Rimfrosten som brer seg utover landet

Historier som forandrer verden

Alexander Solhaug Rindestu, skuespiller og nestleder i kompaniet, skulle egentlig bli en morsom reklamemann, men etter et semester på BI fant han ut at det var feil retning for han å gå. Han begynte på skuespillerutdanninga ved Nord universitet i Verdal i 2006, hvor Kristine Myhre Tunheim var andre års student. De er begge fra Senja, og det var nettopp kjærligheten for Nord-Norge og distrikts-Norge som førte til Rimfrost Produksjoner, som har skap teater sammen siden 2006.

- Når vi skal lage en ny produksjon tar vi tak i et konkret tema som vi skulle ønske det fantes forestillinger om da vi var barn, sier skuespiller og kunstnerisk leder Kristine Myhre Tunheim.

- Det å lage kunst for barn er en politisk handling. Jeg vil være en positiv bidragsyter i samfunnsendringene, og jeg tror at hvis vi ønsker å forandre på noe, må vi starte med barna. Med forestillingen «Tobias og dagen det smalt» ønsker vi at kunnskapen om kjønnsmangfold blir en naturlig del av våre referanser, og da tror jeg vi må starte tidlig for å gjøre det til en naturlig del av språket og hvordan vi ser på verden, fortsetter Tunheim.

Det er mange som kaller Tobias for Cecilie. Nesten alle kaller han for det faktisk. Ikke engang mamma og pappa vet at Cecilie er Tobias. Og det er jo ikke så rart, for utenpå har han en jentekropp, men inni seg er han en gutt. Sammen med usynlige Konrad kan Tobias være seg selv; verdens beste dinosaursekspert! Bestevenninnen Pauline prøver å hjelpe, likevel føler Tobias det som da meteoren kolliderte i jorda og alle dinosaurene døde. Hva kommer til å skje hvis alle får vite hvem han egentlig er?

- fra “Tobias og dagen det smalt”

Den kulturelle skolesekken er enormt viktig!

Rimfrost Produksjoner har vært på turne med «Tobias og dagen det smalt» gjennom Den kulturelle skolesekken i Troms og Oppland, og vant Heddaprisen 2018 for beste barneforestilling.  Til våren skal de på DKS-turne i Nordland og Hordaland, mens Troms og Finnmark får åpne forestillinger gjennom Hålogaland teater.

Hva er det dere liker med Den kulturelle skolesekken?

- Først vil jeg nevne “elever som arrangører”, skyter Rindestu inn. - Det er noe helt spesielt å komme til en skole hvor elevene tar oss imot, har sørget for det meste, og man føler seg så godt ivaretatt. Det er ikke det at det er så fryktelig viktig, men det er bare veldig fint. Det viser at skolene har en rutine for å ta i mot utøvere, og det er ganske mange skoler i Norge som har det slik, og de fortjener skryt for den jobben de gjør.

- Når man bruker så mye penger på å produsere en forestilling er det et ønske om at forestillingen skal få et langt liv, og gjennom DKS er det mulig, og nå bredt utover i landet. På den måten kommer pengene vi har brukt på å utvikle forestillingen flere til gode og flere barn får glede av forestillingen, sier Tunheim.

Rindestu påpeker at alle har ikke råd til å se forestillinger på regionteatrene, men gjennom DKS får alle den muligheten.
- Det er en grunnverdi i Rimfrost Produksjoner at alle skal få retten til å oppleve scenekunst, uansett om du bor innerst i en fjord, eller på et lite sted de færreste knapt kan navnet på, så skal du ha like rett til kunsten! Når man da møter to elever ytterst på en øy som likte forestillingen, så skjønner man hvor viktig DKS er for Norge, sier Rindestu engasjert.

Den kulturelle skulesekken skal femne om alle elevar i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa, uavhengig av kva skule dei går på og kva økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn dei har.

— Prinsipp for ordninga Den kultutrelle skolesekken

Det mest fantastiske publikum

Alexander Rindestu og Kristine Myhre Tunheim er enige om at det mest fantastiske publikummet å spille for er et barnepublikum. De er lekne og åpne, og blir med inn i fantasiens verden og tilstanden hvor alt er mulig. De tør håpe og tenke positivt, og er dønn ærlige.

- Du kan ikke gjøre en halvveis jobb, for det merker de – og tar deg på det. Er du kjedelig, får du vite det. Barn som publikum er lekne og åpne ja, men de setter også veldig høye krav til deg som utøver og gjør jobben din utfordrende, legger Rindestu til.

- De er ikke høflige som et voksent publikum, som applauderer og kanskje går ut og snakker drit om forestillingen etterpå. Barna gir deg spontane og ærlige reaksjoner, og det er helt fantastisk, sier Tunheim.

Skuespillerne bryter ut i latter. De tenker tilbake til en skoleforestilling av «Tobias og dagen det smalt» hvor en fra publikum kommenterte. - Åh, der kommer det enda en feit en!

- Jeg holdt på å le meg i hjel bak scenen, ler Rindestu!

- Det er den hardeste spontane reaksjonen vi har fått, ellers har det vært positivt, legger Tunheim til.

- Etter en skoleforestilling kommer et barn bort til Jonas Delerud som spiller Tobias, og sier at han også er som Tobias. Også gikk han bare. Det var ikke mer enn det, men det var et viktig og fint øyeblikk der vedkommende så seg selv i Tobias, og følte han kunne være åpen med oss om det. Dette er nettopp grunnen til at vi holder på med det vi gjør. De møtene hvor vi treffer barna og får vite at vi har vist dem en forestilling som har tatt dem på alvor, sier Rindestu og understreker nok en gang viktigheten med DKS.

Møter med barna

Når de turnerte med produksjonen «Morten 11 år», som handler om en gutt som er dødssyk, hadde de tilbudet om å bli igjen etter forestillingen for å snakke med barna om døden. Men de færreste skolene valgte det tilbudet, derfor prioriterer Rimfrost Produksjoner å lage lærerveiledere og inspirasjonshefter med samtale, lek og spill rundt tematikkene i forestillingene.

- Vi er ikke der med barna i hverdagen, så det kan ikke være vi som skal ta den oppfølgingen. Det er opp til lærerne, foresatte og de andre i apparatet rundt barna og ta de samtalene. Men vi ønsker å være starten på de samtalene og tankene som kommer i etterkant. Derfor er det viktig for oss å lage gode lærerveiledninger og inspirasjonshefter, avslutter Tunheim.