familiens sommerområde. Kanskje det var noe med fjord og hav som førte til det nære slektskapet, i tillegg til at morens slekt hadde sommerreinbeite litt lenger nord, ved Uløya i Troms. Etter hans død i 2001 ble Lásságámmi omgjort til kunstner- og forskerbolig, og er en viktig arena for å formidle hans kunstnerskap.

Multikunstner med bred appell

At Valkeapää var en multikunstner er ingen overdrivelse. Han fikk internasjonal anerkjennelse som komponist, joiker og billedkunstner, skrev poesi og drama, og bygde som nevnt skulpturer.

Ikke minst fornyet han den samiske joiketradisjonen. Han joiket på tradisjonelt vis også, men dette nye var at han kombinerte joik med moderne instrumenter og populærmusikk. At han blant annet samarbeidet med jazzutøvere, bidro til å skape interesse for joik som kultur- og musikkuttrykk blant større publikumsgrupper. Alle som er gamle nok til å ha opplevd åpningsseremonien under Lillehammer-OL vil huske hans legendariske joik.

Med stor kjærlighet og respekt tok han vare på og videreutviklet denne samiske kulturarven, noe som hadde stor betydning for det samiske folket i en tid da en ønsket å ta mer plass i det norske samfunnet. Det er ingen tilfeldighet at Valkeapää var en viktig bidragsyter i denne brytningstiden; allerede på 70-tallet hadde han vært initiativtager til at de samiske kunstnerne skulle organisere seg.

Respekten for folket, språket og kunstuttrykkene bidro til at han ble en slags talsperson for det samiske folk. Flere støttet hans overbevisning om at det skulle være helt naturlig at samer snakket samisk, og at joiken var noe samene ikke bare kunne vise frem, men også være stolte av. Betydningen av urfolks tradisjoner og verdensanskuelse var også noe han var opptatt av i en global sammenheng.

Digital teknologi bringer opplevelsen til klasserommet

I en kunstfaglig sammenheng ser en ofte at visse kunstverk er tett knyttet til et sted. Slik er det med Nikolai Astrups malerier av landskapene på Jølster, og Hans Børlis diktning fra tilværelsen i Eidskog. Landskapet eller hjemmet til en kunstner er en viktig inngang til å forstå et kunstnerskap og føle nærhet til de kunstneriske prosessene. Og slik er det også med Valkeapääs kunst. Veien kan imidlertid være lang fra klasserommet til Skibotn, og et fysisk besøk er ikke alltid mulig.

Stiftelsen Lásságámmi, Norges arktiske universitetsmuseum og Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken samarbeider derfor om å teste hvordan den digitale teknologien kan brukes til å formidle den sterke forbindelsen mellom sted og kunst i Valkeapääs kunstnerskap. Ambisjonen er å ta i bruk digital teknologi for å ta med elevene på en virtuell opplevelse. Vi tar i bruk 360-kamera for å dokumentere stedet, og virtual reality (VR) for å gi en omsluttende, fysisk erfaring i klasserommet. Samtidig vil det digitale formidlingsopplegget også tilgjengeliggjøres i en nettleser.

Her kan du selv utforske Lásságámmi i 360, med eller uten VR-briller

Målet er at noe av sanserikdommen og nærheten til naturen som omga kunstneren på Lásságámmi blir bragt inn i klasserommet, slik at elevene ser en større sammenheng i møtet med Valkeapääs dikt og øvrige kunstnerskap. Naturen går som en rød tråd mellom malerier, tegninger, bøker, dikt, essays, joiker og musikk.

Hører du livets lyder
elvebruset
suset fra vinden

Det er alt jeg vil si
det er alt

Fra Ruoktu váimmus (Vindens veier)

Elevmedvirkning gir viktig innsikt

Men hva synes elever om dette stedet? Hvordan kan kunstnerskapet oppfattes som relevant for dem? Digitale formidlingsstrategier er ingen tryllestav en kan vifte med for å øke barn og ungdoms interesse for kunst. Fordi bruken av digital teknologi i formidling i Den kulturelle skolesekken representerer noe nytt, er det særlig viktig at den blir testet grundig i forkant. Elevmedvirkning gir viktige innsikter om hva som appellerer, hva som kompliserer unødvendig og hva som er savnet.

Som del av utviklingssamarbeidet var prosjektleder Merete Ryen ved Norges arktiske universitetsmuseum, vertskap for en workshop der tre elever fra VGS fikk teste en prototype av opplevelsen. Med utgangspunkt i en 360-film av Lásságámmi ga elevene viktige tips til videreutvikling av den digitale opplevelsen. Spørsmålene var mange: Hva var Valkeapääs politiske ståsted? Hvordan jobbet han egentlig for å lage kunst? Hvem var han som menneske? Og hva er alle de små tingene han samlet på? Er det kunsten hans? Elevenes naturlige nysgjerrighet i møtet med Lásságámmi gir verdifulle innsikter når VR-opplevelsens interaktive elementer skal videreutvikles. Samtidig synliggjorde elevene helt sentrale dilemmaer for formidlingen, de ville gjerne vite mer om stedet og Valkeapää, men opplevde at det fort ble for mye tekstlig informasjon i prototypen de testet.

Lásságámmi i DKS

Med viktige innspill og forbedringer fra målgruppen i bagasjen, skal den digitale opplevelsen av Lásságámmi ferdigstilles og åpne en ny digital inngang til Nils-Aslak Valkeapääs multimediale kunstnerskap. Prosjektet skal bli en produksjon i DKS, og i begynnelsen av 2020 skal den testes i sin helhet på lokale skoler i Tromsø. Deretter blir det turné i Troms og Finnmark i løpet av vinteren, med Valkeappääs joik som tematisk inngang.

Norges arktiske universitetsmuseum skal i tillegg vie desemberutgaven av tidsskriftet Ottar til multikunstneren, og det blir liggende som et blaeksemplar på prosjektets nettside. Vi håper at dette er en formidlingsmodell som er inspirerende for andre aktører i og utenfor DKS, og at den kan tilpasses lokale forhold andre steder. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Les mer om stiftelsen Lásságámmi på www.lassagammi.no. Der finner du også en fullstendig presentasjon av kunstneren Nils-Aslak Valkeappää.

Artikkelen er skrevet av Charlotte Blanche Myrvold, avd. for FoU i Kulturtanken, og Bente Aster, fagansvarlig for kulturarv og samisk fokus i Kulturtanken.